Jeg har lyst på en til - men mannen min ikke...

[Anonym bruker]

Hei modne flotte damer.

Har to barn på 1 og 4 år og er nettopp fyllt 40.

Traff mannen i mitt liv da jeg var 33 år og derfor fikk vi ikke begynt på familien før.

Har så inderlig lyst på ett barn til, føler liksom vi mangler èn i familien.

Om det er fordi jeg har mistet en gang, eller fordi jeg fikk barseldepresjon etter sistemann og "mistet" hele hans spedbarnstid i et sort hull av tristhet og maktesløshet og tårer - det vet jeg ikke.

Kanskje ville jeg følt det slik uansett om det andre ikke hadde skjedd.

Men mannen min føler mer eller mindre at to er nok, han synes det er slitsomt og at vi får for liten voksentid.

Jeg tror han fortsatt sammenligner med livet vi hadde før vi fikk barn, men slik vil det jo aldri bli igjen - uansett to eller tre barn.

Og så er jeg jo litt engstelig for at vi kan risikere og få flerlinger, noe jeg ikke ville synes var ålreit på toppen av de eksisterende to.

 

Hva gjør jeg ?

Glemmer det og nyter de to jeg har (det gjør jeg jo uansett)

Eller overtaler eller ....det utenkelige : bare blir gravid ?

 

Nå vil jeg være

[Anonym bruker]

Hei Anonym,

 

Jeg har det litt akkurat som deg. Önsker innerlig et tredje barn.

Har du snakket litt mer dypere med mannen din, og fortalt hvordan du föler deg?

Overtale..vanskelig. Han må ha et önske selv.

Bare bli gravid...vanskelig, da kan det bli krise i relasjonen...og det er ikke rett. Begge to må vare enige. Men jeg kan inrömme at jeg har gjort det ..ble gravid selv om mannen ikke ville. Hans reaksjon var svaert negativ. Det hele endte i SA. Kan ikke rekommendere dette.

 

Du må ta en prat med mannen din, der er ikke noe annet valg. At önske et barn til er ikke noe negativt, du gir uttrykk for livsglede. Ikke vaer redd for å fortelle ham om det.

 

Mange lykke til!!

[Myra]

Jeg traff også mannen min seint og kom seint i gang. Nå er jeg 40 og venter nr. to. Og har nok tenkt å gi meg da.

 

Ville nok tatt en seriøs prat med mannen min. Kan hende han er blitt skremt av din barselsdepresjon. Er du selv ikke redd for at det kan skje igjen.

 

Flere jeg kjenner synes det var kjempestor overgang fra to til tre. Man har liksom bare to armer eller to fang. Man kommer litt til kort, spesielt når det er tre små.

 

Tror uansett ikke jeg ville satt forholdet på spill for å få en til. Dette er noe dere må bli enige om.

[Bratsj]

Uff ja, det bør nok en spesial-samtale til, men tror jeg bør vente med den til begge de små sover godt hele natten og alt er på stell ellers med dem.

Ellers er nok sjansen liten for at han orker tanken på en til.

Men jeg håper nesten av jeg blir blandt de 4 pr 100 kvinner årlig som blir gravide med minipillen....(fæl tanke, men..)

Jeg er helt besatt av tanken på et barn til, leser alt jeg kommer over av gravide-stoff og blader, teller sykluser hver måned, planlegger i hodet mitt når det bør være perfekt å lage barn, med tanke på termin, når eldstejenta begynner på skolen etc.

Helt ille verpesyk med andre ord :-)

Griner og tuter over alle program med fødsler, graviditet og babyer og er sykt misunnelig på nære venninner som er gravide eller har fått baby nylig.

Ja, ja - jeg har iallefall bestemt med for at jeg skal forsøke å glemme tanken i ett år - og så kan man jo eventuelt håpe at enten jeg har mistet lysten på nyfødt-stell og slitsomme gravideting, eller at mannen min har endret litt syn på hvor mye mer slitsomt det blir med enda en :-)