Noen som har/har hatt fødselsdepresjon?

[mars-2008]

Var med terapeut i dag og fikk diagnosen fødselsdepresjon. Har vert såååå langt nede noen mnd. Så i dag begynte endelig behandlingen. Noen som har noen gode råd til meg?

Hva gjorde du for å bli kvitt den?

Hvor lenge varte den?

Måtte du gå på medisiner?

 

Trenger noen oppløftende ord:)

[lille_Harepus]

Skal sende deg en melding vet litt om hvordan du har det.

[mars-2008]

hvor går jeg inn og leser den?

[lille_Harepus]

Så plutselig at du ikke hadde noe profil så da kan jeg jo ikke gjøre det kan svare deg her da!

 

Jeg fikk diagnosen Post Traumatisk stresslidelse etter fødselen, Hadde en veldig tøff fødsel som endte i et katastrofesnitt. Både meg og den lille holdt på å stryke med. Dette er noe jeg har slitt med i ettertid, det er ikke helt det samme men jeg føler alikevell jeg kan svare deg.

 

Det viktigste du kan gjøre er å søke hjelp, så tidlig som mulig. Og det ser jeg jo at du har gjort. Det hjalp veldig for meg å kommme å snakke med en psykolog som kunne forklare meg at det jeg gikk igjenom var helt normalt. Det er veldig mange som opplever fødsels deprisjon i en eller annen grad, men veldig få som snakker om det. Det hjalp også for min del å ha med sambo et par ganger til terapauten sånn at terapauten kunne gi min samboer råd i hvordan han kunne hjelpe meg ut av dette. Sammtidig som jeg viste at det jeg gikk igjenom var tøft for sambo, og det var viktig for meg at han tok meg på alvor og forsto hva jeg gikk igjennom.

 

Du forteller ikke så mye om hvordan du har det så jeg kan ikke hjelpe deg med akkurat det.

 

Ser du er veldig opptatt av hvor lenge skal dette var? når bli det bedre? Det var jeg også, og jeg kan love deg, det blir bedre. Når det blir bedre, det er veldig inviduelt. Men det viktigste du kan gjøre for å fortgang på det er å snakke om ting, med kjæresten din og terapauten din.

For min del tok det 6 måneder, nå er småen 7 måneder og det går veldig mye bedre.

 

Jeg har ikke brukt noen medisiner, men har gått å snakket med en psykolog på helsestasjonen annen hver uke. Og det har hjulpet meg veldig mye.

Håper dette hjalp litt, det er hvertfall veldig vanlig.

 

 

[MathildeC]

Jeg var veldig nede etter fødselen. Hele opplevelsen på sykehuset var surrealistisk, jeg følte at alt gikk galt, og vi hadde ingen kontroll. Vi begynte på naturlig-fødsel avdelig på sykehuset i Stavanger, men ble etterhvert sendt ned til vanlig fødeavd pga lavt blodtrykk på barnet, bla bla bla uansett det endte med vakuumforløsning.

Etterpå var jeg helt utmattet, og jeg følte meg splittet i to. Jeg så meg selv utenfra, og klarte ikke kommunisere hva jeg EGENTLIG følte til min samboer (fordi jeg følte at det jeg følte var galt, om du skjønner. Ønsket å flykte, angret på at jeg hadde fått barn, etc etc). Huset vårt føltes ikke som hjemme, jeg bare gråt, var glad i babyen men følte jeg ikke var noen god mor. Samboer måtte ta seg mer av barnet enn meg.

Jeg gikk tidlig og fikk hjelp, både av jordmor, helsesøster og psykolog. Bare etter tre uker tror jeg, for jeg følte at dette, det var ikke normalt. Spesielt helsesøster og psykolog var fantastiske. Gikk der noen måneder, og følte meg ufattelig mye bedre. Kunne fortelle de alt jeg ikke kunne hjemme.

 

Uansett, for meg varte det ikke så lenge. Etter tre måneder løftet tåken, og verden fortonte seg helt annerledes. Etter det ble ting bedre og bedre for hver uke som gikk, og nå når hun er ett år er livet fantastisk.

 

Bare vent, det går over. Flott at du får hjelp, det er alfa og omega. Vær ærlig ovenfor familie og venner dersom du føler du kan. Lykke lykke til kjære deg!!

[MammaTilToSmå]

Jepp. Jeg hadde det "bare" i ca tre uker, men det var tre fæle uker. Angret på at jeg ble gravid igjen, følte ikke så mye for ungen, bare gråt og gråt hver dag....visste ikke hvordan jeg kunne klare å ta vare på ungen. Heldigvis tok jeg kontakt med en god kollega som jeg visste hadde hatt depresjon da hun fikk barn for et par år siden og hun kom hjem til meg og vi snakket sammen. Og hun fulgte meg opp og tok en prat med meg nesten hver dag. Jeg dro til legen også, snakket med han. Det hjalp å snakke. Si alt det fæle jeg følte, for det var jo fælt å innrømme at man ikke ønsket ungen sin!!!! Men etter en stund så løsnet det liksom og det var så deilig. Nå er lillegutt 5 mnd og han er verdens nydeligste unge. Elsker han like høyt som jenta mi på snart 4. Så jeg vil bare råde deg til å snakke med noen du er fortrolig med, eller gå til psykolog/lege. Ikke vær redd for å si akkurat det du mener, for det er helt naturlig når man har depresjon. Det går over en dag, men hvor lang tid det tar er individuelt. Ønsker deg alt godt og snart kommer en dag da du ser at du klarer det, du elsker barnet ditt og du er en fantastisk mor. For det er du! Klem

[Gjest]

Ja, hadde et lite bra opphold på sykehuset som gjorde at jeg distanserte meg fra jenta og mista melka etter en uke. Så en dag sa det stopp, jeg grein og grein alt var helt fælt. Heldigvis ble jeg fanget opp av helsestasjonen, de har gitt meg utrolig oppfølging, ringer meg ukentlig for å høre hvordan jeg har det. Nå elsker jeg å være mamma, spesielt etter at jeg forsto at det er vanligere enn jeg trodde å ha fødselsdepresjoner. Ingen medisiner her, men fikk nok en mild form av depresjonen...

Snakk om det, få satt ord på følelsene, det er mitt råd:)

[cammiss]

Så bra at du får hjelp- snakk med noen- skriv dagbok- sett deg små mål. skriv en liste over ting du pleide å sette pris på å gjøre - se om du kan gjøre noe av det nå. få hjelp til å ha det hyggelig hjemme-

få hjelp til å komme seg ut av sengen på morgenen- spis regelmessig

- sett på musikk eller radio i steden for tv- kom deg ut av huset- gå tur- være i fysisk aktivitet- trene. Ta en dag av gangen- +

Ikke tro at alle andre synes det er fantastisk å være mamma - eller at alt er bra med alle andre-selv om det kan virke slik- Dessuten- så kan det bare gå oppover når man har det kipt.

 

jeg vet ikke hvordan det er å være deppings etter fødselen- men jeg vet hvordan det er å være det mens man er gravid- og tror at det gjelder litt det samme.

 

Masse lykke til.