Etternavn - vi blir ikke enige

[Alle gode ting er tre:)]

Hva gjør dere andre i forhold til etternavn?

 

Jeg og samboeren klarer ikke å bli enige om etternavn til datteren vår. Vi er enige om å ha med begges etternavn, men rekkefølgen blir vi bare ikke enige om, og ingen av oss kommer til å "gi seg"

 

Han har et .....sen navn. Riktignok ikke det mest brukte, men 5610 stykker i Norge som heter det. Jeg har et etternavn som bare vår familie heter. 28 stykker som skriver det slik jeg gjør og 25 stykker som skriver det på gamlemåten. (Aa/Å)

 

Jeg er fast bestemt på å bruke mitt etternavn fordi det er så sjeldent. Dette såret nok samboern veldig og tror han ble veldig lei seg da vi snakket om det. Følte nok at jeg "krenket" hans identitet.

 

 

Presterte å si at han ikke vil skrive under navnevalgskjemaet om det ikke blir hans etternavn til slutt. Det er egentlig helt greit for da blir det jo mitt likevel og uten hans i det hele tatt siden vi ikke er gift. Synes bare det er utrolig teit å ikke kunne bli enige.

 

Han er veldig på at han vil ha barnedåp, mens jeg helst ville hatt navnedag. Dette lot jeg han bestemme da dette tydeligvis betydde mye mer for han enn meg. Men jeg vil da ikke ha noen barnedåp om ungen ikke får navn før hun er seks måneder og da i tillegg et navn vi ikke er enige om. Nesten bedre å ikke ha noen ting da.

 

Huff, dette ble langt. Er bare litt fortvilet og oppgitt akkurat nå og hadde vært fint å høre andres menig.

[♥ Herligheten ♥]

Hvis han har et -sen navn, vil jeg tro det står best helt til slutt..

[Maya_1]

Ville fokusert på hva som høres best ut. For eksempel anbefales det å ha det korteste navnet først, slik at det blir lettest å uttale.

Men skjønner at dette er vanskelig å bli enige om når det betyr så mye for dere begge, får nesten bli enige om noe annet i erstatning til den som "taper" eller trekke lodd. Nei jeg har ingen råd utover å prioritere at det blir fint.

[Frustrert76]

Hei,huff dette er ikke greit.men vi har begge etternavn på barna våre. mitt er et sjeldent mens sambo sitt mer vanlig. lurer alikevel på om vi bare skal ta etternavnet hans siden de blir så mange navn,tenker på skole osv.men vil jo også ha mitt.er det vanlig at mor har sitt pikenavn og barna evnt begge eller...?

[Alle gode ting er tre:)]

Hans navn er litt lenger enn mitt, men etternavnet klinger helt fint uansett hva vi setter først og sist. Jeg har selv et mellomnavn som er dobbelt så langt som etternavnet, og det har aldri vært noe problem.

 

For meg betyr det veldig mye at det bare er vår familie som har navnet. Føler at hans navn blir så upersonlig/allemanns eie (Det føler selvfølgelig ikke han). Dessuten vil jeg jo gjerne at navnet mitt skal føres videre.

[2store1liten-kanskje en til..]

Vi hadde også samme problem, men løste det ved at dattera vår fikk kun mitt etternavn. Mitt er kort og sjeldent, mens hans er et langt vanlig -sen navn... Det var faktisk hans forslag, han så vel at det ble enklere for dattera vår;-)

(Vi har begge to barn hver fra tidligere som har to etternavn....)

 

Når det gjelder dåp/navnedag ble vi enige før jenta ble født, jeg kunne aldri døpt henne, vil hun skal få velge tro selv. Tror det kan være lettere å diskutere slik før fødsel.. Han hadde ingen gode argumenter for å døpe så da var saken avgjort! Og vi er begge veldig fornøyde;-)))

[huldra87]

Jeg har ingen gode råd og komme med, men jeg vil bare si at jeg forstår deg VELDIG godt! Jeg har et mer sjeldent etternavn som har tilhørighet til vår kommune, og jeg er veldig stolt av og ha dette etternavnet. Føler at det er personlig og noe særegent. Mens min samboer har et de mest vanlige -sen navnene i Norge. Jeg synes ikke det er noe fint navn, pluss at jeg føler det er veldig upersonlig og allemanns-eie. Jeg vil at fremtidige barn skal ha mitt etternavn, for jeg vil føre det videre. (Jeg har heller ingen søsken med det etternavnet, så hvis det skal føres videre i vår gren av slekta, så er det opp til meg og gjøre det!) Jeg har bare ikke turt og ta det opp med gubben, for jeg er redd for og skuffe han og at han skal bli sint. Så jeg venter med den debatten i det lengste...

 

Når det kommer til barnedåp eller navnedag, så er det en selvfølge for oss med dåp. Ingen av oss har noen stor tro Gud og sånt, men barnedåp er tradisjon i begge våre familier. Og vi begge er selv døpt og konfirmert, så vi vil holde på denne tradisjonen. ;-)

[Gjest]

Klart ditt etternavn går foran hans, siden ditt er så unikt!

Det må han bare gi seg på!

-sen navn er alltid taperne. Hvorfor kan ikke han ta ditt etternavn også, så heter hele familien det samme

[Alle gode ting er tre:)]

Hadde bare han vært enig! :-(

 

Men kommer ikke til å gi meg. Merker jeg blir litt trassig nesten. Vurderer å bare la det gå seks måneder så får ho navnet mitt likevel, men da uten hans som mellomnavn.

 

Foreslo at vi alle kunne ta hans som mellomnavn og mitt som etternavn - men det kom vist ikke på tale. han skulle ha sitt navn som han alltid har hatt. Skjønner ikke at han ikke forstå meg siden det betyr like mye for han. Alle han kjente hadde pappa`s navn til slutt og det var det som var vanlig.

 

Tror vel kanskje det er mer og mer vanlig å ta det som er mest særegent/personlig jeg men.

 

Huff - oppgitt jeg...

[Staark]

Siden dere ikke blir enige så får dere kanskje vurdere å sette bindestrek mellom navnene, da blir ikke de neprioritert?

 

Min samboer har også -sen-navn og jeg et sjeldent. Jeg ville at baby skulle ha begges (pga jeg ikke vil skifte når vi blir gift) Han fikk sitt navn sist og mitt til mellomnavn, og jeg valgte navn til baby.

[Gjest]

Hos oss var det det minst brukte navnet som vant. Hans navn har ca 80 (inkludert alle mulige skrivemåter), mens jeg har hele 160 personer som deler mitt etternavn...

 

Jeg skjønner deg godt, hadde ikke gitt meg i din situasjon. Det at "alle han kjenner har" osv er et dårlig argument når han har passert 13 år.

 

Lykke til!

[Alle gode ting er tre:)]

Han har foreslått å sette bindestrek i mellom og da kan jeg få ha mitt sist. Han vil ikke at navnet hans skal være bare en bokstav med punktum bak som han sier.

 

Jeg føler på en måte at jeg ødelegger navnet mitt om jeg gjør det. Da er det jo plutselig ikke det navnet jeg vil bevare ho har, men en "ny" variant av det. Er jo familienavnet mitt jeg vil bevare siden så få heter det.

 

Jeg kommer heller ikke til å bytte navn da vi gifter oss. Spurte han i går da han foreslo bindestrek med sitt først og mitt til slutt om han eventuelt ville ta det også da vi giftet oss, om jeg også gjorde det. Det viste han ikke og da betyr vel det egentlig nei... Da tror jeg ikke at jeg vil "ødelegge navnet med bindestrek" Det måtte eventuelt vært et kompromiss for at vi alle skulle hete det samme.

[partyoffive]

Et -sen navn hores best ut til slutt (siste etternavn). Ingen tvil. Skjonner ikke helt broblemstillingen om vhilket som skal helt til slutt egentlig..? Det er jo dere som bestemmer hvilke navn hun vil faktisk 'bruke'. De fleste i dag har jo 2 etternavn etter både mamma & pappa, og det har blitt veldig vanlig og 'bruke' begge i de tilfeller etternavnet blir skrevet/uttalt. Da kommer jo ditt forst! Er de ikke jevt og komme forst da og ikke sist ? he,he...

 

Håper dette ordner seg for dere. Hores ut som dere er stae begge to da. Som du sa ikke gift....Ikke bruk bindestrek hva enn du gjor. Forsvinner han en dag så kan du hvertfall fjerne hans etternavn hvis du (dere) vil det??? (ikke for og være pseeimist, bare realist...)

 

Lykke til!

[partyoffive]

...mente ikke for og være pessemist....

[Alle gode ting er tre:)]

Med våres navn klinger det helt fint begge veier;o) Jeg vil ha mitt sist fordi det da er det som er etternavnet og oftest vil bli brukt. Et mellomnavn har lett for å bli en bokstav med punktum bak av andre selv om vi bruker begge.

 

Jeg vil ha mitt til slutt fordi jeg vil bevare et navn som er veldig sjeldent og bare vår familie har. Om noen som ikke er innfødt eller inngift skal ha dette navnet må samtlige som heter det fra før underskrive på at det er greit.

 

Mitt søskenbarn byttet til dette navnet som voksen og hadde store problemer med å få byttet fordi det var borte et ledd (bestefar) selv om hans mor het det som pike.

 

Og ærlig talt - jeg velger ikke navn på barnet mitt med det utgangspunktet at forholdet kommer til å ryke en eller annen gang. Når man har valgt å få barn sammen har man også valgt å satse på hverandre mener vi. Det har ihvertfall gått veldig fint de tolv årene vi har vært sammen og det satser vi på det skal fortsette å gjøre. Så bryllup blir det i nær fremtid, men tulla skal lære å gå først så hun kan gå opp kirkegulvet foran oss.