Tilvenning til barnehage

[Lollipop]

Ja nå har vi altså startet med tilvenning til barnehagen. Er det andre som er så tidlig ute? Hva er deres erfaringer?

 

Småtten er 10 måneder nå, synes det er alt for tidlig. Heldigvis har vi fått plass i en liten barnehage, bare 13 plasser. Likevel synes jeg støynivået er overveldende, blir en stor overgang for småen som er førstefødte og vant til rolige dager hjemme. Forrige dag på barnehagen var det samlingsstund med musikk på CD spiller, og hvert barn fikk et instrument og skulle spille med. Trenger jeg si mer.... Jeg satt og tenkte i mitt stille sinn at med et slikt aktivitets- og lydnivå er det ikke rart at ADHD spirer som ugress.

 

Har bare vært i barnehagen to dager (og har 50 prosent plass) og har ikke latt han være der alene enda. Den tørnen er det pappa som skal ta i morgen. Da skal han gå ut av rommet littegranne. Kjenner jeg blir litt trist- ganske idiotisk - men jeg tenker nesten at jeg gir slipp på bebisen min. Nå starter han sitt eget liv. Men alle sier jo at det er værst for mamma, så det går seg vel til.

 

Håpet er å få 100 prosent plass så snart som mulig, så kryss fingerene for oss alle sammen

[mamma til 2 og lille frøet..]

Jenta mi er begynt med tilvenning, men skal ikke begynne før 1 oktober. Så vi har god tid å bli kjent med barnehagen..

 

Jeg er veldig fornøyd med barnehagen. På hennes avdeling er det 8 barn fra 1-2 år. Jenta mi sitter å følger med å¨de andre og stor koser seg..

 

Men gruer meg til den dagen jeg skal gå fra henne.. men er en stund til enda...

 

Vi har fått plass 4 dager i uken.. Syns det er litt mye, men har ikke råd til annet..

[Sunshine2222]

I morra er det full dag for Stina....og mammas første dag på jobben. Vi har fått full plass og det er ikke så ille, siden jeg om ikke så lenge skal ut i permisjon igjen :-)

 

Stina ELSKET barnehagen!!! Det var ikke snakk om å se på oss engang, armer og ben gikk, og det var rett inn i leken! Spising med de andre gikk flott, sovingen gikk flott og uteleken i sandkassen gikk flott. Til å være 10 måneder syns jeg også det er tidlig, og det var litt sårt å gå, jeg må innrømme det! Men alikevel ser jeg jo at hun nikoser seg med aktivitetsnivået, det er høyt på henne, og jeg klarer ikke helt å følge det opp.... Jeg får bare håpe at jeg ikke blir forferdelig lei meg i morra... :-)

[Skurvelurven]

Det var godt å høre Sunshine2222. Jeg bor alene med jenta mi, og permisjonen min er ferdig 1. september. Da skal hun starte i barnehagen (10 mnd og 1 uke gammel), og jeg har brukt mye tid på å lure på åssen det skal gå. Mest av alt fordi jeg mistrivdes fryktelig i barnehagen selv som barn. Jeg var i barnehagen annenhver uke, og hjemme sammen med mamma den andre uka. Ukene i barnehagen var preget av usikkerhet, fordi jeg aldri kom ordentlig inn i rutinene der. Når jeg endelig begynte å få kontakt med noen av de andre barna, var det en uke hjemme igjen. Dette skapte en så stor usikkerhet hos meg, at jeg gråt i en time hver gang mamma gikk noe sted til jeg var 7 år (ja selv etter at jeg begynte på skolen). I ettertid ser jo både jeg og mamma at det beste hadde vært hvis jeg hadde vært i barnehagen hele tiden. Alikevel sitter den vonde, utrygge følelsen i meg, og jeg er selvfølgelig redd for at jenta mi skal føle det på samme måte. Foreløpig har det gått veldig bra å gå fra henne, hun har vært hele dager hos farmor&farfar, tante og pappa uten at hun har grått når jeg har gått.

Mest sannsynlig vil det nok bli jeg som får det verst:) Jeg ser jo at hun allerede har stort utbytte av å leke med/være sammen med andre barn, og at hun kjeder seg halvt ihjel hvis vi går en hel dag hjemme uten å finne på noe. Sjefen har sagt at jeg kan jobbe hjemmefra så mye jeg vil den første tiden, så jeg har god tid på innkjøringa. Spennende blir det uansett...

[Sunshine2222]

Huff! Da skjønner jeg godt at følelsene ligger litt utenpå magen din :-) Lykke til, jeg krysser fingrene for at alt går bra :-) Snill sjef du har, benytt deg av å være litt hjemme!!! Klem