JIPPI jeg er så glad idag gjett hva samboer sa da han kom hjem fra jobb

[Kasandra 1pp etter MA]

At det var noe han hadde tenkt på en stund og han ønsket et barn til

for 4 uker hadde dette vært helt utelukkende for da var han ikke til å rikke,trodde ikke jeg hørte riktig ble så gla at tårer og snørr rant

Så nå gleder jeg meg til å være prøver igjen og bli gravid med nr 4

 

[Anonym bruker]

Morro, venter på en slik beskjed jeg også, igjen.

Men har ventet i åtte år nå, vel vi snakket om å kanskje prøve til sommerferien altså nå i juli. han snakket om en til i februar i år. Men gleden varte akkurat 1 en uke til begynnelsen av mars, da han fortalte det til ungene hva vi hadde planer om , de ble ikke positivt glade. Så sånn gikk det. Ikke noe baby pga.den mellomste var veldig negativ til dette.

Og etter det så har kranglene ikke hatt noen ende, og enda flere grunner til at det kanskje ikke blir flere heller, er bare veldig lei meg for tiden, gråter når ingen hører meg.

Men, men må se det positive da, for jeg er ennå ung 35 år.

Ble litt mye, men det hjelper meg å skrive ned dette.

 

Jeg Ønsker

Dere all lykke til med familieforøkelsen.

Spennende tid Dere har i vente

[Anonym bruker]

Tusen takk for det

 

Jeg trodde bestemt at jeg var ferdig etter tredjemann men så kom ikke den forbaska mensen min når den skulle etter ferien,den var 2 uker forsinket tok 2 tester men begge var negative og så kom mensen til syvende og sist og da ble jeg så trist,visste det var uaktuelt og begynne og mase etter en 4 baby nå,men tanken på og få en til fikk jeg ikke ut av hue så jeg begynte forsiktig å mase på han og som jeg tenkte han har jo selv siden ifjor snakket om en til og spøket med det

Vi har ikke sagt noe til barna de er nå 6 1/2 ,3 1/2 og 1 år og kommer heller ikke til å gjøre det.

Hvor gamle er dine barn? må legge til at jeg er 28år fikk mitt første da leg var 21,det var jo litt dumt at din mann fortalte om planene deres til ungene det er ikke barna som avgjør hvor mangen søsken d skal få men de tenker på en helt annen måte og for dem blir det da enda en og dele oppmerksomhet på grrr de tenker på den som en konkurent

Håper det ordner seg for deg også,krysser fingrene for deg,det som fikk min på gli var at jeg snakket om nr 4 som den var en del av familien allerede jeg kalte den huleboeren som ønsket så inderlig å få flytte inn i varmen for den frøs så veldig min sambo sa han skulle tenke på det og jeg spurte etterhvert hvordan saken lå ann og da sa han at den var under behandling og jeg måtte vente he he dette høres sikkert fryktelig barnsligt ut men det funka for oss,nå gleder vi oss begge .

Ønsker deg lykke til ikke gi opp håpet

[Kasandra 1pp etter MA]

Trykket anonym jeg visst det ble feil hilsen HI

[Anonym bruker]

Hei igjen.

Mine barn er 12-14 og 17 år.

 

 

[Anonym bruker]

Glemte meg jeg er 37 år. Fikk første som 20 åring.

[Anonym bruker]

Hvem f....gidder å planlegge barn som 37åring??? Og spesiellt når man har barn fra før?? Mener ikke å være frekk (selv om det virker sånn;)) men har aldri helt forstått det der...

[litenogtjukk]

Legger ut noen jeg selv har lagt ut, det forklarer litt mer..

 

 

 

Er det noen her på 35 år og oppover

00:40 28.02.2008

som skal ha små eller planlegger små og som også har store barn.

Har selv 3 barn i alderen 12-16 år.Og vi snakker om en liten en til, åååååå som jeg gleder meg.

Har nå hatt lyst på en til i ca. 8 år, eller siden den minste var 4 år.

Men jeg tør ikke glede meg for tidlig, begynner jo å dra på åra.

¤Pocahontas¤71

 

 

Sv: Er det noen her på 35 år og oppover

18:05 28.02.2008

Takk for svar alle sammen, må nok si at det er med noe uro i magen for det føles som om det er noe helt nytt, selv om jeg har vært igjennom det samme 3 ganger før. Men det blir litt spennende for jeg føler meg endel roligere nå. Og økonomien er noe helt annet. Så nå er det bare å vente i spenning på at det blir en spire.

¤Pocahontas¤71

 

Hei, på tide å gi en liten tilbake melding på hvordan det er gått med planleggingen av baby, planen var at vi skulle se det an til sommerferien og eventuelt sette igang da. Men jeg levde på den rosa sky i akkurat en uke, da mannen min fant ut at hadde lyst til å dele den gledelige nyheten med ungene på 12 år-14 år og 17 år. Der den yngste og eldste var relativt positve men den mellomste var så lite fornøyd at vi ser oss nødt til å legge min drøm på is enn så lenge. Er det slik at dere snakker med barna om den slags, må jo si det at vi har alltid hatt en åpen tone med de hele livet da..

Vil veldig gjerne høre hva andre sier til dette. Må si at jeg er 36 år

¤Pocahontas¤71

 

 

det ble litt mye, men..

[litenogtjukk]

Sv: Er det noen her på 35 år og oppover

23:39 25.06.2008

Hei. Tenkte det var på tide med en oppdatering innen baby planleggingen, det blir ikke noe baby allikevel, hadde ventet i 7 år på at han skulle si at han ønsket seg en liten en til. Det sa han at han ønsket seg den 27.02.08.

Men siden han sa det til barna våre den 7 mars tror jeg det var, så har det bare gått en vei med forholdet vårt og det var rett vest. Så her i gården blir det ingen baby, litt fortvilet er jeg, men vi må komme i orden med forholdet igjen, det var veldig nær skilsmisse her på lørdag, mannen min hadde ringt og fått time til rådgivning og for og få greie på hva han har av midler til å klare seg, når jeg er ute. Nå har han avbestilt den timen, men vi må bruke lang tid til å stable forholdet vårt på rett kjøl igjen.

¤Pocahontas¤71

 

 

Dette er alt jeg har skrevet med tanke på hva som har skjedd i dette året..

[litenogtjukk]

Hvorfor jeg har hatt lyst til å få et barn til, er vel at jeg tok en abort for 8 år siden, og det har vært en forferdelig tid etter det, har hatt mye skylfølelse over dette, selv om jeg av hele mitt hjerte kunne tatt i mot et nytt lite liv for åtte år siden, men det var noen som var mye sterkere i ønsket om abort enn meg. Og for å unngå helvete, så tok jeg det bort, men etter det er det blitt ganske vanskelig.

[litenogtjukk]

jøsses, er det noen sure mugger her så seint. Fysj, gå og legge seg nå.

[Baby-bea]

Kjære, lille deg! Jeg ble så sinna å fortvilet på dine vegne når jeg leste meg gjennom innleggene dine! Bare tanken på å bli presset til abort! For selv om du sier at du gjorde det for husfreden sin del var det et tungt press bak (jeg leser mellom linjene...) Man er to om å lage en baby, så han vet hva konsekvensen av å hoppe til køys kan bli! Men jeg mener det er ALLTID kvinnen som må få bestemme. Det er HUN som skal bære frem og det er HUN som får den største belastningen etterpå! Å hvis hun føler det som en glede skal hun få lov å bære frem - uten sure miner fra barnefar og/eller omgivelsene.

 

Men jeg er enig med deg i at dere bør være to som ønsker et nytt barn når det planlegges. Men jeg synes ikke det er helt rett at barna skal få være med å bestemme. Husk at når man er 14år skal ikke foreldre ha et sex-liv.. ÆSJ!! Å en baby er jo et synlig bevis på at det er et sex-liv.... ;-) Jeg ler litt, men jeg husker da meg selv i den alderen - selv om jeg blir 34 år nå i august. Å jeg har 5 barn fra før, har gjort en refertillisering og venter nå nr 6 med min nye mann. Tro meg, er nok mange som har en mening om det også.... Min eldste er 12. Han syns det er ok med en baby til :-)

 

Men du skal vite at jeg tenker på deg! Rådet mitt til deg er å gå helt inn i deg selv. Kjenn på hva du virkelig vil med forholdet ditt. Ikke gå på akkord med deg selv, for det gjør at du utsletter deg over tid. Og hvilket liv får du da? Vær egoist! Hvis du kjenner at du er glad i han og ønsker å fortsette forholdet så gjør ditt beste. Fortell han hva du føler og hva du syns skal til om dere skal berge forholdet. Gi og ta, men ikke press. Er han ikke villig til å møte deg på veien bør du kanskje ta et oppgjør med deg selv og kjenne på hvor grensen din er. Han må ikke få lov å presse deg han heller...

 

Lykke til :-)

 

Klem fra Bea

[Baby-bea]

Vi gjør forskjellige valg i livet - og jeg syns vi skal respektere hverandres valg og ikke komme med surmagede kommentarer som dette. Skjønner jo at du er ung og ikke har så mye livserfaring ennå.... Men ha i bakhodet når du svarer på innlegg og kommer med meninger - at her inne er det mange forskjellige med mange forskjellige valg. Men EN ting har vi til felles. Vi er hormonelle og blir mye lettere såret......

[litenogtjukk]

Takk for oppmuntrede ord. Skal tenke igjennom ting og tang, er glad i mannen min, men det har vært tøffe tider. Takk for fine ord. Ønsker Deg lykke til med deres 6 baby. Spennende, misunner Dere stort.

 

Klem fra