Ferber igjen...

[Ulldott]

Min erfaring med ferber/søvnkur

 

Jeg tok søvnkur på min da 1 år gammle sønn, etter 1 år med med søvn problemer. Han måtte bysses, koses, klappes, vugges, synges for ol for å få til å sove. Det tok alt fra 15min til 3 timer hver kveld. Jeg prøvde hysj metoden, sitte på stol i rommet, ol men ingenting fungerte. Leggesituasjonen ble bare verre og verre.

 

Han ble bare mer og mer urolig og stresset i leggesituasjonen. Han lå med et øye oppe og passet på at vi ikke gikk fra ham. Når han endelig sovnet våknet han alltid etter en liten stund helt hysterisk fordi vi ikke var der.

 

Vi bestemte oss for å bruke ferber (vi leste masse om metoden og brukte Nina Misvær sin bok "sove hele natten" som oppskrift)

Første kvelden gråt han 45 min. Vi gikk inn hvert 2 min i starten og utvidet etter hvert til hvert 5 min.

Andre kvelden gråt han i 15 min

Tredje kvelden gråt han ikke! Lå å pratet med seg selv i sengen til han sovnet. (noe som ALDRI hadde hendt før)

 

MIN erfaring er altså at barnet mitt ble svært utrygg i leggesituasjonen når vi satt inne hos ham. Etter ferber begynnte han å kose seg i sengen, og ble mye tryggere der. Det virker som om at når vi satt inne hos ham bekreftet vi hans mistanker om at det var "farlig" å sove alene. Han måtte hele tiden passe på at vi var der og det ødela søvnen hans.

 

 

Det anerkjente tidsskrifet British medical journal publiserte i januar 2000 en systematisk gjennomgang av forskjellige studier om behandling av barns søvnproblemer. Konklusjonen var at det er atferdsterapi etter prinsippet om "ignorering" (slik som ferber) som har klart raskest og mest langvarig effekt på søvnproblemer.

 

I en studie foretatt av den svenske barnelegen Bernt Eckberg deltok motiverte foreldre til 95 barn med søvnvansker i alderen 5-45 mnd. Det ble gjennomført søvnkur (ferber). Resultatet var at absolutt alle barna ble både tryggere og gladere enn tidligere. Effekten var faktisk størst hos dem som var mes engstelige og "mammadaltete" på forhånd. ("sove hele natten", Nina Misvær/Birte Svatun)

[Aibell]

Ja men kjære deg, det er da ingen her som tror at det ikke fungerer? Det er ikke det som er kjernen til diskusjonen. Problemet er at du vet ikke hvilken pris du betaler for at du skal slippe å amme/bysse/bære i søvn. Jeg regner med at om jeg tok en Ferber kur på min datter ville hun sove søtt alene i sengen sin innen en uke, men jeg er ikke villig til å ta sjansen på at hun skulle få en psykisk sårbarhet. Hjernen hos små barn er ikke så robust som man tidligere har trodd, den er faktisk svært sårbar. I og med at man ikke vet helt sikkert om det er skadelig eller ikke så er det jo å gamble med ditt barns psykiske helse.

 

Leste du dette før du gjennomførte Ferber?

 

http://www.naturallynurturing.co.uk/MargotSunderland.htm

 

Eller dette?

 

http://www.earlychildhoodaustralia.org.au/Controled%20Crying.pdf

 

Poenget er heller ikke at barnet skulle som 7måneders baby bli så trist over behandlingen at han/hun vender seg mot sine foreldre. At barnet fremdeles liker deg etter en Ferberkur er overhodet ingen målestokk for om eksperimentet var vellykket eller ikke. Barn som blir slått viser også glede og de viser tydelig at de er glade i foreldrene sine.

 

Jeg står på mitt, alt jeg har lest om barn og barnepsykologi støtter oppunder at barn ikke blir trygge av å bli overlatt til seg selv, der i mot lærer barnet raskt at det er ingen vits i å signalisere i leggesituasjonen, for det får ingen respons.

 

 

 

[hallais]

Er fortsatt ikke enig med deg Calypso07

 

Og til deg HI. Så fint at du har funnet en metode som fungerer for dere, og at du har fått en mere fornøyd baby!

Jeg personlig tror at mye stress med innsoving, og utslitte foreldre kan skade barnet mye mere psykisk enn hva noen kvelder med gråting kan..

 

[Prinsessemamma x 2]

Jeg har ikke prøvd Ferber selv, men ha det første halve året hatt problemer rundt søvn. Og når man har bysset, trøstet, bært og kost på babyen i 1-3 timer hver dag i ett år, så har jeg stor forståelse for at man trenger å få orden på søvnen.

 

For oss løsnet sovnproblemet seg greit av seg selv uten at vi måtte jobbe noe for det. Vi lot jenta vår sove i vogna der hun trivdes best og trillet henne i søvn hver dag. I begynnelsen sovnet hun fort, mot slutten tok det lenger og lenger tid før hun sovnet ved trilling også.

Svigerinna mi holdt på sånn i 1,5 år med min niese. Og jeg har stor forståelse for at de valgte en Ferber-light periode. Ekteskapet hodt på å ryke, mor og barn gråt stort sett hele kvelden og de var frustrerte og slitne. Etter 3 kvelder med Ferber-light var problemet løst og de har ikke hatt problemer med søvn etter dette (hun er nå 3 år).

 

Så til HI som valgte å bruke Ferber; godt det fungerte og at dere endelig kan få litt tid til hverandre på kveldstid fremover

[MathildeC]

Det er uendelig mye forskning, som støtter begge ytterpunktene av teorier når det gjelder å "lære" å sove. Og det er mange mellommetoder. Så på dette punktet er det ikke mulig for alle som har barn å være enige om hva som er best for barnet, så ikke engang prøv å bli enige :-). Her prøver familien å gjøre det som er best for dem selv.

 

Personlig tror jeg det er klart bedre for babyen å klare å sovne raskt, etter en trygg og god kveldsrutine, enn det er å bruke timesvis på å sovne fordi de er redd for å være alene. Tror at i noen tilfeller, så er Ferber det som virker, når man har prøvd mye annet. Selv brukte vi en mellomting, der vi sluttet å bysse ved rundt 3-4 mnd, men satt ved siden av/lå på sengen. Etterhvert gikk vi ut av rommet, tuslet og romsterte ute mens vi nynnet på sanger etc. Da gråt hun kanskje litt, jeg gikk inn igjen hvis jeg syntes det trengtes.

[Aibell]

Hehe, nei enige blir vi nok ikke, men det er interessant å diskutere likevel

 

Det er mulig at i visse situasjoner må man avveie en gråtekur opp mot f.eks foreldre som er på randen av sammenbrudd. For meg så er terskelen veldig høy. Om foreldrene er så slitne at de begynner å kjenne på voldstendenser, så ja, klart det er bedre med Ferber.

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

jeg har en sønn på 10 mnd som alltid har hatt "lakenskrekk" som jeg så ei her inne som kalte søvnproblemer for:) hehe... han har stort sett aldir sovet, vi har prøvd stort sett alt...

Men jeg har enda ikke gjennomført ferber... det blie litt gråting da vi skulle avvenne med puppen, men gikk over all forventning.. uansett: jeg har vært så sliten at jeg neeeesten har møtt veggen, og rett og slett vært kvalm av for lite søvn! Men har ikke klart å høre på han gråte seg i søvn...

Vi har jobbet utfra the no cry sleep method.. og etter avvenningen fra puppen har vi gått fra 20-40 ganger oppvåkninger pr natt til nå 5-10 (i natt 8=) Vi saaaaakte en forberdring...

Men vi kjører trygge og gode rutiner hver dag, og han vil kun sove 1 gang for dagen så vi prøver så godt vi kan å tilpasse oss han...

Men skjønner de som må ty til ferber nå ungen er 1 år da, men er STERKT imot de som gjør det med babyer... leste om ei som gjorde på sin 6 ukers gamle baby! Mener det er HELT horribelt! da har foreldrene for store forventninger til unen sin altså!

 

Men jeg vet hva jeg snakker om hav søvnmangel angår, men kommer fortsatt til å drøye med ferber... Men han sutrer litt ja (av og til) men ikke gråt...

[Ulldott]

Har ikke fått tid til å svare før nå. Travel dag:O)

 

Poenget med innlegget mitt er at barnet mitt faktisk ble utrygg av å ha oss inne på rommet når han skulle sove. Han klarte ikke slappe av og lå med et øye oppe for å passe på at vi var der.

 

Han er snart 4 år nå og jeg vet at ferber gjorde ham tryggere i sengen og i leggesituasjonen. Han har på ingen måte sluttet å signalisere hva han vil i leggesituasjonen (som Calypso sier). Han har hele tiden gitt klar beskjed dersom det har vært noe han ønsker.

 

SELVSAGT skal ikke ferber brukes på babyer. Den skal ikke brukes før barnet er 6 mnd. Jeg valgte å begynne da han var 1 år fordi da begynnte leggesituasjonen å bli uholdbar. Han fikk alt for lite søvn og våknet vanvittig mange ganger i løpet av natten. Noe som resulterte i en uopplagt unge. Etter ferber sov han natten igjennom! Det har ingenting med at han hadde "gitt opp" å gjøre. Det sluttet rett og slett å skje spennende/koslige ting etter leggetid, og han slapp å passe på at vi var der. Vi kommer alltid til ham med en gang han gråter og det vet han. Han vet også at når vi har sagt god natt er det faktisk natt og da skjer det ingenting annet enn at han skal sove.

 

Jeg hadde lagt meg kl 7 sammen med ham hver kveld jeg hvis jeg mente det var det beste for gutten min. Men jeg vet at han fikk det bedre da jeg lærte ham å sove alene. Jeg brukte 6 mnd på å prøve ut de andre metodene, og ingen av dem fungerte for oss, vi endte opp med en frustrert og stressa gutt som ikke forsto signalene vi sendte. ("Vi sitter her sammen med deg til du sovner, og når du sovner så går vi ut...ergo du må for all del ikke sovne for da går vi fra deg...")

 

 

Nei, dette blir langt. Folk må gjøre det som passer best for dem. Dette er ikke svart/hvitt som det virker når enkelte ferbermotstandere snakker. Gutten vår er som sagt nesten 4 år nå og han er en trygg og god gutt. Jeg tviler sterkt på at vi lot ham gråte en kveld da han var 1 år har påvirket hans psykiske helse... (Jeg må understreke at vi gikk inn hvert 2 -5 min, han lå ikke alene å gråt i 45 min)

 

 

 

 

[Labambie]

Men altså.... Sjekk ut den www.sovlillebaby.com....

Uansett, jeg er sterkt motstander av ferber. Ungen snakker med å gråte, det er sånn den sier ifra at det er noe. Enn om den bare vil ha litt nærhet! Og dere som har gjennomfør ferber og er kjempefornøyd og stolt av dere selv, hvorfor forsvare seg? Om du er såå sikker på at det valget du har tatt er det rett, hvorfor gå ut å lage egen tråd? Alle må få mene det de selv vil.

[skatten 21.41]

Er så glad gutten min finner søvnen selv.Glad jeg slipper å puppe, synge og bysse han søvn. Stakkar dere som må holde på slik hver kveld. Barn må LÆRE å finne søvnen selv! Er unaturlig at en gutt på 3 år må ha hjelp av en voksen for å sovne. Enn før i tiden, når det var ganske vanlig med 4-5 barn i familien, og mor hadde ansvaret alene ( sjelden far hjalp til så mye på hjemmebane da.) Tror nok de barna måtte ligge å gråte litt! Snakk med besteforeldrene dine. Skulle tro alle som vokste opp på den tiden var skadet- utrygge hele gjengen! Greit nok at det kommer ny forskning, men ikke tro på alt. Bruk sunn fornuft!

[2 hjertegull :)]

Hei Ulldott..

Det er noe jeg ikke får til å stemme i inlegget ditt, så jeg må bare spørre.. Du sier dere brukte Ferber, men du understreker likevel at dere gikk inn hvert 2-5 minutt?

Det jeg leste var at man skal følge oppskriften nøye nøye nøye...

Å på dag tre, eller noe slikt, var gråte intervallene opp til 30 minutter hvis jeg ikke husker helt feil...

Hvordan får du deres intervaller på 2-5 minutt til å stemme med Ferber metoden da??

[2 hjertegull :)]

Glemte også å si at fem minutter er ganske lenge for en baby å gråte..

Oppfatningen av tid vil jeg tro er mye annerledes enn vår, og jeg ville følt fem minutter som en eeeevighet...

[brooklyn]

hvis du leste første innlegget hennes, skrev hun at de brukte to kvelder på ferber-kuren, og da er ikke intervallene så lange.

 

Istedet for å hakke hverandre ned og komme med nedrige "jammen kjære deg"utsagn, kan vi ikke heller tro at hver mor og far gjør det som føles best i deres situasjon og at de alltid også tar barnets beste interesse med i den avgjørelsen?

 

Selvsagt er det forskjellig fra familie til familie hva som passer for dem og hva som føles rett, men jeg tror at ved å påstå at faren er STOR for prykiske trøbler ved å gråte seg i søvn 2-3 kvelder på rad, hvor mor og far kommer inn OFTE, så krisemaksimerer man litt. Det er det samme som å si at man ikke bør ha barn med i bil for det er en mulig sjans for at man kan komme i en ulykke. Ikke sikkert, men kanskje, for forskning viser at det kan skje. Så da er det best å la være. nemlig.

 

[Ulldott]

Labambie lester du ikke det jeg skriver? Gutten min ble faktisk ikke trygg av at jeg satt inne hos ham når han skulle sove. Det var det han ble utrygg av. Hva syns du jeg burde gjort i min situasjon?

Og ja jeg har lest på sovlillebaby. Jeg har ikke deltatt i diskusjonen på den andre tråden, jeg ville bare fortelle om MIN erfaring med søvnkur. Det trenger ikke være så grusomt med søvnkur som sovlillebaby fremstiller det. Det finnes faktisk en mellomting mellom å la barnet ligge alene å gråte i 1 time og sitte inne hos ham/henne hele kvelden. Vi fant den mellomtingen som passet oss best.

 

Og forresten, gutten min gråt MYE mer og lengre om kveldene før søvn kuren... Da tok det ofte 3 t med sutring, kaving og gråt før han sovnet.

 

Mamma <3 Mia jeg har brukt opplegget til Nina Misvær hun har max 10-15 min utetid. Mulig det er ulikt fra ferber men hun refererer til ferbermetoden i boken sin.

 

Brooklyn, og skatten Godt sagt )

 

Ta minste jena mi feks. Hun hater å kjøre bil, og på de kjøreturene hun har vært med på har hun grått mye mer enn gutten min gjorde de kveldene vi brukte søvnkuren. Er hun da like "psykisk ødelagt "som de som gråter når de skal sove?

 

 

[mamma til to skjønnel :-)]

Vi hadde det på akkurat samme måte og Ferber fungerte perfekt og førte til en fornøyd unge som var takknemlig for å klare å sovne når hun var trøtt i stedet for å bli hysterisk overtrøtt hver eneste kveld. Alle forståsegpåere her inne som kan vise til mange artikler om angst og fremtidig følelsesmessig ubalanse kan spare seg. Det finnes like mange artikler som motbeviser dette. Jeg gidder ikke legge de ut, for jeg mener det uansett er opp til hver enkelt å finne ut hva som passer sin familie. Så lenge barnet er i en trygg setting med foreldre som alltid kommer inn etter et par minutter, er jeg helt overbevist om at dette ikke er skadelig. Helsestasjonen sa også til meg at noen barn må gråte for å klare å finne søvnen. I dagens samfunn skal det forskes og forstå seg på alt. Jeg tror at en gylden middelvei med sunn fornuft er det beste i de fleste situasjoner. Dessuten hører man forskjell på gråten til en unge på 5-6 mnd og lar selvsagt ikke ungen ligge og hyle vettskremt. Sutring og små grining er det ingen som har vondt av!

[Nætte;mortil2]

Jeg tror ikke det er rett å sitte her med pcen og ikke kjenne andre godt nok til å si at det er feil og det er ditt og datt.. Men ferber metoden blir vi ikke å prøve.. Heller min egen sovekur som funka som bare det på eldstemann!

Da han var nesten 5 måneder tenkte vi at det var på tide å se om han ville sove selv i egen seng uten at han sovnet på armen først. Så jeg prøvde. Satt bare ved siden av senga og tok på han når han lagde lyder.. Så neste kveld gikk jeg litt rundt på rommet, men var stort sett ved siden av senga, gikk ut noen få runder, men kom tilbake igjen..

Tredje kveld gikk jeg mer ut, og var ute lenger. Og hver kveld sovnet han kjappere.. Fjerde kveld gikk jeg ut og da jeg kom inn litt etterpå var han nesten sovnet.. Og det er snakk om minutter bare! Poenget mitt er at han gråt ikke når vi gjorde dette! Første og andre kveld lagde han en del misfornøyde lyder, men ingen gråt.. Og vi har i dag en gutt på tre som er utrolig glad i senga si og i går kveld ba han om å få legge seg!

 

Hvis han hadde grått og bært seg under min hjemmesnekrede sovekur så hadde vi ventet litt! Og så prøvd igjen..

[Aibell]

Du gidder ikke legge ut? Jeg ville satt veldig stor pris på om du la de ut, for om det finnes forskning på gråt og barn som konkluderer med at det ikke endrer hjernestrukturen så har jeg ikke funnet de. Jeg trodde den eneste som hadde gjort noen stor studie på dette i det siste var Margot Sunderland.

[lamamma]

flott at du klarte å få til leggingen Ulldott! jeg synes at det høres ut som at din sønn har det bedre nå som han kan sovne sjøl, uten å gråte!

 

Hvis man har et barn som ikke klarer å sovne, men skriker i 15 min til 3 timer vær dag i 1 år, så er det MYE gråting og uro. Synes det låter som at ferber-kuren tok mindre energi fra babyen (og foreldre og ev søsken): i eksemplet ovan kun 60 minutter fordelt på to kvelder isteden for å fortsette med urolige kvelder... vi er jo alle ulike...

[skatten 21.41]

calypso07: Regner med du som de fleste av oss er født på 70-80 tallet. Jeg er hvertfall født i 1977. Den gangen lærte mor at barnet skulle ha mat hver 4.time og skulle sove natten over ved 6 mnd alder. Barna måtte gjerne gråte flere netter før de skjønte de ikke fikk noe mat på natten mer. Denne info har jeg funnet på sovlillebaby.com. Var helt sikkert mange mødre som ikke ville følge disse rådene, men tror nok mange av oss som var babyer på 70-80 tallet lå å gråt litt alene! Hvis den forskningen du refererer til er riktig skulle SVÆRT mange av oss ha angst og depresjoner idag. Stemmer det?