uke 12, og litt historikk =)

[enda en]

Har fått bekkenløsning, egentlig har jeg jo kjent det i noen uker alt, men nå kom det for alvor! Klarer ikke å gå noe særlig, det holder med turer på ca 20 min (m ungene). Også må jeg prioritere; hvis jeg går tur med ungene, så klarer jeg ikke å gjøre noe særlig husarbeid DEN dagen... Og verre blir det vel...!

 

MEN, kvalmen har idetminste gitt seg! =) Det er da noe? Ikke det at jeg har vært så voldsomt dårlig, men likevel... Det er ganske ubehagelig å være uggen en hel ettermiddag...

 

Puppene er blitt ømme igjen. Hadde litt helt i begynnelsen, sånn rundt uke 5-6. Verst er det om morgenen, av en eller annen grunn.

Videre kjenner jeg sammentrekninger i livmora, og får ofte "krampe" i magemusklene hvis jeg reiser meg brått opp. Sammentrekningene har jeg kjent lenge, nesten hele tiden faktisk. Etter en liten blødning i uke 8, var jeg ganske nervøs hver gang jeg kjente noe. Nå er jeg mye roligere, og ihvertfall etter at bekkenet begynte å krangle. Det tok jeg som et veldig positivt tegn! =)

 

Jeg var på første kontroll hos legen i uke 9/10, men føler ikke at jeg fikk så veldig mye utav det. Det var jo for tidlig til å høre hjertelyd på dopplern, og ikke er det UL apparat på legestasjonen, så det var ikke mye info å få. Og det jeg lurte mest på, nemlig om det fortsatt var liv, ja det kunne jeg jo ikke få 100 % sikkert svar på... Åhåi! Satser på at jordmor sjekker for hjertelyd på neste kontroll. Noe jeg kanskje bør bestille time til, hehe... Håper på å få time i uke 14, det er jo ikke lenge til!

 

Hormonene herjer med meg, jeg har en syk trang til å gråte nærmest HELE tiden... Når vi krangler, når vi har sex, når jeg kjefter på ungene, og egentlig ellers også... Luller meg inn i en selvmedlidene tankegang, der jeg blir fryktelig deppa, ikke har NOEN venner, INGEN er glad i meg osv osv.. =) Det er helt vannvittig, men jeg kjenner det igjen fra første svangerskap. Trøster meg med at det kun varer i 5 minutter av gangen, og så er jeg like blid igjen. (takk gud for evnen til å le av seg selv!)

Egentlig er jeg glad for at jeg ikke ble den tikkende bomben fra sist svangerskap, da var jeg konstant SINT i 9 måneder. Kjente det kokte i meg av raseri for den minste ting. DET er mye verre enn noen gråtetokter 4-5 gang i løpet av en dag! =)