ER DESPERAT ETTER HJELP MED LEGGING!!

[Fiskestang]

Har en liten tulle som akkurat er fyllt to år. Har alltid vært litt vanskelig på den fronten med å legge seg, har aldri falt til ro med en gang, men har alltid trengt litt "turning" og klaging i sengen først. Hun vil aldri legge seg, men etter noen minutter klaging har hun alltid skjønt at hun må sove, og har sovnet. Da har hun ligget i sprinkelseng. Hun har aldri fallt til ro i f.eks min voksenseng, nettopp av dette at hun er så urolig før hun sovner. Hun har alltid vært en klatrefant, og når hun var ett år klatret hun ut av sengen. Da var det gjort. Når hun klarte det, ville hun aldri sove. Desperat som jeg var, bygget jeg sprinkelsengen litt opp, (med slike grinder som har vært foran trapper), noe som så litt dramatisk ut, men som hjalp bra. Når hun ikke kom utav, og skjønte det, tok det heller ikke mange minuttene før hun hadde sovnet. Nå har toåringen min klart å komme seg over dette "gjerdet" også. Og da var det på an igjen. Når hun først kom utav, klatrer hun utav i opp til 5 timer på kvelden, selv om hun er stuptrøtt. I ett siste desperate forsøk bygget jeg sengen opp enda 20 cm, men det er nok en teknikk hun har, for hun kommer ut fra det også! (!). Det er ikke meningen å stenge barnet inne, for jeg vet jo hun faller så fint til ro når hun bare vet hun ikke har mulighet til å komme ut! Men nå har jeg alltså funnet ut at jeg kan jo ikke bygge sengen opp til taket, så nå får jeg begynne å få inn en rutine i vanlig seng. Dette har ikke vært lett. Det har vart så mange timer hver kveld nå, at jeg blir helt utslitt, og vet ikke hva jeg skal gjøre.. Jeg er aleine, og har derfor ingen som kan avlaste med å f.eks gå inn annen hver gang, osv. Har noen tips til meg? Vi leser bok, og synger sang, og alt er bra, men når det er over, og jeg sier vi må sove, da kjemper hun med nebb og klør, uansett..

Har en nær venn som har en sønn på noen år eldre, som de ligger inne i sengen med i 1-2 timer hver kveld, helt til han er helt sovnet. Det har de gjort fra han var baby, og han klarer ikke sovne ellers. Jeg er så redd for at jeg må gjøre det, jeg er student, og eneste tiden jeg har til å lese for meg selv, er kveldstid. Er det egoistisk av meg å tenke sånn?

Hjelp, jeg trenger sårt råd, samme hva..

 

[mor_til_2_84]

Jeg har til tider hatt problemer med min 2 åring og soving, men ikke på langtnær slik som du...

Men det jeg lurer på, lager du masse styr ut av kos og lesing osv på rommet hennes? Det gjorde nemlig jeg en periode. Satt meg ned ved sengen, holdt i hånda mens jeg leste osv. Dette førte til at han ble helt desperat når jeg skulle gå ut av rommet.... Hylte, skrek, klatret og kunne holde på slik et par timer.

Rutinen vi har her nå er at vi først spiser kveldsmat, og snakker om hva vi skal gjøre før vi legger oss.. Etter maten er det tid for vask/bad, pysj og tannpuss. Så finner vi frem teppe, bok og smokk, og rigger oss godt til i en saccosekk i stua for å lese og kose. Etter at eventyret er ferdig, spør jeg om han kan finne sengen sin. Så får han nattakos, og vi vinker natta, før jeg går ut av rommet og da er det kvelden. Og når han først er lagt, er det uaktuelt å ta han ut av senga og ut av rommet med mindre det er noe alvorlig galt såklart...

Syns IKKE du skal legge deg sammen med henne, da du trolig bare gjør henne og deg selv en diger bjørne tjeneste... Da syns jeg heller du skal bite i det sure eplet med en gang. Klatrer hun ut, løfter du henne tilbake igjen, og forklarer at det er natta. Og dette gjentar du til hun forhåpentligvis tar hintet. Men ikke stress deg opp og la hyl og gråt påvirke deg. Vær rolig og behersket, slik at hun skjønner på deg at det er en selvfølge å legge seg når det er kvelden...

[Lillegull og spiren]

huffff....skjønner virkelig at du har et problem der,,,men her er et godt tips som jeg gav til min venninde so mhar en sønn som er heeeelt lik din 2 åring.

Du har som skat prøvd alt,men det er ikke alltid det hjelper med å lese bøker osv..for de er rolige akkurat når det skjer,men når de skal sove alene ligger de ikke stille.

man får kjøpt en sånn pose/trøye..som man tar poå ungen..blir som en pysj på en måte,bare at beina er som en soverpose..denne kan du feste i senge sånn at ditt barn får beveget akkurat det hun/han skal men ikke sånn at man kommer ut..

venninden min kjøpte denne posen og det var som en drøm,lit skrik den første natten men etter det var det ikke noe problem.

etter et par uker prøvde hun å legge han uten denne posen og da skjønte han ikke at den var borte,så han lå like fint som vanlig..så nå er det problemet løst..he.he:)

husk å kjøp lang nok str:)

 

lykke til:)