Klarer ikke å glede meg i det hele tatt:(:(:(.................................................

[ღOscar skal bli storebror:):)]

Var på tidlig ultralyd i går bare for "morro skyld" for å se om alt var bra med det vi trodde var EN baby,men det var det TO gitt......Er tvillinger i familien min morfars far var tvilling....Babyen var i utgangspunktet ikke planlagt,vi har en skjøønn sønn som er 9mnd gammel.....Men både jeg å samboer er littegrann usikker på hva vi skal gjøre,er så redd for å ikke strekke til,være en sliten mamma hele tida,at det blir utrolig MYE jobb med 3 små tette barn........Det har vært så uinderlig mange tårer i går å i dag,vi har vært litt inne på tanken på abort ,selv om det er utrolig kynisk å tenke sånn selv om barna ikke var planlagt i det hele tatt.................Uff tårene triller her jeg sitter å skriver..... Det er søren ikke lett,men er utorlig godt å få lufta tankene her inne:)

[Pluttiplutt]

Hei.

 

skjnner godt at du er redd for å ikke strekke til, det tror jeg alle som har barn fra før og skal ha tvillinger tenker. Men det går, kjenner flere som har 3 tette og de ordner det, og det går greit.

ja man blir sliten som tvillingmamma, og underskudd på søvn er dagskost for flere av oss. Noen er så heldige å ha tvillinger som sover hele natta fra dag en, andre har kolikk barn, jeg har to som spiste hver time i begynnelsen, som nå spiser de hver 3 time og er stort sett veldig blide og fornøyde, og oppmerksomme barn.

Kan bare snakke for meg selv, men jeg synes det er helt HERLIG med to små på en gang. Har ikke kommet meg til hektene etter svangerskap og fødsel, men oioioi som dagene flyr avgårde, og sukk så mye glede man får..nå er de 3 måneder, smiler,ler,pludrer,koser, og i dag når jeg la Isabella ned gråt hun, og da jeg la Kristoffer ned rett ved henne begynte hun å smile og skravle. så tydelig at de er knyttet til hverandre ja. har skjedd flere ganger. herlig:)

Mine to var ikke planlagt, og jeg var vettaskremt i begynnelsen,,,jeg er 35 har kost meg alene jeg, og synes tanken på 1 var skummel.

men så går det noen uker og man begynner å venne seg til tanken på to. kjenner på magen og tenker på to der inne og hvordan de har det, og gleder seg mer og mer og mer for hver uke som går, ja hver dag som går.

 

man blir tålmodig som tvillingmamma, og begynner å ta ting som de er, og begynne i en ende.

Jeg som er vant til å sove 10 timer i strekk sover i 4, og det går det og, man må bare sove litt om dagen når barna sover, eller legge seg tidlig.

eller ha en dag man kan sove ut for å klare de andre 6 dagene. man finner løsninger etterhvert.

Å få hjelp er nesten en obligatorisk greie, hjemmehjelp, homestart, venner som kommer og kan ta barna litt mens man tar en dusj..

 

oi nå har jeg HYLEKOR i begge ører her mens jeg skriver..vil ha mamman sin litt. en mistet smokk, og en annen ville bare ha litt kos:)

 

tenk deg denne tanken...2 som spreller med armer og ben, og som smiler fra øre til øre bare fordi du våknet og sier hei til dem...

 

vet om en som har tatt abort fordi hun ventet tvillinger, og hun snakker om det den dag i dag..

 

Du er heldig som venter to, du aner ikke hvor stort det er.

 

for min del var jeg som en zombie i begynnelsen, husker ikke de første 3 dagene etter fødsel, trenger konstant søvn, og glemmer å fore meg selv. men det skjer noe rundt 3 måneder og ting begynner å løsne opp og bli bedre og bedre. Om det er meg som begynner å bli bedre på å håntere livet som mamma, eller om det er barna som blir mer og mer i rutine vet jeg ikke, er nmok en blanding,,men det blir lettere og lettere synes jeg.

 

ÅÅÅH som jeg elsker å være tvillingmor. Ville aldri ha byttet det bort.

og jeg kunne tenkt meg en til etterhvert.

 

Du får nok svar av de som har 3 her inne etterhvert som de er på nett.

de har jo vørt gjennom både graviditet og det å ta vare på småbarn som tvilling gravid, og det å sjonglere dagen med 3 små.

 

Lykke til.

 

Hilsen Lykkelig sliten tvillingmamma (som har superenergi allikevel)

[Sognemor]

Gratulere med 2 i magen...selv om du ikke greier å glede deg enda....jeg tror du etterhvert kommer over sjokket og at gleden kan ta over!Vi hadde planer om å få nr 3 og var på UL i uke 18 og da viste det seg to små nurk,vi ble så OVERRASKA og SÅ GLADE!!Vi skjønte jo at det ble mye jobb,men vi så bare gleden...Nå har vi vært 4 barns foreldre i 10 mnd.4 gutter...en på 5,5,en på snart 4 og twins på 10 mnd...jeg koser meg som 4 barnsmor,men er nok mer sliten enn før.men disse to minste skaper så uendelig mye glede i hverdagen at jeg ikke ville vært dem foruten!!Å komme inn på rommet om morgenen til to smilende smågutter,se de i aktivitet om dagen der de turner rundt og koser seg.Storebrødre som leker med dem og er litt sjalu på dem.En herlig gjeng med gutter. I starteni var det jo litt styr med amming om natten flere ganger,og jeg som elsker å sove!!Men alt går, og jeg har kost meg uendelig disse månedene!!Selvsagt skulle jeg ønskett å ha besteforeldre i nabohuset,hatt mer tid tid til de to eldste og sånn,men vi har det så godt og kjenner oss uendelig heldige som har 4 friske gutter!Tenker på de som sliter med å få barn,også har jeg fått 4 stk i løpet av 4,5 år,jeg kan jo ikke være anna enn LYKKELIG!Du greier dette med tvillinger det tror jeg absolutt!Å tenk hvor mye glede de får av hverandre!!Håper gleden kan komme til dere etterhvert...å være tvillingmor er SUPERT!

[ღOscar skal bli storebror:):)]

Tusen takk for svarene dere har gitt oss........

Dette er så utrolig vanskelig at fy søren.... Vi har så uendelig lyst å beholde nurka som ligger i magen min å vokser,å la Oscar få 2 søsken å leke med,gi dem masse kjærlighet,omsorg og trygghet,....På en annen måte så virker det så vanskelig med 3 små tette barn,det å strekke til hele tida,følge dem opp i skole\barnehage,har overhode ikke noe lyst til å være slitene foreldre noen av oss.....Men..... Tanken på å rett og slett bestemme over to små liv-om dem har livets rett eller ikke er så innmari rått å brutalt å tenke på .... Vi skjønner vel egentlig ikke åssen vi kan tenke sånn...... Veit ikke helt hva mere jeg skal skrive jeg....Tårene triller atter en gang her,min kjære samboer sitter å stryker meg på ryggen.....Klarer bare ikke å tenke assa.......

TUSEN takk for svarene dere har gitt oss enda en gang.....

[Gjest]

Du har fått gode svar fra andre her, eg vil berre legge til en ting.

Husk at dersom mannen har rett på 2 uker fødselsperm MED lønn, så kan tvillingforeldreforeningen vere behjelpelige med å søke om to uker ekstra.

Og pga tvillinger har dere 5 eller 7 uker ekstra permisjon, avhengig om dere velger 100% eller 50% dekning i stønadsperioden.

Om dere bruker de da, så har du mannen hjemme lenge etter fødsel og på den måten kan dere få jobbet inn gode rutiner for dere og barna

Så det er fullt mulig å "lykkes"! Selvfølgelig blir det travle og stressende dager og netter, men om dere lager faste rutiner og regler fra dag 1 så tror eg det blir bedre!

 

Lykke til videre!

Bruk forumet om du trenger å lufte deg, vi er her for hverandre!

[siljaB]

Hva skal jeg si? Gratulere med to i magen.. Kjenner tårene presse på når jeg leser det du skriver. Kan skjønne at dere tenker de tankene; hvordan skal vi strekke til, følge opp, være opplagte foreldre, osv.. Tror det er kjempe viktig å tenke gjennom de tingene, og jeg håper dere gir dere selv tid til å kjenne på det som er vanskelig, men også se på alle de positive sidene ved å få tvillinger, før dere tar noen avgjørelse.

 

Jeg har bare tvillinger på 1,5 år, men jeg kan si at det er hektiske dager. Mine er riktignok født med klumpfot på begge beina, noe som for meg har vært det som har gjort det tidvis slitsomt. Men, for det er et stort men.. Det er bare helt utrolig å få være med å se hvordan to som har levd hele sitt liv sammen utvikler seg, tar vare på hverandre, gir hverandre koser og susser, deler og tar leker dra hverandre, hysjer når den ene gråter, osv, osv. I natt for eksempel, hadde ene tvillingen problemer med å få sove. Ho fikk ligge sammen med meg i sengen. Det tok da ikke lang tid før ho andre også våknet og krevde å få ligge sammen med oss. Tv 1 la seg da på magen til tv 2 og kosa, for så å legge seg i armkroken på henne. Kan du tenke deg noe vakrere?!? Jeg kunne holdt på i det uendelige..

Jeg så forresten et program om tvillinger for litt siden. De hadde fulgt dem siden de var bare noen uker i magen. Et par som hadde pleid å kose med hverandre gjennom fosterhinnen, pleide som 4 åringer å stille seg på hver sin side av gardinene og kose hverandre.. Nydelig!!

 

Så det var ei som nevnte det med permisjon.. Da jentene våre kom, fikk samboeren min 2 uker med velferdspermisjon, etter det tok vi ut 3 av de 7 ekstra ukene man får når det er tvillinger. Så var jeg alene med dem noen uker, før han igjen tok ut ei uke i forbindelse med påske slik at han ble hjemme igjen i 2 uker. Den første tiden sov vi hver gang jentene sov. På den måten ble vi ikke så sliten..

 

En annen ting før jeg gir meg (blir litt involvert kjenner jeg), denne uka begynte jentene i barnehage. Det har gått smertefritt! Som de sier i barnehagen, slår den ene seg, slipper den andre det den holder på med, og er borte og trøster med en gang. Og helt til slutt; det er noe med disse små, om det er en eller to eller tre av dem, som gjør at vi overrasker oss selv til stadighet. Du vet det ikke før du står midt oppi det hvor mye du faktisk takler. Man husker alltid de gode begivenhetene, og de gjør at man klarer tøffe dager når de kommer.

 

Uansett, jeg håper dere kommer frem til en avgjørelse som dere kan stå sammen om. Det er alltid hjelp å få.. Lykke til! Føler virkelig med dere..

[håpogtro]

Hei kjære deg. Jeg vet dessverre så altfor godt hvordan du har det nå.

For ca en måned siden var jeg i en nesten helt lik situasjon.

 

Forskjellen til oss var at barnet vi har fra før er 2 1/2 og at vår graviditet nå var planlagt. Men - vi fikk også sjokk når vi så at det var to (i uke 8).

Vi klarte heller ikke å glede oss, og så bare bekymringer. Tenkte akkurat det samme som deg (selv om vår datter er litt eldre enn deres barn). Var redd for ikke å strekke til for noen, være sliten mamma hele tiden osv osv. Jeg har lagt ut en langt innlegg på "Beholde barnet", under "Tanker fra en som tok abort for 2 uker siden"....Ja, vi tok dessverre abort. Du kan tro jeg har dårlig samvittighet og tenker på de to små vi valgte bort. Men jeg er også lettet, nå slipper jeg å tenke på alle problemene.

Jeg vil si at det er kjempebra hvis dere takler denne utfordringen og beholder og jeg håper dere klarer å instille dere på det. Men du skal også vite at det er ikke alle som har klart det, sånn som meg.

 

Folk er forskjellige, noen takler en hel haug med barn på en gang.

Vi følte det ble for mye, og at vi ikke hadde klart å følge opp 3 små barn med så mye tid, oppmerksomhet og kos ethvert barn fortjener.

Kanskje det hadde gått bedre enn vi "fryktet" , det får vi jo aldri vite.

Men følelsene hang ikke med, vi bare grudde oss, og da klarte vi ikke å gjennomføre det.

 

Vanskelig å beskrive alle disse følelsene/tankene i en mail, men kan tenke meg vi tenkte og følte mye av det dere gjør nå.

 

Jeg ønsker dere masse, masse lykke til. Utrolig koselig og "tøft" om dere beholder!!! :-))

[ღOscar skal bli storebror:):)]

Tusen tusen takk for trøstende ord fra alle dere som har svart oss.....

Vi er fortsatt helt tomme for hva vi egentlig vil med de 2 som ligger inne i magen min.....Desverre.....Jeg føler i det ene øyeblikket at jeg vil beholde og det andre øyeblikket ikke,akkurat sånn har min kjære samboer det også..Får så uendelig vondt av han nå å se at han virkelig sliter akkurat som meg....

Samtidig så prøver vi å gjøre "saken" litt mere "konkret" ved å sette de ting i bolker,postivit og negativt.....Tenker også veldig mye på hvordan fremtiden blir,mye stress,henting,bringing,treninger,kamper etc etc.............Ferier..Hvordan vil de bli?Er jo ikke sikkert man får dratt på langturer,syden osv...Med tre barn så blir jo økonomien sikkert lit "stram" kan jeg tenke meg.....

Også en annen ting jeg ikke har skrevet i innlegget før er at jeg ikke har førerkort ,men skal begynne å kjøre nå 12august,....Håper bare at jeg kan klare å bli ferdig med den til februar ..Om det viser seg at vi vil beholde nurka...

 

Vil at dere skal vite at jeg og samboern min syns det er utrolig GODT å få luftet tankene våre her inne,samitdig å lese masse masse her inne og......

Vel vel,atter en gang godt å få lufta tanker her inne:)

Syns og det er så flott at jeg ikke har blitt møtt med en eneste fordomm her inne fordi vi faktisk er inne på tanken på abort..

Blir nok enda en dag med mye snakking om dette som vi faktisk sitter å skal avgjøre,mange tårer blir det helt sikkert også....Men det er så herlig å være 2 oppi en slik sitausjon....

 

Takk for støtten dere gir oss:)

 

GOOOD klem til dere fra oss

[DoubleTrouble]

Kjære dere!

Skjønner at det høres skremmende ut å bli tvillingforeldre når en har en liten fra før. Men, dere skal vite at det å være tvillingforeldre er helt fantastisk. Selv ble vi veldig sjokkert når vi var på ultralyd i uke 19 og fikk vite at det lå to der inne. Min første tanke var: Hvordan skal vi klare dette? 2 barn blir jo dobbelt mye arbeid? Men, ikke dobbelt med arbeid, men dobbelt opp med glede. Det er så utrolig herlig. Tvillingene våre er nå 13mnd og begynte i bhg for 4 dgr siden. Det går så fint. Passer på hverandre hele tida. Skal innrømme at vi har hatt et slitsomt år. Mye av det var at jeg var veldig dårlig i starten p.g.a.svangersk.forgiftning. Den hang i kroppen min 6mnd etter fødselen. Nå er jeg frisk, og nå kjenner jeg energien er på vei tilbake. Tvillingene gir oss så mye glede og kjærlighet hele tida. Hvis dere velger å beholde nurkene deres får dere som nevt over her lengre permisjon og hvis dere har ferie kan dere putte den inn i permisjonen deres og være enda lengre hjemme. Det gjorde vi. Jeg har nettopp begynt på jobb igjen nå og det går fint. Jobber 60%, men skal gå opp i 100% snart. Vi var aldri inne på tanken på abort, det kan jeg ikke forstå at dere kan være heller, men jeg skal ikke kritisere dere. Skjønner tankegangen deres på en måte:) Men, det å være tvillingmamma må være det største. Folk stopper meg på gata og prater og titter ned i vogna. Synes de er så søte. Det synes en stolt mor også.

 

Lykke til med valget deres. Leit at dere har det så vondt. Godklem fra meg til dere begge.

[DoubleTrouble]

Hei LilleBella!

 

Ble litt lei meg når jeg leste her at dere valgte å ta bort de to nurkene deres. Leste innlegget ditt her tidligere der dere var usikre på hva dere skulle gjøre. Har følgt med hele tida og håpte dere ville beholde dem. Men, jeg respekterer deres avgjørelse.

 

Lykke til videre.

[håpogtro]

Hei....For det første, takk for at du aksepterer avgjørelsen vår ! Jeg har fått så mange negative og fordømmende tilbakemeldinger her ellers. Blitt kalt de værste ting. Bla morder og at jeg fortjener å brenne i helvete..

 

Ja, det er trist. Er veldig lei meg for at vi ikke klarte å fullføre det. Kanskje var vi for feige og tok alle bekymringer unødig på forskudd ?

 

Jeg har veldig dårlig samvittighet for de to små vi valgte bort. Men jeg hadde bare bekymringer og klarte ikke glede meg noe. Var i tvil til siste sekund, og hadde sikkert vært det enda hvis valget skulle tas nå.

 

Mange sier at vi fortjener ikke flere barn nå...Men vi kommer nok til å prøve igjen når jeg er "i rute". Om jeg fortjener det eller ikke....det vet jeg ikke hvem som avgjør... Blir jeg gravid igjen blir jeg kjempeglad, blir jeg ikke er det vel kanskje meningen da ?

 

Uansett, om jeg skulle bli gravid igjen og det skulle være flere, enten to eller tre. Jeg tar ikke en abort til. Som så mange har lurt på.

 

Som sagt takk for at du ikke dømmer meg. Jeg ønsker deg også lykke til videre !

[phantomet]

Hei mammaen & pappaen til Oscar,

 

Gratulerer så mye med 2 spirer i magen!

 

Skjønner utfra det jeg leser her at dere har tøffe dager etter at dere fikk nyheten om at to små mennesker har tatt bolig i magen. Jeg forstår alle tankene som jager rundt i hodene deres nå, og all fortvilelsen dere kjenner på iforhold til frykten for å ikke strekke til...for mange av oss som får "sjokk.nyheten" tenker i samme bane...frem til vi finner en måte å forholde oss som gir ro i sjelen og tro på egen mestring.

 

Jeg for min del opplevde å bli gravid ved et "uhell" etter å fått vite at vi ikke kunne få barn. Vi var allerede en stor familie med fire barn, der yngste var 1 år, neste var 4, så en på 8 og eldste jenta 10... Jeg tåler svært dårlig å være gravid siden jeg blir ekstremt kvalm, så ille at jeg er helt sengeliggende store deler av svangerskapene, og vært innlagt på sykehus lenge hver gang... Det var ikke få tårer som trillet da jeg skjønte jeg var gravid, og det ble ikke færre da vi fikk vite rett før jul at det var to stykker der inne...Hvordan i all verden skulle vi makte et svangerskap til...og ikke minst å ta oss av alle ungene etterpå... Samvittigheten var svartere enn den mørkeste natt...

 

MEN....

 

Svangerskapet gikk mye bedre enn fryktet. Alle ungene synes det var spennende å vente på to brødre til...og da de ble født for 4 uker siden var det til stor glede for samtlige.

 

Jeg opplever egentlig at når man har gjort dette før, så er det enklere... Man har rutiner, erfaring og innsikt i egne behov og babyenes behov på et helt annet vis enn når man var førstegangs... Denne fordelen tror jeg bestemt at dere vil dra nytte av også...

 

Det er ikke tvil om at det er krevende med to små babyer, og at det første året ca vil by på utfordringer...men ingen av dem tror jeg vil overskygge den fantastiske følelsen det er å få to barn.. Og når så det første krevende året er omme...så er dere i den heldige situasjonen at dere har tre barn som vil ha stor glede av hverandre, og mest sannsynlig vil aktivisere og underholde hverandre på en vis som ikke er andre barn forunt...

 

Jeg tror det at dere er sammen om tankene og følelsene nå som nyheten er fersk, og at dere deler bekymringer og erfaringer med hverandre slik dere tydelig gjør...er en stor fordel. Det vitner om evne til å være tilstede for hverandre fullt og helt, noe som vil gi dere nok en fordel senere. Jeg tror virkelig, uten at jeg kjenner dere, vil mestre utfordringene og oppgavene på et verdig vis. Sammen er dere sterke, og om dere sammen bestemmer dere for å klare å stå i de utfordringene som livet har gitt dere nå, vil dere senere kunne se tilbake på denne tiden med stolthet og takknemlighet....

 

Jeg ønsker dere absolutt alt godt, og lykke til med valget!

Dersom dere trenger oppbacking og støtte er det fritt frem til å benytte dette forumet, og dra veksler på erfaringene som damene her inne sitter med. Her er det romslighet og bøttevis av omsorg å finne...

 

Hilsen fra en som trodde livet skulle bli knalltøft med tvillinger, men som er positivt overrasket så langt...

[Pluttiplutt]

Hei.

ville bare legget til noe jeg.

Verken jeg eller mannen min har lappen, vel mannen min hadde men det er utgått på dato og amerikansk førerkort, så han må ta alt på nytt en gang i fremtiden.

 

Hele familiens hans bor i utlandet, og ingen mulighet for å komme hit. flyskrekk osv er grunnene.

Størst av alt er at de ikke har råd til å fly og vi har ikke råd til å betale for billetter for dem.

 

Jeg har mamma som har polio og sitter i rullestol, og pappa med reumatisme i hele kroppen. sa jeg har ikke hjelp derfra heller.

Mannen min er forsker med dårlig lønn og laaange dager. Jeg er alene fra morgen til ca 18.00-19.00 , noen ganger lenger.

 

da jeg ble gravid og fikk vite at det var to, så var den eneste instillingen at. ok dette fikser jeg på et vis, hvordan finner jeg ut langs veien.

Nå så tar jeg dagene som de kommer.

 

Ja det var tøft i begynnelsen som jeg har skrevet før, men det går bedre og bedre.

 

verdens mest urutinerte menneske (meg) har rutiner nå. for det må jeg ha.

 

og bussen tar tvillingvogner:) toget og, bor i utkanten av oslo.

 

ville bare si at det går bra selv om man ikke har hjelp.

Veldig bra også.

jeg regnet ikke med noe hjelp fra noen, så når jeg får hjelp er det helt fantastisk godt.

Søkte på homestart, og hadde hushjelp (som begynnner på skolen igjen og ikke kan jobbe lenger....., men håper jo jeg får ansatt en ny etterhvert)

 

Håper du ikke tar abort fordi du er redd for hvordan hverdagen blir, for den klarer du når den kommer.

 

Lykke til. masse lykke til.

[Pluttiplutt]

og glemte helt å si, som andre har nevnt.

her i forumet er det støtte i bøttevis om man trenger det, på godt og vondt:)

 

klem

 

[ღOscar skal bli storebror:):)]

Hei alle dere gode mennesker som har svart oss og "hjulpet"oss:)

Kommer med en liten oppdatering fra meg og samboern min...

Etter MYE prat,tårer, klemmer,fram og tilbake har vi endelig funnet ut at vi skal BEHOLDE nurka som ligger inni magen min å vokser....

Etter å ha lest så UENDELIG mye her på dette forumet og andre steder på nettet har vi blitt mere og mere overbevist om at vi ikke vil ta vekk nurka...

Vi har satt utrolig STOR pris på å ha fått så mye støtte fra dere her inne,at jeg gjerne ville gitt dere en klem siden dere viser så mye støtte og medmenneskelighet ovenfor totalt ukjente folk......

Vi har også tenkt som så når vi har stått ovenfor denne sinnsykt vanskelige avgjørelsen at det er MILLIONER av mennesker som sikkert har vært oppi helt lik sitausjon som oss som har fiksa dette..Så da SKAL vi også helt SIKKERT klare det...Selv om det garantert kommer til å bli slitsomme dager-ja....Men det er ikke alltid at framtiden blir som en har planlagt å da må man prøve å gjøre det beste ut av sitausjonen,å tenke som så at man er utrolig heldig som får lov til å bære 2 nurk i magen!Samtidig!!,å tenke på de som er så uheldig å ikke kan få muligheten til å få barn engang.....

Så på en måte har dere her inne kanskje på en måte klart å "overbevise" om at vi kan faktisk klare dette....Har lest svarene fra dere sikkert 100ganger,..

 

Så atter en gang damer:) TUSEN TUSEN TAKK for masse trøstende ord,fra dere:) Det har hjulpet oss MYE!!!

 

Klemmer fra ei som skal bli 3 barnsmor......

 

 

[phantomet]

Åh...nå ble jeg rørt og glad!

Gratulerer med avgjørelsen, og gratulerer nok en gang med to hybelboere i magen!

Klart dere klarer dette! Dere har jo hverandre, og viser stor selvinnsikt, mot og modenhet, som tør gå den store alvorlige runden som har ført frem til denne avgjørelsen!

 

Ønsker dere alt godt, og lykke til i en spennende tid som tvillingsvangerskap er!

 

klem klem

 

 

[Gjest]

Åh så glad eg vart no! Og en smule rørt!

Nyt tiden dere har i møte, og bruk forumet videre!

 

Klem fra meg!

[DoubleTrouble]

Hei dere to!

 

ÅÅÅÅÅ,nå ble jeg glad og rørt her jeg sitter og leser innlegget ditt:)))) Gratulerer så mye den deres avgjørelse om å beholde deres to nurk. Ja, dette klarer dere. Det kan jeg låve dere.

 

Lykke til videre med svangerskapet. La oss få høre hvordan det går med dere da.....

 

Stor klem til dere.

[Tvillingmamma til 3 gull]

Gratulerer med de 2, og avgjørelsen. Nå har dere god tid til å forberede dere å konsentrere dere på fremtiden deres med 3 små :-)

 

Det er helt fantastisk å få gaven tvillinger, for det er virkelig en gave. En gammel dame stoppet opp å pratet med mine 2 små i går å sa flere ganger: "det er et eventyr" hun var helt oppslukt.

Gled dere.

 

Jeg anbefaler dette forumet også:

 

www.tvillingforum.com

[Pluttiplutt]

Så flott:)

 

tenkte jeg skulle nevne at om du bor i oslo eller har mulighet til [ komme deg inn til oslo så er det lunch hver tirsdag. startet med 8 tvillinggravide og har blitt flere og flere, nå har mange av oss født, og vi holder kontakten enda.

Onsdag skal vi treffes om været tillater det med vogner.

Tenkte kanskje du ville bli med:)

 

 

[trine ;-)]

Ååååå - nå ble jeg også så glad!!! GRATULERER!! Sier som flere andre her at dere er modige som stiller spørsmål rundt dette. Og at dere er kjempemodige som har tatt valget. Klart dere vil greie dette helt fint! Jeg tror at de som er så heldige å bli med 2 - er "valgt" nettopp fordi de kan greie det ;-)

Selv har mannen min og jeg vært fornøyd med 2 barn i maaaange år. 2 fine jenter på 14 og snart 10 år. Etter noen runder med fingeren i jorda, bestemte vi oss for å prøve på en attpåklatt: En kosebaby som alle skulle ta del i stell og moro med. Men at det skulle bli 2 var ikke i våre tanker. Vi er jo praktisk mer hjulpen, med de to store jentene i huset. Men at det blir mer arbeid enn vi hadde sett for oss, er det jo liten tvil om. Og som jeg også har skjønt på våre medsøstre, som allerede har fått: så enormt mye glede og moro!

 

Min farmor fikk 13 barn... de første to var tvillinger... så kom det et par stykker til... og med et par års opphold kom det 9 stykker de neste 9 årene. Hun fikk de siste 9 med 11-12 mnd mellomrom. Mannen hennes døde da den eldste var 15 år- og der satt hun med hele hurven alene...... men det gikk det også. Utrolig hva man klarer når man må!

 

Jeg sitter her med stormagen. Har egentlig 5 uker til termin. Men den ene av småjentene vokser litt dårlig - og det ser ut som de ikke skal få bli inne der så mye mer enn en ukes tid. Så bagen er pakket - og vi bare gleder oss enormt til å "rykke tilbake til start"!!

 

Vi er så heldige! Gleder meg til å følge med deg på forumet her. Nyt svangerskapet, kos deg med magen og med de to guttene du allerede har i livet ditt. Klem

[Sognemor]

Supert å høre at dere har bestemt dere for å ta imot de små i magen med åpne armer!!Dette går flott vet du,det er jeg helt sikker på!Lykke til i svangerskapet!!!

[ღOscar skal bli storebror:):)]

Hei hei alle dere GODE mennesker som har svart oss,støttet oss,gitt tips\råd,delt erfaringer:)

Jeg og min kjære samboer vil bare si TUSEN TAKK.....Takk for at dere har vært så utorlig snille å svart oss og støttet og bakcet oss opp:)

Det er så kjempe fint å tenke på at totalt ukjente mennesker faktisk BRYR seg om en når en har det så uendelig vondt,trist,og fint..På samme tid....=)

Vi gleder oss begge kjempe mye til å bli bedre kjent med dere fantastiske tvillingmammaer fremover i den utrolige reisen vi har begynt på

 

Atter en gang....TUSEN TAKK!!

 

 

KLEM:)

 

[Jannec2]

Stakkar det er ikke lett å motta en melding som man absolutt ikke er forberedt på. Jeg har mange tvillinger i familien min. Både jeg og mamma er tvillinger og på tirsdag forrige uke fødte jeg to fantastiske deilige gutter, som ikke jeg heller hadde planlagt. Men jeg skal love deg at det er en fantastisk opplevelse. Kan ikke beskrives med ord. Man føler seg så utrolig heldig som har fått muligheten til å kunne få to på en gang.;o)

 

La det få tid til å synke inn og ikke ta avgjørelser for tidlig.

 

 

Lykke til ;o)

[Gjest]

Å hei hvor jeg kjente meg igjen bare jeg leste overskriften på innlegget ditt!!!!!! Jeg vet nesten ikke om jeg klarte det gjennom hele svangerskapet skal jeg være helt ærlig. Men jeg har skjønt det nå at for mitt vedkommende så var det frykten for det ukjente som gjorde at ingen gleder slapp til. I dag er våre tvillinger 6 dager gamle. Født med keisersnitt 08.08.08. Jeg skal love deg at jeg er glad i dem!!!! Og det skjedde jo med en gang de var ute. Da sa jeg til samboeren min, tenk på alle følelsene jeg har hatt rundt dette. Vi også skulle jo bare ha 2 barn totalt hadde vi tenkt, men så ble det 3! Herregud hvem at dem skulle vi valgt bort?

Vi har en sønn på 4 1/2 fra før så det er klart det er forskjell på det og en som vil være 1 !/2år ca da barna blir født. Mange er veldig flinke til å bare fortelle hvor mye arbeid man vil få med tvillinger, men det rare er at ingen av disse har tvillinger selv. Det tenkte jeg desverre aldri over da kommentarene kom, men jeg tenkte alltid for meg selv, "hvor mye mer arbeid kan det være og skifte en bleie og mate en baby ekstra?? Det går bare noen få dager så har man fått sin egen teknikk på alle slike ting. Og det er faktisk veldig moro alt sammen. Det er spennende å se på personlighetene deres, tilknytning til hverandre, lynne, utseende. Ja det meste.

Uansett hva du velger, tenker og gjør så er det ingen som har noe med det. Husk på det! Å få "diagnosen" tvillinger er noe som ikke skjer de fleste så det er ikke så lett å forklare hva det gjør med psyken. Lykke til hvertfall.