Noen som er gravid og singel her?

[Doxy *mama*]

Noen her som venter baby, men ikke er i et forhold?

Hvordan takler dere det, og hvordan vil dere organisere fremtida?

(Skal barnefar involveres, osv)

 

Hva med svangerskapskurs, fødsel, kontroller osv, hvem er med?

 

Er usikker på hvordan jeg vil gjøre ting, nå som barnefar og jeg har flyttet fra hverandre...

[Fullt hus :)]

er singel. All by myself, don't wonna be.. all by myself:P Men sånn er det bare..

 

bf her vil ikke ha no med meg eller mini å gjøre.. Han prøvde å få meg til å ta abort noe jeg er imot. Snakket om selvmord og diverse diverse. Men beholdt tross alt han kom med.. Han ville jo svært gjerne ha meg tilbake, men klarte ikke det når jeg var gravid osv osv.. yeah right. Nei takk sa jeg da.

Så her blir ikke bf involvert. Datra hans vil aldri få vite at hun er storesøster og foreldrene hans vil aldri få vite at de er besteforeldre til en til.. Trist men sant.

 

Går alene på kontrollene, og skal føde uten å ha noen med meg. Har en datter fra før så skal ikke på no svangerskapskurs. Men tenkte å ta kontakt med amathea da jeg vet de har et treningsprogram for gravide.

[Doxy *mama*]

Synd å høre at bf var så vanskelig av seg, og jeg syns du er tøff som står imot Jeg og bf tok valget sammen, og bodde sammen da jeg uventet ble gravid. Men så gikk det nedover, først med meg og så med forholdet. Så vi fant ut at ting ville ikke bli bedre, så ble vi enig om at han skulle flytte ut... men familien vet om det, aksepterer det, osv.

 

Ingen av oss har familie her, så føler meg egentlig litt alene, selv om jeg har mange flotte venner Derfor begynte jeg å lure på hvordan jeg skal takle alt som kommer, og om jeg skal si nei til å ha bf med.... Dette er min første, så alt eg nytt. Vet at bf vil stille opp, og være med, men akkurat nå er ikke jeg klar forå ha han i livet mitt. Han er jo hovedgrunnen til at jeg utviklet svangerskapsdepresjon....

 

Føler meg litt slem hvis jeg sier nei til at han deltar... :/

 

*forvirret*

[Fullt hus :)]

om du velger å gå alene på kontroller og slikt så er det din avgjørelse.. Han kan ikke tvinge seg med.. Er sikkert lettere for deg å snakke med lege og jordmor om du er alene. Få ut tanker og følelser.

 

Jeg har heller ikke familie rundt meg. De bor langt unna.. Men vil ikke flytte tilbake uansett.. Trives her jeg bor nå.

Så lenge du har venner rundt deg så er det en støtte du ikke kunne vært foruten. Selv om ikke de gjør så mye, så hjelper det å vite at dem er der.

 

Dra alene til legen og prat ut om depresjonen. Kanskje du kan ha han med en gang om du føler deg klar for det:)

 

Bare du kan bestemme hva du skal gjøre.. Gjør det som føles riktig for deg:D lykke til

 

Klem

[Doxy *mama*]

Takk

Jeg har tatt steget, og har fått en å snakke med om depresjonen, og jordmor er også fantastisk

 

Bare svangerskapskurs og fødsel jeg er mer usikker på... Vil jo at han skal lære å være pappa, men ville ikke taklet det om det blir veldig sånn "par-kos", vist du skjønner hva jeg mener? Vil ikke føde alene, eller frarøve ham opplevelsen av å se sitt barn bli født, men samtidig tror jeg kanskje jeg heller blir grinete, stressa og irritert på ham dersom han blir med på fødestua... Kan liksom ik se at jeg skal ha bruk for ham der inne, på en måte.

 

Huff, mye å tenke på

[Anonym bruker]

Jeg er også alene om alt.. kjenner igjen mange ting av det som er blitt sagt her tidligere. Hadde med en slektning på ul og bestevenninnen min skal bli med på fødselen da hun er sykepleier, men "av duty" når jeg skal føde da =)

[Doxy *mama*]

Første gang jeg skulle få høre hjertelyd hos jordmor, så tok jeg med meg besteveninnen min, som skal bli babyens gudmor, og det var kjempekos

 

Bf var med på ultralyd og en gang hos jordmor, men på en måte følte jeg at han var litt overflødig... Men det var jo i den tidlige "kanskje du bør flytte ut" fasen, så følelsen var nok pga det.

[alenemamma1985]

Jeg er gravid og alene, bf og jeg har ikke vært sammen heller.. Jeg er personlig imot abort, så jeg får bare gjøre det beste ut av det. Jeg elsker å være gravid, og jeg elsker mini'n min, og angrer ikke ETT sekund på avgjørelsen.

Jeg går alene til lege og jordmor, men søstra mi har vært med på UL, og skal være med på fødselen, så jeg er ikke helt alene.

 

Tenk på dere selv og frøet, ikke bf og alle andre Det er DERE som er viktig..

[Doxy *mama*]

Fint å høre

 

Jeg forguder det lille knøtte, og vet at den har det bedre nå som jeg er mer lykkelig. Kanskje jeg bekymrer meg fordi jeg tross alt bor i en liten by og sannsynligvis vil treffe på bf rett som det er, og vi har jo nettopp flyttet fra hverandre... Angrer ikke på avgjørelsen, men får dårlig samvittighet fordi jeg vet han (bf) ønsker å involvere seg i babyen, mens jeg ikke orker tanken på ham akkurat nå...

 

Tusen tanker blir til ti tusen bekymringer, heheheh