Barn og hunder - Trenger råd

[Anonym bruker]

Jeg trenger litt råd eller synspunkter på dette med hunder og barn. Både fra hundeeiere og andre. Dette ble litt langt, men håper dere gidder å lese.

 

Vi har noen venner med hund. Den er tre år gammel. De har også en datter på to år. Min sønn er snart tre år og elsker hunder. Han blir i ekstase når han ser en hund, men kan være litt tøff mot hundene. Vi har ikke dyr selv og han skjønner ikke at hunden ikke tåler alt mulig. Siden i fjor sommer har det vært et lite tema mellom oss dette med at sønnen vår må være mer forsiktig med bikkja. I fjor sommer sa min venninne til meg at jeg burde "ta sønnen min hardere" når det gjaldt det med hunden. Jeg ble litt provosert og svarte "hva mener du med det? skal jeg slå han?". Vi tullet det bort, men jeg ble veldig lei meg. Hun fortalte meg at bikkja hadde stått bundet utenfor en butikk og hadde bitt en 5 år gammel jente som hadde terget den. Siden da har jeg vært veldig påpasselig med at sønnen min skal være forsiktig med bikkja, men det er ikke hele tiden jeg kan følge med på hva han gjør. Prøver å si det til han, men det går ikke alltid like lett inn. Jeg har en annen venninne som jeg har rådført meg litt med ang dette og hun mener at våre felles venner ikke har god nok kustus på hunden, og at de burde ha hunden inne når vi er ute, eller ha hunden ute når vi er inne.

 

I det siste har vi ikke vært så mye sammen med de med hunden, men vi var der i barnebursdag i dag. Jeg synes at sønnen min har bedret seg i det siste, men plutselig så dytter han bikkja eller lugger litt i pelsen. Det var en hendelse nå i ettermiddag hvor jeg hadde fokus på noe annet, og fikk ikke med meg hva som skjedde annet enn at pappaen i familien skrek til sønnen min. Alle skvatt til, og sønnen min ble skikkelig skremt, begynte å gråte og kom til mamma. Jeg ble helt satt ut, men så ikke situasjonen og ble litt paff. Jeg begynte også å grine for jeg føler at de synes at vi ikke er strenge nok med sønnen vår, og jeg slapper ikke alltid av sammen med dem. Jeg synes at sønnen min har blitt bedre og syntes det var leit at det ble sånt oppstyr. Jeg fikk så høre av pappaen at det hadde vært en hendelse før i sommer hvor hunden hadde forsøkt å bite eller glefset etter en jente på 4 år, så de var redde for at det kom til å skje igjen. Jeg sa gråtkvalt at det kanskje var best om vi dro hjem, evt at de satte hunden ut eller i et annet rom. De gjorde det og det var helt greit, men det ble til at jeg unnskyldte sønnen min.

 

Jeg er selvfølgelig livredd for at hunden skal bite sønnen min og forsøker å passe på så godt jeg kan, men jeg kan ikke fotfølge min sønn på snart 3 år. Mulig jeg ikke er "streng" nok med han, men jeg prøver å oppdra han på den måten jeg synes virker best, og da vet jeg ikke hvordan jeg skal lære han å ikke lugge bikkja annet enn å prøve å forklare han det gang på gang, evt ta tiden til hjelp.

Er det galt av meg å synes at de selv bør sette hunden et annet sted enn der barna leker? Har noen erfaring med barn og hunder som kan fortelle meg hva som er "riktig" her?

 

[Anonym bruker]

Hei! Vi har og hund og 2 barn på 2 og 5 år. hunden er 2 år så den har vokst opp med barna.

Minste jenta er og ganske hard med hunden av og til, det mener jeg hunden må tåle, og det gjør den og heldigvis. Det hjelper nok godt at hunden er godt vandt med unger fra den var liten.

Hunden må tåle litt, men ungene skal og lære å respektere dyr, å ikke erte eller tirre på de!

Jeg er helt enig i at de trenger jo ikke ha hunden akkurat der dere er.

Når vi får besøk syns vi det er greit at de kan hilse på hunden om de ønsker, men "setter" hunden en anna plass etterpå (i gården eller binder den).

Dyr skal absolutt respekteres , men de stiller nederst på rangstigen og det skal de vite!!

 

[Anonym bruker]

Takk for godt svar! Det var noe sånt jeg ville lese.

Jeg likte det du skrev om at man kan hilse på når besøket kommer, men så sette bort. Jeg skal også jobbe med å få sønnen min til å respektere hunder.

[pandabjørn]

Nå sier du ingen ting om hva slags rase hunden er???

vi har en liten papillon så går fritt her hjemme når vi har besøk av mine kusiner og barna deres hun ene lille jenta er redd for hunden, men jeg tar ikke hunden bort fordet! det er jo bare å la være å ikke gå til hunden det....hvis hunden går bort til jenta så sier jeg i fra så går han å legger seg et annet sted..

det var kanskje unødvendig av pappan å brøle slik som han gjorde i selskapet, men han ble nok sikkert redd for at hunden dems skulle bite gutten din.. hunden burde være vant til små barn siden de har ei jente på 2 år, neste gang dere er på besøk så kan du jo prøve å hinte at hunden får være i et annet rom enn dere!

og du burde kanskje gi beskjed til sønnen din at du ikke får leke med hunden for det kan hende han kan bite.....!

 

 

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemeldingen!

Det er en terrier, husker ikke akkurat type nå.

 

Ja, han ble redd for at hunden skulle bite. Det sa han til meg etterpå, og nå når jeg har fått natten på meg til å få det litt på avstand, så skjønner jeg at og hvorfor han skrek.

Jeg har tidligere sagt til sønnen min at hunden kan bite, men jeg har ikke villet skremme han da jeg ikke ønsker at han skal være redd for hunder heller. Men jeg skal jobbe mer med dette og passe enda mer på, samt at jeg ber dem om å flytte hunden inn på et annet rom når vi er på besøk, etter å ha fått hilse på hunden "kontrollert".

[Anonym bruker]

Vi må huske på at dyr alltid vil være dyr og kan komme til å forsvare seg i truende situasjoner. Jeg tenker det er naturlig at en hund vil glefse etter noen som plager den/gjør den vondt. Det er hunden sitt språk. Den biter ikke alltid, men sier i fra at nå holder du deg unna. Jeg vil heller ha en hund som sier ifra at nok er nok med å knurre litt enn å plutselig bite.

Vi har hund og en gutt på to år. Hunden tåler veldig mye av ungen, men vi som foreldre må lære ungen vår å respektere hunden (la hunden få fred, ikke være hardhendt osv.) Vi må også vise hunden at ungen er over han på rangstigen. Jeg tenker det er viktig at jeg følger med når ungen og hunden er sammen. Jeg tror ikke hunden vil bite eller skade ungen, men jeg vil være på den sikre siden. Når jeg får besøk av venner med unger som ikke er vant med hund og hele tiden vil "styre" med hunden, tar jeg selvfølgelig hunden ut eller i et annet rom. Dette for å beskytte både hunden og barna. Ingen skal komme på besøk til meg å være redd hunden vår. Dessuten kan man ikke forvente at et lite barn skal forstå dette i en alder av f.eks. tre år.