skriking versus vugging ved innsovning..

[vimsa;)]

i frykt for å erte på meg noen med dette innlegget...

 

jeg har en jente på sju mnd som ha veldig probl med å finne søvnen, hun må bæres eller vugges i søvn uansett på dagtid, virker som hun forbinder mamma kontakt med det å sovne. på kvelden sovner hun i egen seng, men da hvis jeg holder på henne.

 

På dagen våkner hun etter en halv t og ill skriker fordi mamma er borte antakeligvis. vi har jobbet masse for å få til denne søvnen, men hun vil bare ikke sove!! jeg er egentlig sterk motstander av at hun skal måtte gråte, får vondt inni meg når hun gråter. og hun blir derfor bært til hun sovner. det skal sies at vi har prøvd å trappe ned og innføre rutiner før søvnen på dagen og, men hun skriker nesten like mye uansett, utenom hvis hun får lov til å sovne på meg.. gjerne i bæresjal..

 

 

grunnen til at jeg skriver dette innlegget er fordi jeg begynner å lure på om jeg gjør henne en bjørne tjeneste med all denne bæringa..

hun er jo så trøtt stakar, men sover bare korte dupper av gangen.. kanskje det hadde blitt bedre hvis hun lærte å forbinde vogn eller seng med søvn og ikke meg.. hun våkner selv om jeg prøver å bære et par t og, er jo måte på hvor lenge det er behagelig å sove i sjalet kanskje..

 

vi har undersøkt henne hos flere leger, så det er ikke noe galt med henne som kan forårsake sove problemene.

 

men tibake til tema.. Er det for mammas del man absolutt ikke skal la babyen skrike eller er det for babyen sin? jeg tenker da ikke på skrik i form av skrikekur men at jeg sitter hos henne til hun sovner. ja, hun skriker selv om jeg sitter der. tar jeg henne opp blir hun svært så lykkelig.. ..

 

jeg er veldig i tvil om hva jeg mener om dette tema og vet det er mange meninger rundt det. kanskje noen vil dele noen tanker med meg?

 

 

 

 

 

 

[Gjest]

Jeg har lest flere steder at det er ok å la barna gråte så lenge man sitter ved siden av dem og evt holder dem i honda.

 

Men er enig med deg, jeg får også vondt langt inni mammahjertet av mye gråting og orker det rett og slett ikke....jeg føler at det ikke er bra, selvom jeg sitter der....Men om det gjør noe, det vet jeg faktisk ikke..Så inntil videre blir lille frøkna, 4,5mnd, her busset i søvn:-)

[2hærligegutter]

Høres ut for meg at hun er veldig godt vant, ville tro at du kansje må ta en form for avvenning på henne

[2 hjertegull :)]

Hehe, med fare for å erte på deg noen ja Du har vel sikkert lest Ferber trådene da, regner jeg med? Mye engasjement ute å går blandt mødre

 

Jeg tror ikke barn tar skade av å gråte sammen med mor eller far eller annen omsorgsperson.. Men å la barnet ligge å gråte alene er det jeg personlig er imot.. Hun vil nok sikkert bli frustrert hvis du sitter der og ikke tar henne opp om det er det hun er vant med..?

 

Har ikke egentlig noe råd å komme med, men kan jo fortelle hvordan vi har det.

 

Etter ferien har vi hatt litt problemer med leggingen her i huset. Mia hadde perfekte søvnrutiner før vi dro.. La henne bare i sengen sin etter puppingen og så sovnet hun der.. Første dagen hjemme etter ferien var rett og slett ett helvette.. Jeg måtte på legevakten pga brystbetennelse, og hun hadde hatt en skikkelig skrike tokt her hjemme med far. Han hadde da ligget sammen med henne i vår seng, men ingenting nyttet..

De siste dagene har hun sovnet greit, men våkner etter et par timer og skriker.. Da har jeg stått over senga og lagt ansiktet mitt inntil hennes, til hun sovner igjen. I går holdt det å bare holde henne i handa når hun våknet, så jeg tror vi sakte men sikkert kommer inn i de gamle rutinene.. Hun er forresten snart 6 mnd.

[Aibell]

(Jeg skal skrive søvn innlegg uten å være sarkistisk, ekkel og bedrevitende selv om jeg egentlig har pålagt meg selv søvndiskusjonspause)

 

Jeg mener at det er for babyens del at man ikke lar babyen skrike alene. Fordi det finnes forskning som tyder på at det å skrike alene ikke er bra for babyen.

 

Teorien går på at det finnes (svært forenklet dette her altså) tre forskjellig genkombinasjoner for angst og depresjoner. En hvor barnet ikke har medfødt anlegg for ansgt og depresjoner (si AA bare for å illustrere), en hvor man har delvis anlegg (AB) og en hvor man er svært sårbar (BB). Et barn med AA kan du behandle "rimelig røft" og det skal mye til før dette barnet blir psykisk sykt som voksen, en gråtekur på et slikt barn vil mest sannsynlig ha lite/null utslag på psyken. Et barn som har AB vil under noen forhold ha større sjangs for å bli syk, denne gruppen KAN ta skade av en gråtekur. Mens de som har BB ikke tåler annet enn optimal behandling. Man tror at BB barn som vokser opp i voldelig (ekstrem varianten) hjem er de som senere blir psykopater og seriemordere.

 

Problemet da er jo at du aner jo ikke hvilken genkombinasjon barnet ditt har.

 

Så har du tilknytningsaspektet. Barnet kan i verste fall etter en skrikekur miste tilliten til deg som omsorgsperson.

 

Min mening er ergo som følger;

 

Jeg vil ikke gamble med min datters psykiske helse, derfor avstår jeg fra å la henne gråte alene. Å gråte sammen med noen er noe helt annet.

 

My two cents

[vimsa;)]

skrike alene er jeg helt enig i faktisk, men problemstillingen min er hvordan lære tulla til å sove uten direkte kontakt med meg, dette for at hun skal sove bedre. tror bestemt at hun leter etter meg når hun våkner i disse søvn fasene, og istedet for å finne søvnen igjen våkner hun opp for å komme til mamma. kommer hun til mamma så våkner hun da også for da begynner hun å ville leke.. har mang en gang sittet inne hos henne og holdt en hånd på henne for å unngå at hun våkner. men sjelden det funker og. og det må vel være et poeng å kunne finne roen litt selv også. for hennes skyld mener jeg..

 

så for å understreke det så er ikke spørsmålet om jeg skal gå fra henne men heller sitte på en stol ved siden av uten direkte kontakt..

skjønner ikke helt hvorfor det skal være så vanskelig å diskutere dette uten å komme inn på ferbers metode, er så absolutt ikke den jeg snakker om..

 

 

men saken er jo den at hun blir så illsint selv da

 

så sier mange at at de lar barnet sitt sutre litt og illskriker de så tar de de opp , for skrike skal de ikke..

men jeg har nok fått en liten jente med et veldig temperament.. både på godt og vondt. hun er så veldig av alt, både glede og sinne!!

for det er liten vei mellom en blid jente og en skikkelig forbanna en..

 

så hva skal en gjøre. la henne bli ill sint og sovne i sinne? synes det er så forferdelig det og.. prøvde nå i kveld å sitte ved siden av og ta på henne bare en kort stund av gangen med 2 min intervaller, men hun lå i bue til slutt..

når jeg til slutt, etter 10 min.. la handen på panna hennes sovna hun ganske fort..

 

uff dette ble langt, takk for tilbake meldinger fra dere alle.. håper på flere svar

 

 

[*Smiley*]

Hei.Vi bysset mini frem til han var 7-8 mnd.Da trengte han det ikke mer rett og slett.Måtte ikke avennes eller noe.Nå legger han seg og pludrer en liten stund og så sovner han.Jeg har aldri latt han ligge å gråte , ser ikke poenget med det.Og får for vondt inni meg.

Ikke sikkert det går over av seg selv med dere , men det funker kansje med en flaske i senga?Det ga vi mini lenge .Han har heller ikke blitt avhengig av det heller.Nå trenger han det ikke mer.Er 11 mnd.

Håper det ordner seg:)

[*Smiley*]

En ting til.Vi bærte han ikke , men bysset han i sengen.Klappet veeldig løst på rompa sånn at han vugget.Han elsket det .

Så han forbandt jo sengen med søvn;)

[~Roskva~]

Hei

 

Min lille jente er 7 1/2 måned nå, og vi har litt av de samme problemene som dere, selv om det ikke er så ekstremt :-)

 

Om dagen sovner hun fint i vogna si, av og til må vi vugge vogna til hun sovner, andre ganger sovner hun av seg selv. Om natten sovner hun igjen bare hun får smokken (evt. litt pupp en gang om natten). Problemet vårt er egentlig når hun skal legge seg for natten. Hun er så ustadig.

 

Noen ganger roer hun seg ned ved kveldspuppen og er bare å putte rett i seng. Andre ganger må hun bæres lenge for å finne roen. Og ofte våkner hun igjen en halv til en time etter at hun har sovnet, og så må vi ta hele runden på nytt.

 

Etter en lang periode med klare rutiner hjemme, blir det stadig lettere. Så snart vi har vært bortreist en helg, eller hun har vært litt syk (som nå i helgen) er alt bare kaos igjen. Men vi kan jo ikke bare holde oss hjemme hele tiden, heller. Hun må jo venne seg til at det er greit å dra på besøk...

 

Én gang har jeg blitt så irritert over de stadige oppvåkningene hennes at jeg har nektet å ta henne opp. Hun fikk bare gråte, mens jeg satt ved siden av og holdt henne i hånda. Til slutt sovnet hunn, helt utkjørt av all vrælinga... Kvelden etter sovnet hun som en drøm. Men jeg vet jo ikke om det var fordi jeg hadde vært streng, eller om det bare var en helt vanlig variasjon...

 

Jeg har vel ikke noe konkret råd å gi deg. Jeg tror ikke barna har vondt av å gråte seg i søvn mens Mamma eller Pappa sitter ved sien av og trøster og passer på. Spørsmålet er vel heller om Mamma og Pappa gidder, når de vet at de kan få en slutt på vrælinga ved å ta ungen opp og bysse litt...

 

Men jeg tror det kan være lurt både for deg og for jenta di å hjelpe henne til å finne andre innsovningsrutiner enn å bæres i søvn av Mamma. Men det kan jo være en idé å gjøre det gradvis og "snilt", for eksempel ved at du begynner med å holde henne i fanget til hun sovner, og så kan hun sovne på en pute på fanget ditt, og så i senga mens du koser med henne, og så mens du holder i hånda etc etc.

 

Lykke til, da :-)

[vimsa;)]

godt å høre at behovet blir borte av seg selv for noen. takk for alle tips:) har kjøpt sånne rockeknotter til sengen hennes og de fungerer hvis vi bare tar på henne samtidig.. hm hun sovner i sengen sin om kvelden men på dagen så er det bare i sjalet. trodde det var vanligst og sovne lettere på dagtid men ikke her i gården..vanskelig å si hvorfor

 

kanskje fordi det er mørkt og lite og ville opp til på kvelden. så fristende å skru av det lyset på dagen og, men redd for å ødlegge for natten..

 

vil nevne det at vi har hatt kontakt med karin naphaug ( søvnterapeut) men hun sier bare at skrike det må de for å sovne.. synes vi fikk svært lite ut av de pengene.. lest the no cry sleep solution også, mange gode tips der, men ikke fått det til alikevel nei..

[Aibell]

Beklager min feiltolkning av hovedinnlegget.

[Gjest]

Det finnes mye forskning som viser at ferbermetoden kan være skadelig for barnet, men finnes det forskning som viser at når barnet gråter med mor/far/omsorgsperson ved siden av seg ikke er skadelig? og holder det å sitte ved siden av, eller må/burde man holde på barnet, feks i handa??

[vimsa;)]

så fint at så mange har tid til å svare meg. setter jeg veldig pris på

 

takk for tips også, skal ta de med meg i morgen når vi jobber med saken her..

 

synes også som det beskrives over her at dette med søvn kan være så veldig varierende.. vanskelig å si hva det kommer av synes jeg..

 

hadde vært ok ja om noen hadde forsket på hva som er trygg framgangsmetode i forhold til søvn og skrik ja. hvor går grensa i forhold til utrygghet feks.. men tror at mye er sinne her.. for hun er så veldig klar på hva hun vil denne jenta.. kanke skjønne hvordan det kan være utrygt med mamma ved siden av, selv uten berøring. men så er det jo mange som sier at de har opplevd at barnet blir forvirra når mamma sitter ved siden av men ikke svarer på gråten .. IKKE LETT DETTA!

har noen noen fag linker ang dette så del de gjerne de også

 

utrolig hvor opptatt en gang bli av søvn når det ikke funker..

[Aibell]

Det jeg har lest sier at trøst virker beskyttende. Problemet med gråting er at hjernen får en overdose kortisol (stresshormoner). Når barnet gråter med mamma ved siden av vil ikke barnet skille ut de samme mengdene med kortisol.

 

Når man gjorde et eksperiment på rotter (man kan ikke forske direkte på spedbarn selvfølgelig) så så man at rottebarna som ikke ble forlatt ble normal selv om de ble utsatt for stress. Der hvor rottemoren (eller en annen omsorgsfull rotte) trøstet var det ingen forandring i hjernen, der hvor rottebarna var alene så de betydelig endringer i hjernen og på adferden når de ble voksne.

 

Nå er jo ikke vi rotter men det gir jo en indikasjon.