Regnbuemor!

[estragon]

Hei, håper det er greit at jeg tar kontakt med deg på denne måten. Fant deg ikke på Gaysir.

 

Vi bor straks i samme kommune som dere og venter barn i slutten av november. Tenkte at dere kanskje har noen tips til oss om hvem vi bør kontakte, og evt ikke kontakte ifbm stebarnsadopsjonsprosessen. Vil jo gjerne få dette litt kjapt ut av verden.

[Regnbuemor til 2]

Hei. Så morro og bli "ropt" på!

 

Beklager at det tok så langt tid å svare. Jeg ville vente til det var litt rolig rundt meg, men det er ofte langt mellom de øyeblikkene:)

 

Jeg har tatt bort profilen min på Gaysir fordi jeg klarte ikke følge opp, desverre.

 

Skal vi se, ang adopsjon. Jeg bruker og si jeg bor i nabokommunen fordi den er større, og vi har postnummer dit. Men jeg bor egentlig i en mindre nabokommune. Vet ikke om du er komfortabel med at jeg navngir kommunen her, så jeg kan ta det på PM, eller nevne det senere. Vi opplevde at vår sak gikk ganske fort, da vi endelig fikk sendt alle papirer. Vi startet hele prosessen med en mail til BUFetat, og fikk en sjekkliste av de med hva som måtte med i søknaden. SÅ ble søknaden vår sendt fra BUFetat til behandlende kommune. De sendte den feil, til den større nabokommunen (pga postnummeret), og der ble den liggende i noen uker før den ble vidresendt til "vår" kommune. Vi har ikke ringt og "maset" på noen etter at søknaden ble sendt, men vi ringte både BUFetat og det lokale barnevernet da vi sendte søknaden, bare for å gjøre de oppmerksomme på at det nå ville komme en søknad på stebarnsadopsjon.

 

Da "vår" kommune fikk søknaden, kontaktet de oss innen en uke eller to, og hjemmebesøk ble unnagjort på en uke (de insisterte på to hjemmebesøk). Etatens utsendte, eller utskremte, var en meget hyggelig ung dame, som syntes det var heeeelt fjernt og skulle komme hjem til oss på denne måten. Hun stilte noen standard spørsmål, og det var det. Etter at hun var hos oss, tok det i overkant av en uke, før søknaden var innvilget.

 

Ryktene skal ha det til at de er litt tregere, og mer grinete i den litt større nabokommunen. Men her på "bygda" har dere ingeting og frykte i alle fall. Veien er tråkket opp, de vet prosedyrene, og er veldig hyggelige!

 

Dette her ble inmari rotete, og laaaangt. Bare spørr igjen om det er noe, så skal jeg prøve og svare så godt jeg kan.

 

Lykke til med familieforøkelse, og flytting!