Var overgangen mellom to og tre barn stor?

[Anonym bruker]

 

Jeg har alltid ønsket meg tre barn! Jeg har slitt litt med å bli gravid, og kjenner jeg meg utrolig ydmyk når jeg tenker på hvor stort det er å få lov til å bære fram et nytt liv. Jeg og mannen min har nå to flotte barn på to og fire år, og jeg føler til tider at vi har mer enn nok med å følge opp disse to. Jeg jobber 80%, mannen min jobber offshore, barna har 80% barnehageplass. Eldstemann har alltid vært en litt sår type, han leker helst rollelek med jenter, og blir lett engstelig når det er bråk og leven rundt han. Han er snill som en engel, og en polulær lekekamerat i barnehagen, men jeg føler "sårheten" og engstelsen hans vil være utfordringen hos han de nærmeste årene. Yngstemann er rake motsetningen, han kvir seg ikke for å gi storebroren en lusing om han ikke får leken han peker på, og han er høyt og lavt. Selv om yngstemann har blitt to år, føler jeg ikke at vi kan slippe øynene unna ett sekund; utfordringer på et helt annet plan!

 

De ukene jeg er alene med barna, kan jeg være totalt utslitt etter å ha lagt dem i sju-åtte tiden. Jeg slutter tidligere på jobb når mannen min er på jobb, henter barna "tidlig" slik at vi rekker å spise middag og kose oss litt sammen før det blir natt. Ungene er imildertid ofte slitne etter barnehagen, og jeg føler kaoset kan ta overhånd, særlig når fireåringen nå har begynt å få besøk av gjevnaldrende etter barnehagen.

 

Jeg er ingen ungdom lengere, og føler at jeg bør bli gravid med nummer tre ganske snart OM vi skal ha tre barn. Jeg er imidlertid redd for at en tredje baby skal gjøre kaoset komplett, og oppfølgingen av de eldste mer vanskelig. På den andre siden har vi funnet ut at vi har økonomi til at jeg kan være hjemmeværende i to år med en eventuell tredje baby, om vi sparer litt ekstra det neste året. På den måten vil jeg fremdeles være hjemme når eldstemann begynner på skolen, og han vil slippe lange dager på SFO. Jeg tenker også på at begge ungene vil være et helt år eldre (antagelig mer, siden jeg ikke er av den hyperfruktbare sorten), når en eventuell tredjemann ankommer. Forhåpentligvis vil toåringen ha roet seg litt. OG jeg ønsker meg virkelig ett barn til!

 

Mannen min sier at avgjørelsen til syvende og sist er opp til meg, siden det er meg som er alene med barna når han er ute på jobb. Innerst inne har vi vel begge bestemt oss for at vi vil forsøke på tredjemann i løpet av høsten/våren, men jeg kjenner en skrekkblandet fryd når jeg tenker tanken. Jeg tror vi vil angre oss om vi ikke forsøker å lage tredjemann, om fem år er det antagelig for sent.

 

Er det noen av dere med tre eller flere barn som kan dele positive og negative erfaringer med meg (eller andre som kanskje har de samme tankene som meg), så blir jeg veldig glad!

[Baby-bea]

Jeg gikk sykepleierutdanningen da jeg ble gravid med nr 3. Hun ble født 3 mnd før jeg var ferdig med utdannelsen, men jeg greide å fullføre med to barn på 5 og 4 år og en liten baby :-) Jeg begynte ikke å jobbe før hun var 7mnd. Hadde ikke lyst, men måtte ut å jobbe pga at min mann tjente så dårlig.

Ungene har trivdes sammen fra dag en. Den største overgangen syntes jeg var fra ett til to barn. Med nr tre hadde jeg "trning og erfaring" så da gikk det meste lett :-)

Jeg synes du skal ta sjansen jeg :-) Lysten og økonomien er der, barna er eldre og du mer erfaren - så dette går nok bra :-) Alle barn er en glede :-) Og ting går som oftest mye bedre enn forventet :-)

Stå på og lykke til :-)

[petrine petruska petruse]

Hei!

 

Det var som å lese om seg selv! Jeg testet positivt i går og har fra før to småtroll på 1,5 og 3 år. Min mann arbeider også offshore og jeg arb full stilling. Som du, er jeg helt pumpa når de endelig er i seng om kveldene. Jeg elsker dem over alt, men Gud, så skjønt det er når de endelig sover også

 

Jeg er heller ingen ungdom lenger, men ettersom jeg har veldig lett for å bli gravid (Treffer første eggløsning, nesten uten innblanding fra han ;)har det ikke vært noen bekymring eller affektert valget av nr 3.

 

Jeg har ingen aning hvordan dette skal gå. Har alltid ønsket meg mer enn to, men også tenkt at jeg skal være veldig takknemlig for to. Men siden vi kan, prøvde vi. Mannen min sier at det endelige ordet er mitt og på de travleste dagene mine har han spurt "Er du nå sikker på at du klarer en til?". Det er jeg aldri ; men jeg henger håpet på at det er noen travle år der man må ofre andre ting. (Feks kjæreste forholdet til mannen min og alene tid er sårt trengt!) -Og at vi må fokusere på de gylne øyeblikkene mer enn de som tøyer tålmodighet og tapper en for overskudd.

 

Tar mer enn gjerne i mot tips og råd og andres erfaring på området!

[Eurild]

Har du mannen din med deg, så hadde ikke jeg vært i tvil om å sette igang med nr 3!!

Overgangen mellom to til tre barn er ikke en tiendedel så stor i forhold til overgangen fra ett til to barn!

Nr 3 er bare med på en måte.

Men man får flere bekymringstanker, "er vi like heldige" å få et friskt barn til? Etc. etc.

Selv tror jeg at det er mentalt sunt for barn å ha flere søsken! Uansett hva slags type barnet er!

 

Så lykke til med valget ditt:)

 

Hilsen 3barnsmamma, som stortrives i rollen. Selv i hektiske tider!

[Anonym bruker]

Så koselig å treffe ei som er i samme situasjon som meg her inne, bortsett fra at jeg ikke er gravid da! Hadde vært kjempekoselig å høre hvordan det går med deg videre! Lykke til!

 

Hilsen HI som ikke har fått endret på sitt gamle, gravide nick!

[Anonym bruker]

Tusen takk for oppmuntrende svar, alle tre!!

[petrine petruska petruse]

Du får gi deg til kjenne dersom a) du skulle bli gravid innen 9 mnd

jeg fortsatt er gravid og dette går bra.

Hadde vært kjekt å ha en med "felles skjebne" å dele tanker med!

(Hvilken del av landet bor du?)

[Anonym bruker]

Hei igjen! Jeg bor utenfor Molde på Vestlandet! Blir det langt unna deg?

[Gorosa]

Hei!

 

Jeg venter nr 3 nå. Jeg har selv tre søsken, og min mor fortalte at den største overgangen fra 2 til 3 var at da ble det "fult". Bilen var full, vaskemaskinen gikk i ett osv. I følge henne får man lite tid til seg selv en stund, men det har man jo blitt vant til med nr 2

Min bestemor har 7 barn (hun er en utrolig ressurs når det gjelder råd og hjelp med barn). Hun fikk som deg en rolig gutt først, og så en som var overalt. Hun pleier å si at "en er en og to er ti, resten merker man ikke!"

Dersom du ønsker flere barn, synes jeg du skal forsøke å få flere.

 

Lykke til!

[petrine petruska petruse]

Hei

Jeg bor i Ålesund.... Det er ikke langt unna altså

 

[Lampe77 , en spire i magen]

jeg synes ikke overgangen var stor, det er 7 år mellom den siste og mellomste. kansje det er derfor:-)

[ca lykkelig]

Hei ehi.

Henger meg på tråden;-)

Har to gutter på 5 og 8 år - og ønsker meg ett tredje barn. Gubben er nok delvis med på det, for han glemmer seg ofte av i "kampens hete". He, he. Vil si at vi har vært aktive prøvere siste halve året, men til nå ingen resultater. Har diagnosen PCO, så vi må kanskje anstrenge oss litt ekstra......

Tenker ofte på om det blir riktig med ett barn til. Tiden går, vi blir eldre og aldersforskjellen mellom barna blir større. Hadde i utgangspunktet ønsket maks 4 år mellom nr 2 og 3. Men pga hjemmesit har jeg de to siste årene hatt spesielt mye å stå i med. Nå er det på bedringens vei;o)

 

Blir spennende å høre hva det blir til for flere av dere.

[Shiny84]

jeg går oxo å lurer om jeg skal prøve på nr 3...

Er så usikker på om jeg vil få nok tid til de osv, synes jo liksom det er ganske slitsomt med to nå..he, he

Jeg er lærling så passer jo dårlig " timing" nå, men minstemann er blitt 3 år og jeg vil ikke ha så langt sprang mellom nr 2 og 3.

Enten må jeg få en til nå snart eller så må jeg vente 3 år til jeg er ferdig utdannet, og da blir jo spranget min.7 år.

Føler liksom at det blir mer attpåklatt igjen, verkan mannen min el jeg vil det. Så vet liksom ikke da, enten må jeg prøve nå eller være fornøyd med to...????? blir gal av dette jeg........har jo så ille lyst på en liten tass til da...

[nr.4 i oktober]

Nei- den overgangen var ikke så stor som jeg både trodde (og tildels også fryktet) en liten stund under svangerskapet med nr 3.

 

Overgangen gikk helt over all forventning faktisk (såpass bra at nå er nummer fire underveis..)

[victomalia]

Hei. Jeg prøver på nr 5 nå. Jeg synes overgangen fra 1 til 2 var verst. Såpass at jeg fikk fødselsdepresjon, og det har jeg ikke hatt med noen av de andre. Det var tøft å plutselig bli mer bundet enn når jeg hadde 1. Nr. 3 var jeg mere vant til "det" livet. Nr 4 var absolutt den enkleste jeg har hatt. Først da fikk jeg til amming, hadde mye erfaring, slappet mere av med hele greia.

 

Hvis du vurderer å få nr. 3, vil jeg anbefale deg å gjøre det. Jeg synes selv det er litt sårbart med 2 stk og hvis du føler du har kapasitet til en til, tror jeg nok det går bra. Det er også stor hjelp i å ha barna tett da de får stor glede av hverandre, i motsetning til å ha dem mere spredt og ha "flere enebarn".

 

Lykke til da!!

[Anonym bruker]

ÅÅÅÅ....så glad jeg fant denne siden.

Nå er jeg mest sansynelig 3barnsmor i mai (4 hvis man teller med han største på 30) og panikken kom snikende. Skal jeg klare dette? Jeg er jo helt kaputtos når kvelden kommer. Noen ganger har jeg faktisk grått, fordi jeg er så sliten. Veldig trøstende og godt å lese dette her. Takk for at dere vil dele erfaringene deres:-)

[victomalia]

Hvor små er dine da? Hvis de er under skolealder, skal jeg love det at du vil klare det! Det er mye tøffere når de er små, og må ha hjelp til det meste. Straks de kan ordne mer selv, hjelpe til mer osv. vil du merke at du kan senke skulderne litt. Uansett er de siste timene før leggetid kaos og stress. Men jeg er veldig nøye med leggetider her, slik at jeg får kvelden for meg selv. Noen lar ungene surre opp alt for lenge og da tror jeg at jeg ikke hadde fått puste. Jeg er helt avhengig av alenetid når jeg har så mange å styre med på dagen. Jeg gråt ofte av utmattelse, og det tok faktisk 7-8 år før mannen min vente seg til å ha barn og ta i et tak uten at jeg trenge å mase på han for det. Nå hjelper han faktisk mye til, så nå føler jeg at familielivet begynner å funke. Det er noen ganger det som gjør en mest sliten... at man forventer noe av mannen som han ikke skjønner selv. ( Man kan føle seg som mora hans noen ganger og).

 

Men det er deilig med disse sidene, hvor man kan få ut alt, og vi fleste mødre skjønner hverandre SVÆRT godt.

 

Lykke til da!

[har4barn]

Vi har tre barn som i dag er 4,6 og 8 år gamle. Jeg synes ikke overgangen var stor fra 2 til 3 barn. Jeg har alltid sagt at det å bare ha ett barn var mest slitsomt:).

 

Venter nå nr 4 i november, og vi gleder oss!!

 

Bare "hiv deg uti det" hvis dere begge har lyst!! Lykke til!!

[frua]

Det kunne likegodt vært meg som stilte spørsmålet. Jeg har to fra før (4 og 7 år) og går alt bra kommer nr 3 i april/mai.

Det er min mann som er mest keen på 3 barn. Jeg har vært med på den tanken tidligere, men da den yngste på 4 er blitt eldre og de leker så godt sammen, er det veldig behagelig akkurat nå. Ferier, turer, barnepass, levering i skole og barnehage. Alt funker bra nå. Derfor har jeg ymse følelser for det som alt er på vei. Jeg tenkte at dersom det ble noe av den ene uken vi prøvde - så var det vel meningen. Jeg ble ganske overrasket over at jeg ble så for gravid.

Jeg er vel også sjarmert av at mannen min ønsker seg en til - mitt inntrykk er at det ofte er kvinnen som bærer det behovet.

I tillegg får jeg dårlig samvittighet for å i det hele tatt tenke slike tanker nå vi alt har sådd en spire.

Nei, dette skal nok gå bra. Når den lille kommer vet jeg at jeg aldri ville vært foruten.

[Shiny84]

da har jeg bestemt meg... vil prøve på nr 3, men ettersom jeg har to barn født i siste halv år vil jeg prøve å få på våren/ tidlig sommer denne gang. så da må det klaffe denne mnd, eller så må jeg vente til neste år, he, he.

Plutselig har ting forandret seg veldig i livet mitt, forhold til jobb, utdannelse osv, så da prøver jeg. Bør jo klaffe hvis det er "ment to be"

hvis ikke er det jo bare å prøve neste år. Takket være deres erfaringer så har jeg fått tatt et valg. Så da spørs det bare hva "gubben" synes om saken, he, he..

jaja, akkurat ferdig med mens så dette blir spennende...

[Anonym bruker]

Jeg ønsker deg masse lykke til - så flott at du har bestemt deg for 3:-)

 

Jeg er selv gravid med nr 3, og har to fra før på hhv 4 år og 2 år. Vi følte også at to barn ble litt "lite". Vi gleder oss til tredjemann kommmer, selv om vi vet det blir hektiske dager, hehe. Vi slet også med de to første, men nr 3 satt på første forsøk.

 

Riktig lykke til:-)