Irettesettelser av fagfolk

[Lykkeliten123]

VIl bare si at jeg syntes det var litt godt å se at det er flere her med eldre barn enn mitt som nå sliter litt etter å ha tillatt soving ved pupp.

 

Jeg var på helsestasjonen i forigår og nevnte at jeg hadde problemer med å legge jenta mi på seks uker. Hun må holdes og sovner ved puppen for så å "lirkes" over i sengen.

Dersom hun våkner må jeg begynne på ny. Sånn har hun vært de siste to ukene.

 

Barnelegen vår virker veldig brysk, og jeg følte meg som et lite barn som fikk kjeft for at jeg ikke har latt henne lære å finne søvnen selv ved å la henne skrike.

 

Har nå prøvd tre kvelder... Første kvelden sovnet hun etter lang tid med "klaging" og ca 15 min skriking. "Dette gikk jo lett", tenkte jeg...

Igår ga jeg opp etter å ha prøvd å roe henne med å legge hånda på magen hennes, sunget og godsnakket. Hun gav seg ikke, og det gjorde det ikke bedre at maen begynte å sende meg blikk som fikk meg til å føle meg som verdens styggeste menneske og nærmest tryglet meg om han kunne gå en tur med henne.

Idag gav jeg meg etter en time med klaging og skriking og tok henne opp, roet henne med puppen (bare for å gi skikkelig etter) og la henne våken igjen. Da gråt hun ca 10 minutter så sovnet hun.

Etter ca 20 min våknet hun, gråt ca 3 minutter og sovnet igjen.

Så jeg føler at vi nærmer oss noe, men jeg må gå flere runder med meg selv og maen for å la henne grine.

Føler på mange måter at hun er litt liten, hun vil vel bare ha litt kos og nærhet, hun er tross alt ikke så gammel.

Men som barnelegen sa; Når skal man begynne oppdragelsen? Og hvor lenge skal vanene få gro fast før man begynner å innføre gode rutiner?

Men jeg syntes det er brutalt. En ting med rutinene (har tatt kveldsstellet i syvtiden siden hun ble født), men det er liksom litt annerledes å la et barn i trassalderen bare skrike fordi han ikke får den leken han vil ha enn å nekte et spedbarn kos når det er et behov hun har...

Samtidig begynner det å ta på å bruke to tre timer på å få henne i seng ved å bysse, bære og puppe, og det hadde vært deilig om hun kunne sovnet i halv åtte tiden og jeg hadde hatt litt kveld uten lange armer eller puppene på vift =)

 

Hvilke tanker har dere rundt dette?

OI! Det ble langt innlegg dette ;o)

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

det kan hende at du syns jeg er skikkelig brysk nå: Men babyen din er 6 UKER!!! det er førsten rundt 3 mnd alder en kan BEGYNNE å lære dem å sove...

Nå trenger ungen KOS KOS KOS! Jeg skjønner ikke hvilken lege det er som har anbefalt deg å la babyen din skrike når dne er så liten!

"når skal man begynne med barneoppdragelsen" HALLO!!! denne legen må være totalt korka spør du meg!!!

 

JA det er tøft med BABY, en kand a ikke forvente seg at det skal være en dans på roser ifra starten av! Ting tar tid rett og slett. Og istedet for å stresse med søvnen slik du gjør så følg ungen tempo, du skal se det retter seg!

 

Blir så frustrert over folk som tror at ungen skal sovene uten stimuli/sove hele natten osv osv fra de er så små... Det er langt fra virkeligheten, men ingen regel uten unntak...

 

Og JA JEG VET hvor slitsomt det kan være... ahr en sønn som aldri har sovet bra! og er opp5-10 agneg for natta enda(10mnd)...

 

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Denne legen er på bærtur, herregud...hun er jo bare 6 uker gammel! Følg magefølelsen din, og ta opp jenta når hun gråter. For hun er vel neppe "sint" eller "vanskelig" - det er vel kanskje mer utrygghet, behov for nærhet osv. Det går ikke an å skjemme bort en liten baby. De første 3 - 4 mnd var det litt kaos her også, men da vi tok tak i det løste det seg tvert. Anbefaler deg å lese "Sov godt" av Karin Naphaug, hun har hjulpet oss masse. Og vi SLEIT, mini hadde kolikk og skit - men det lot seg fint snu når vi gikk inn for det.

 

Generelt; syns ikke noe at helsepersonell skal være så bombastiske og fordømmende som mange er.... Det er din baby! Du er mammaen, og vet best!!

[spireliten]

Da vil jeg anbefale deg å lese noe av det gro nylander skriver. Hun er overlege og liker ikke å la små barn ligge å gråte for seg selv. Stol på deg selv og det du gjør.

[Anonym bruker]

Slet med det dere i begynnelsen eg og.så da ble de til at hun fikk pupp og sovnet, hun fikk ligge i armene våres eller på overkroppen. hun våknet lett og da ville vi bar gjøre som hun følte for.. men lot henne aldri gråte så mye, vår helsesøster sa at de små ikke kunne skjemmes bort før i 3-4 mnd alderen.

sa da ble de til at hun lå i stuen med oss på kvelden i vugga eller i fanget, og så fikk vi ett tips. ammemadrass..

da ligger du og henne på den, og du ammer henne til hun sovner. så flytter du deg av og kan løfte henne over i hennes seng uten å bli vekket..

dette funka for oss..