Holdninger til sykemelding

[Anonym bruker]

Jeg er i uke 29, har vært i fin form hele svangerskapet og fra før aldri vært sykemeldt eller vært borte fra jobben (på 4 år, 1,5 år i ny jobb). Forrige uke hadde jeg ganske vondt i symfysen og var litt redd dette var en begynnende bekkenløsning. Siden jeg ikke kjenner kroppen min på den måten eller vet hvordan en begynnende bekkenløsning kjennes bestilte jeg time hos legen. Hun sykemeldte med umiddelbart 30% selv om smertene nå er borte igjen. Da jeg konfronterte arb giver med dette var det holdinger som at "alle har jo bekkenløsning og legene skriver jo sykemeldinger med gaffel om dagen". Det var akkurat som om jeg måtte forsvare min sykemelding. Jeg sa at jeg ville bruke den til å ta det litt med ro de dagene jeg evnt fikk litt vondt igjen, og vil unngå overtid nå de 2 siste mnd før permisjon. Så lenge jeg føler meg fin så jobber jeg fulle dager. Nå er hun helt sikker på at legen kommer til å sykemelde meg 100% etterhvert- noe jeg ikke har noe ønske eller tro om siden bekkenplagene har blitt borte (for nå). Eneste jeg vil og som jeg prøver å si er at jeg noen dager kanskje går litt før hvis det blir litt ubehageligheter. Man er jo mer sliten nå også..

 

Det som er kjipt er at jeg føler meg som en "skulker". Har jo aldri vært sykemeldt før og har jobbet mye overtid siste halvår. Nå føler jeg at jeg er satt i puslingbås, og føler det sånn at jeg vil bevise at jeg kan jobbe 100% og vel så det - noe som ikke er spes bra hvis jeg begynner å pushe meg selv.

 

Noen synspunkter? Blir jo litt lei meg og vil jo gjerne gjøre mitt beste frem til permisjon.... Og blir jo litt matt av de holdningene....

[Trultemor!]

Vett veldig godt hvordan du har det.. Har akkurat de samme holdningene selv og jeg jobber i et mannsdominert arb.plass, så der er det ikke helt akseptert. Jeg har en datter på 1 år, så permisjonen min gikk nettop ut med henne. begynte å jobbe igjen nå i juli, og skal jo ut igjen i ny perm i slutten av sep....

 

Men en jente på 1 år(ikke bh.plass ennå) Mann som reiste offshore og begynne å jobbe fullt igjen tok veldig på. pluss jeg er veldig sliten fra før av.. Så da jeg var sist hos legen nå sykemeldte han meg først ut aug. Og det han sa til meg var at du er kansje gravid 2/3 ganger i livet ditt og da så ikke han på der som sykemld, men som forebyggende. Og jeg skulle ikke gå å slite meg selv helt ut, for det har ikke babyen godt av i det hele tatt. Hvis jeg er helt utlsitt og det går utover babyen, det er ingen som kommer å takker deg for å stille opp slik. ikke på min jobb iallefall. så jeg fikk litt bedre amvitighet av det da, og koser meg hjemme me snuppa mi nå..

[KEJ78]

Man skal høre på kroppen sin. Selvfølgelig kommer det jo an på hva slags jobb man har, i noen yrker er det veldig hardt å jobbe de siste ukene.

Jeg har ferie nå, men har allerede fått meg en sykemelding fra ferien tar slutt, og de siste tre ukene før permisjon. En ting er sikkert, ingen takker deg for å være "jernkvinne" og jobbe fullt hele veien frem... Lykke til

[Anonym bruker]

Er nok sikkert mange negative holdninger, og kanskje spesielt på mannsdominerte arb.plasser.

Har heldigvis sluppet dette, jobber omtrent berre med damer...

 

Eg går med tvilllinger og vart sjukmeldt allerede i veke 20 (ba om det sjøl, var heilt utslitt og hadde null overskudd etter jobb).

Gikk 50% sjukmeldt i 4 veker, så hadde eg 3 veker ferie. Etter ferien vart eg 100% sjukmeldt resten av svangerskapet.

 

Det viktigste er å lytte til kroppen, og gjøre som den sier.

Og drit i det andre måtte si og mene...

Det viktigste er at DU har det bra!

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg trenger å lette på trykket...

 

Min situasjon er slik: Jeg har vært MYE plaget med kvalme og stress i dette svangerskapet. Var i full jobb i starten, så ble jeg 100% sykmeldt for en lengre periode. Etter den tiden følte jeg meg litt bedre, og med den samvittigheten jeg har så bestemte jeg meg for at jeg måtte prøve 50% jobb igjen. Jeg har jobbet 50% en stund nå, men med ferie innimellom. Tror det er ferien som har gjort at det har gått på hengende håret. Forrige uke hadde jeg ferie med min samboer og datter, men før den uka klarte jeg ikke dra på jobb. Da kom kvalmen tilbake (med oppkast), og jeg er fryktelig stressa! Det som stresser meg mest er at sjefen min stiller seg svært uforstående til at jeg har det tungt, og bruker sin kone som eksempel "mot" meg. Hun drev firma og jobbet alle dager frem til vannet gikk uten plager i det hele tatt. Han mener også at jeg kan være på jobb selv om jeg kaster opp. Dette ble sagt tidligere.

 

Jeg skulle egentlig ha vært på jobb i dag, men stupte rett til sengs igjen etter å ha levert min datter i bhg i mårrest. Jeg foreslo til min sjef å "flytte" denne arb.dagen til neste uke, slik at jeg fortsatt får jobbet 50% disse to ukene her.. Men kjenner at jeg må være ærlig med meg selv, og andre.. Jeg føler at jeg "svikter" jobben, spesielt siden vi er for få der nå i ferietiden, og at de er avhengige av at jeg trår til nå. Men jeg er SLITEN! Fryktelig tungt å være en plass der man føler seg som en belastning, og som en "useriøs" arb.taker. Jeg jobber i et mannsdominert yrke, men trodde ikke at det skulle bli så tungt.

 

Jeg har stor forståelse at det er kjipt med en arb.taker som er sykmeldt i svangerskapet, men jeg gjør mitt beste!

 

Oppå det hele så har jeg vært så uheldig at jeg har hatt tre leger å forholde meg til i dette svangerskapet, pga vikariat og ferieavviklinger. Jeg må starte på nytt å fortelle hvrodan jeg har det hver gang. Det er slitsomt. Føler derfor at det er lettere å la være, men da har jeg det ikke godt etterpå. Jeg vil ikke klage, og vet meget godt at svangerskap ikke er en sykdom. Men jeg takler det ikke så bra som forventet. I mitt 1. svangerskap var jeg i tipptopp form, og håpet det ville være slik nå også.. Men, "SUPERWOMAN" er jeg tydeligvis ikke! Sliiiten jeg!

 

Føler at hodet bare så vidt er over vannet! Gråter mye pga dette.

 

Noen som kan gi meg råd til hva jeg skal gjøre??? Gruuuer meg til å evt. måtte ringe legen i gjen. Vet ikke hvem jeg må forholde meg til denne gangen.

[Anonym bruker]

Hei dere!

 

Har hatt så mange av de samme tankene selv i løpet av svangerskapet, men har kommet til at det viktigste er å lytte til kroppen og ikke bry seg om eventuelle kommentarer fra sjefer, kollegaer eller andre. Jeg fikk selv min første sykemelding noen gang i 12.uke, pga svangerskapskvalme, noe legen mente skyldte stress. Har en jobb der det forventes at man jobber endel overtid, og endel store deadliner som forårsaker endel stress, og legen min mente at stress er med på å fremkalde kvalme og annet ubehag, nettopp for å fortelle at kroppen trenger hvile og ro.

 

Er i uke 29 nå, og har hatt 2 slike 1,5 ukes sykemeldinger i.l.a svangerskapet, har ellers jobbet 100%, men ser ikke bort fra at det kan bli flere dersom kroppen "sier fra". Min mor fikk alvorlig svangerskapsforgiftning i sitt andre svangerskap, med fare for både mor og barn, noe som skyldtes stress. Dette er noe jeg absolutt ikke vil oppleve, så jeg prøver å tenke at akkurat nå er min egen og barnets helse det viktigste. Heldigvis har jeg greie mannlige(!) sjefer som ikke kommenterer så mye, men selv får jeg likevel verdens dårligste samvittighet når jeg må sykemelde meg rett før en deadline, noe jeg vet skaper masse overtid og merarbeid for mine kollegaer. Likevel, nå har vi kommet så langt i svangerskapet at det ikke er noen skam å sykemelde seg om man føler man ikke orker!

 

[Mamman til Ovedie]

Lytt til kroppen din.. Når du ligger og ikke klarer jobbe er det for sent. Ved graviditet er det lov å være veldig egoistisk.. Du skal først og fremst tenke på deg og barnet :-) Det er også viktig å samle litt krefter til fødselen.. Ikke slit deg ut.. Du vil sannsynligvis aldri få noe mer enn ett lite takk fra arbeidsgiveren.. Og det er ikke verdt det å slite eg fullstendig ut når du er gravi. Husk at det jo går ut over det ufødte barn om du ikke har det bra :-) Og du skal tross alt kunne ha et liv utenfor jobben også selv om en er gravid :-) Har selv vært 50% sykemeldt siden ca uke 20, har begynt å fått bekkenløsning.. Og går til fysio for det.. Har blitt bedre. Me ntør ikke gå tilbake 100% i redsel for å bli 100% sykemeldt igjen. Bedre å trappe sakte ned mot fødsel enn å plutselig være utkjørt..

[tojus]

Prøv å ikke bry deg om arbeidsgiver med "dumme" holdninger. Selv er jeg veldig heldig, både med arbeidsgiver og lege. Arbeidsgiver sier jeg skal tenke på det viktigste først, barnet, selv om jeg vet det er veldig vanskelig å få tak i vikar for meg.

 

Jeg hadde ekstrem svangerskapskvalme den første tiden, i tillegg til at jeg har migrene som jeg ikke kan ta relevant medisin mot mens jeg er gravid. Var sykemeldt 100% i uke 6-13 og 50% i uke 14-21. Nå har jeg hatt ferie, men kjenner at jeg ikke klarer 100% når jeg skal tilbake på jobb igjen til uka.

 

Alle kropper reagerer forskjellig på graviditeter. Noen er heldige og får ingen/få plager, mens andre får mange. Det er frekt av din arbeidsgiver å møte deg på den måten. Tenker en sånn får en holde det for seg selv. Med bekkenløsning har jeg forstått at smertene forverres hvis man presser seg. Bedre å forebygge enn raskt å havne i 100% sykemelding fordi man har presset seg. Hvis du ikke hadde sykemeldt deg, er det ikke sikkert smertene hadde vært borte. Lykke til!

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Heihei! Som sjefen din sier: Ja - alle gravide har bekkenløsning er santnok, men noen har verre plager enn andre. Noen er så heldige at de kjenner null til det. Begynte med disse smertene selv+en nerve som ligger i klem for ca 3-4 uker siden, men har fortsatt å jobbe, selv om jeg kunne ha blitt sykemld i følge legen min sist uke. Er noe med min egen stahet som sier at jeg skal ikke gi meg før det er slik at jeg absolutt ikke makter mer. Ellers fortsetter jeg i jobb. Har heller ALDRI i mitt liv vært sykemeldt for noen slags grunner.

 

Føler du selv at du må sykemelde deg, så er jo det helt greit! Man skal ikke sitte hjemme med dårlig samvittighet da! Da er man jo nådd et punkt hvor man ikke orker mer, og må se ann om man trapper litt ned eller om man må være helt borte fra jobben en periode. Du må nesten bare prøve deg fram. Legerskriver ut sykemeldinger i hytt og pine, det er helt sant - men vet man med seg selv at man faktisk har en grunn til å være sykemeldt, så er man ikke en av disse "jeg vil bare være hjemme og slappe av-sykemeldte." Lykke til;) Håper du føler deg bedre etterhvert!

[Anonym bruker]

For min del er det ikke så mye arbeidsgiveren som gir meg dårlig samvittighet, men mer min egen samvittighet, og en manglende evne til å kjenne mine egne begrensninger. Mine kollegaer har ofte kjeftet på meg for at jeg jobber selv om jeg burde holde meg hjemme, og når jeg har vært hos legen, har jeg insistert på å bli mindre sykemeldt enn det han anbefaler. DETTE ER BARE TÅPELIG! Jeg har bekkenløsning og har store bevegelseproblemer. Gikk til legen og sa at jeg nok sikkert kunne klare 50 % ettersom det ikke var så veldig vondt å sitte rett opp og ned på en kontorstol. Men jeg kunne omtrent ikke bevege meg fra stolen, å gå på kopirommet gjorde vondt, å hente kaffe var en lidelse, å gå opp trappa tok 3 ganger så lang tid som vanlig. En kollega kom bort til meg og sa at jeg ikke tok hensyn til dette, kunne bekkenløsningen vare mye lenger etter fødsel - og da går det faktisk ut over min evne til å ta vare på mitt nyfødte barn. I tillegg til dette begynte jeg å få regelmessige kynnere/falske rier av dette. Jordmor sendte meg rett på sykehuset med fare for tidlig modning. DET VAR ALTSÅ FARE FOR AT JEG KUNNE FØDE I UKE 30 PGA AT JEG VAR SÅ PLIKTOPPFYLLENDE OVERFOR JOBBEN. Jeg slapp heldigvis lungemodningskur ettersom jeg kunne love at jeg ville ta det med ro. Vi må huske på at det er ingen som takker oss for at vi er mer lojale overfor jobben enn oss selv. Nå er jeg 100% sykemeldt, og kommer til å være det fram til fødsel!

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Bra for deg;) Sant at ingen takker oss for jobben vi gjør, helt sant. Det må være opp til enhver enkelt hvor mye man tåler, og når man velger å gi seg.

[Elin=)]

Kjenner meg igjen, er i uke 33 og er sykemeldt 100%. har faktisk vært det en mnd nå.

Sliter litt med rygg og bekken.

Skulle ønske jeg kunne jobbe, gjør ikke akkurat ventetiden mindre.

Men det er ikke alle yrker som passer å være gravid i, selv hvor mye arbeidsgiver legger til rette for oss.

Jobber som kokk, og det er ganske fysisk yrke som man blir fort sliten av som gravid.

 

Jeg kviet meg litt til å bli sykemeldt, slet litt med den skulkefølelsen...

Men så sa mammaen min til meg at dette er "min" tid, og at det er ingen som kommer til å takke meg for at jeg slet meg ut for jobben.

Så det rådet tok jeg. I stede for å slenge meg ned på sofaen etter jobb fordi jeg ikke orket å gjøre noe, er jeg nå sykemeldt og har mer energi til å kose meg med min graviditet=)

 

Vi er heldige som bor i norge,her har gravide kvinner mange rettigheter.

Synest ikke du skal tenke på hva din sjef sa til deg, det er ikke noe du kan gjøre noe med.

hørtes ut som en tulling, he he

 

men lykke til med din graviditet, nyt den siste tiden.. Snart er det ikke så rolig vil jeg tro=)

 

 

[Siilljjee]

hei... Dumt at ikke alle arb.givere har mer forståelse... En annen ting er systemet... Jeg jobber nemmelig til vanlig 75%, men har hatt kontrakt på 100% i sommer. Kontrakten på 100% går ut nå på fredag.. har vært i kontakt med NAV for å sjekke hvordan de regner ut fødselpengene. Det viser seg faktisk det at hvis jeg blir 100% sykmeldt mens jeg fortsatt har kontrakt på 100% så er det 80% av 100% lønna de regner ut i fra det året jeg skal gå hjemme... Ikke gjennomsnittet de siste mnd. merker det godt i ryggen, men kunne tenkt meg å fortsett i 50% aktiv, men da taper jeg ca 55000 kr... Derfor har jeg blitt 100% sykmeldt.. Arb.giver ville ikke gi meg kontrakt på 100% lengre så... Litt dårlig samvittighet, men det er mye penger det er snakk om......