Gruer meg!

[sunny_82]

Jeg venter nå nr. 3, har termin 5. januar.

Har vært på 1 ultralyd pga. store plager med livmora. (vann cyster, væske på livmora osv.)

 

Da jeg fikk nr. 2 fikk jeg total ruptur.

På etterkontrollen fortalte de at jeg måtte ta keisersnitt.

 

Da jeg var på ultralyd i juni mente legen at jeg fikk ikke lov å føde normalt.Faren for at jeg ble ødelagt for livet var så stor, at jeg måtte ta ks. Gruer meg så!

Skal på ny ultralyd at neste uke.

 

Den første fødselen min var SKIKKELE hard. Ble igangsett pga. svangerskapsforgiftning 6 uker før termin. Men jeg var helt fin etterpå. Ingen plager av noe slag.

Den andre fødselen startet 2 dager etter termin, å gikk fort. Men havnet på operasjonssalen i narkose etterpå.(pga. total ruptur, i høyeste grad)

 

Men var også da på føttene en halv time etter eg våknet fra narkosen. Har litt lette plager nå, problemer med å holde luft å løs avføring. Har ikke muskler til å klemme hvis jeg får hard avføring.

 

Var på dobbelt rom etter 2. fødselen. Å ho jeg var på rommet med fortalte at ho ble deprimert av å seg på meg som stellte nurket og meg selv hele tiden. Dysjet å var klar om morgonen, gikk i kantina å fikk mat å gikk opp å ned i gangen hele dagen for å roe nurket. Han ville ikke sove noe på sykehuset. =)

 

Jeg klarer meg fint, å har ikke de store plagene. Men å ta et KS er jo en nok så komplisert operasjon.

De som jeg kjenner som har hatt KS har hatt smerte i flere uker etterpå.

Da jeg var på sykehuset etter den første fødselen, var jeg den eneste på hele avdelingen som ikke hadde hatt ks, å var den eneste som var nede hos nurket mitt hele tiden. Alle de andre var i sengene å sov pga. store smerte.

Vi hadde "stell og mating" av nurka hver 3. time, når de var på nyfødt avdelinga (vi var på forskjellige avdelinger), å jeg var den eneste som var der hele tiden.

Har sett mangen som måtte bruke rullestol for å komme seg frem å tilbake fra toalettet. Å noen brukte kanskje rullestolen for å komme seg mellom avdelingene. Noen tisset på seg, for de kom ikke fort nok frem til toalettet. Noen maste å fikk satt i kateter så de slapp å gå på toalettet. Noen måtte ha hjelp til alt, følges til toalettet osv. Å avdelingslegen sto å kjeftet på mange som nektet å gå ut av sengen. Litt komisk og. Tror mangen var litt "irritert" på meg, for jeg sprang jo opp å ned den gangen hele tiden, i stor form.

 

Hvordan skal jeg komme meg gjennom dette? Kan bare ikke forstå at noen vil ha KS, for det er stor forskjell på en naturlig fødsel å en komplisert operasjon. Gruer meg noe så forferdeleg.

 

[Anonym bruker]

Måtte bare fnise litt, for jeg kjente meg ikke særlig igjen i beskrivelsen av hvordan man er etter et ks Det høres ut som du har truffet damer som har hatt det kjipt, men kan love at det finnes de som kommer seg myye bedre enn dette!

 

Vondt i ukesvis? Hm, not quite..

Rullestol?? Ikke akkurat. Gikk selv, var ute og trillet etter 4 dager

Tisse på seg og kateter? Kom meg fint på do, jeg.

 

Men, selvsagt "sprang" jeg ikke rundt slik du sikkert kunne etter fødselen din (og som jeg kunne etter min første fødsel). Ting tok litt lengre tid - men hadde ikke noen hast heller. Fikk stelt ungen min uten problemer, og kunne gå rundt i gangene og trene meg opp.

 

I mitt tilfelle var det jeg som hadde tatt ks som fikk lange blikk fordi alt gikk så greit. De som hadde født vaginalt (resten..) sleit med ditt og datt og bare satt på rommet. Mens jeg "jogget" rundt i gangene og småpratet med personalet.

 

KS'et ditt trenger ikke bli forferdelig, vet du! Cheer up! Jeg tar 1000 ganger heller et ks igjen enn å føde vaginalt!

[sunny_82]

Jeg hører bare mye mer negativitet rundt et ks en vanlig fødsel. Mye mer klaging på smerte i mye lenger tid. De kan ikke le, de kan ikke løfte, de kan ikke snu seg i sengen. Å alt går sakte.

 

Jeg er ikke en person som pleier legge meg ned å syte å klage, jeg holder meg på beina å biter tennene i sammen.

 

Men jeg er hjemmeværende med 2 små fra før av, å gruer meg for hvordan dette skal gå. De klarer seg ikke helt selv enda, når det gjelder klesskift osv. Mye løfting ved skifting av bleie osv.

Jeg får masse hjelp fra samboer, men det er ikke nok, siden han har lange arbeidsdager og i perioder mye overtid.

Veninna mi som hadde KS for snart et år siden, klarte ikke handle 2 liter med melk en gang, 5 uker etter ks.

 

Gruer meg for ukene etterpå. Jeg er en person som trives med å holde hus, bil og hage rent å pent. Lager god gammeldags mat, å bruker resten av tiden på ungene. Vi er svært aktive å det er alltid masse som skjer.

 

Utdrag fra mammanett:

Det er likevel litt større sjanse for

komplikasjoner ved keisersnitt enn ved vanlig vaginal forløsning.Problemene er først og fremst de samme som gjelder for alle typer operasjoner - en litt økt risiko for blødninger og

infeksjoner. Sjansen for blodpropp er også litt høyere enn ved vanlig fødsel.

 

Hadde jeg fått valget, ville jeg heller hatt vanleg fødsel. Men nå må jeg ta KS, for legene tror jeg vil bli ødelagt for livet. De klare ikke fikse arret hvis det sprekker en gang til. Jeg gruer ikke til selve operasjonen, for den blir jo planlagt, men det er tiden etterpå, å alle smertene. En vagina retter seg rasker opp at å blir normal, en et ca. 20 cm stort sår på magen, gjennom flere lag.

[Anonym bruker]

Jeg kan heller ikke kjenne meg igjen i det du skriver om hvordan tiden er etter ks. Jeg har bare hatt ett keisersnitt og kan ikke utale meg og vaginal fødsel. Men jeg var oppe og gikk dagen etter fødselen (fødselen ble ganske sent på dagen) var litt vimmel i starten pga blodtap, men ellers fint. Fikk tatt en dusj og kunne deretter gå rundt i gangene. Det gjorde litt vondt i såret om jeg absolutt skulle gå veldig fort, men eller gikk alt veldig bra. Har heller ikke hatt noen komplikasjoner med såret i ettertid. Jeg løftet helt fint mitt eget barn og det veier da mer enn 2 l melk. Handlet selv og var ute på trilletur nesten med en gang vi kom hjem. Så det kommer nok helt sikker til å gå veldig bra. Masse lykke til.

[Anonym bruker]

Hvis du blir dårlig etter KS kan du sykemeldes slik at mannen din kan ta over noen uker av permisjonen mens du kommer deg igjen. Det er jeg ihvertfall nesten sikker på. Du kan jo sjekke med NAV.

 

Og hvis du var så sprek etter de andre fødslene som var såpass tøffe, da klarer sikkert kroppen din dette også.

Selv fødte jeg vaginalt og kunne ikke gå overhodet på flere dager. Kunne ikke sitte og hadde plager i lang tid. (men så hadde jeg en lege som heller burde ha satset på karriere som slakter)

[Nina_J]

Hei Sunny_82!

 

Jeg er i samme situasjon som deg.

Jeg fikk totalruptur grad 4 med førstemann, så denne gangen blir det ks. Alt av muskler revnet, både indre og ytre lukkemuskel, i tillegg til slimhinnen. Jeg klarer meg også helt fint i hverdagen. Jeg holder både på fast og løs avføring, men luften kan være litt vanskeligere å holde på Jeg gjør regelmessig knipeøvelser for å beholde kontrollen.

 

Jeg er utrolig spent, og gruer meg til ks, men jeg vet at om jeg føder vaginalt igjen, blir jeg nok inkontinent, så valget er ikke så vanskelig i seg selv, men jeg gruer meg uansett!

 

Jeg jobber sammen med ei som har hatt to planlagte ks pga seteleie, og hun var frisk som en fisk, og oppe å gikk kort tid etter fødselen. Ingen plager i ettertid har hun heller. Det var ikke vondt å sette kateter, spinalbedøvelse eller noe. Hun var litt øm i såret bare, så om man får en så fin ks-opplevelse er det jo ikke noe å frykte