Hjelp!!!

[Anonym bruker]

Hei,er sykemeldt fra jobben pga at jeg er sliten,trøtt og sliter mye med meg selv.Er ofte deprimert å har tvangstanker!!

problemet mitt er at jeg føler folk tror jeg er lat og arbeidssky!!

Graviditet er ingen sykdom har mange sagt til meg,NEI det er ikke det,men man kan utvikle sykdommer i graviditeten.

Å jeg begynner/har svangerskaps deprisjoner,slitt mye med deprisjoner før..Men,det er jo ikke noe jeg går rundt å forteller folk.Bare legen og kjærsten min som vet det,å sånn vil jeg at det skal forbli.

Men,føler at sliten å trøtt er for liten grunnlag til å være sykemeldt på..Hva skal jeg si når folk spør??

 

Takker for svar!!

[Froni]

hei ....

 

Ble også sykemeldt nå pga tretthet og rett å slett nærmere utbrendt enn jeg vil innrømme.

Tenker det samme som deg, om att jeg virker lat og arbeidssky.

 

Men samboeren min sa det på en fin måte..

 

Ha sa til meg en dag att jeg måtte tenke litt lenger: att vi har noe fint på gang som er viktigere att har det 100% bra enn att andre skal få mene noe, og har ikke jeg det bra har heller ikke spiren det bra.

 

Jeg tok også ett møte med daglig leder/ assisterende og fortalte situasjonen.

 

Dette hjelp meg mye, selv om jeg fortsatt tenker di tankene var det godt å høre fra de att de aldri har sett på meg som lat og arbeidssky.

Og att de ville jeg skulle glede meg over nyheten, selv om den ikke var planlagt riktig enda....

 

Gjør det du føler er riktig for deg, og prat mye med de nærmeste om temaet. Du vil nok føler att du heller "klager", men det hejlper

 

Hilsen

Froni

[Anonym bruker]

Takk for svar:)

Ja,jeg har bare vanskligheter med å åpne meg når det gjelder det psykiske!!

 

Riktig,man bør ikke bry seg om hva andre tenker!!

[MrsMilla]

Hei,

 

Ikke tenk så mye på hva andre synes, de har sannsynligvis mer enn nok med egne tanker og problemer i hverdagen. Om legen vurderer din tilstand som dårlig nok til sykemelding, har det ingenting å si hva andre tenker uansett - er de leger, kanskje? Vet de alle detaljer omkring din situasjon?

Om folk spør kan du bare si at legen vurderer din generelle helsetilstand slik at du ikke er arbeidsfør, desverre, og at du håper å komme tilbake sterkere senere. De har faktisk ikke krav på å vite hvorfor du er sykemeldt.

 

Heldigvis ser det ut til at tabuet depresjon blir mindre og mindre for tiden. Jeg har venner som åpent forteller at de er deprimerte i perioder, selv er jeg åpen om min høyst udelikate blærekatarr som aldri ser ut til å gi seg akkurat i første trimester... De fleste tar det forbausende enkelt og rett fram, og sier bare åja - da var liksom det greit, ønsker meg god bedring "for de vet jo hvor forferdelig vondt og kjedelig det er,klart jeg må ta det med ro!"

Folk sliter altså mye mer enn vi er klar over, for ingen vil først innrømme sine problemer - når man først tar hull på denne ballongen er det utrolig hvor mye som kommer fram i dagen!

 

Vi gir mye av oss selv i jobben, og jeg er opptatt av å gjøre jobben min skikkelig til vanlig. Fleksibel om det er mye å gjøre, og villig til å gjøre en innsats for bedriften. Men faktisk ikke akkurat nå som graviditet og sykdom i forbindelse med graviditet har oppstått. Nå er det bedriften, helsevesenet og trygdekontoret som skal få ta i et tak. Resultatet er enda en ny verdensborger - som den norske stat har behov for framover når eldrebølgen setter inn. Når permisjonen er over er jeg klar igjen til å gjøre en skikkelig innsats. Det er en tid for å gi hjelp og en tid for å ta imot hjelp.

 

Prøv å tenk på ting og gjøremål som gjør deg glad og gir deg energi, uansett hva andre mener om dette - og prioriter deg selv.

Se en moro film med kjæresten, le med ham, og let etter det humoristiske så mye som mulig. Det verste som kan skje er at det ikke hjelper, og da er du jo der du er i dag.

 

Lykke til!

 

Hilsen ho som ligger på sofaen halve dagen med varmeflaske og drømmer om energi til å gå en tur rundt kvartalet alene...