størst på avdelingen i bhg :(

[Bålle84+j06+nooni161010]

Nå etter sommerferien har plutselig alle 2-3 åringer blitt flytta på storbarns avdeling...eneste gutten som var like gammel som jenta mi har også flytta over! så nå er jenta mi på nesten 2 år og 4 mnd...sammen med masse 1-åringer som beynte i dag!er jo fint det og ikke noe galt i det, men kan ikke skjønne at hun må være den eneste "store"..hun ligger litt etter med språket fordi hun er tospråklig, men dette hjelper vel ikke akkurat på snakkingen, da de ofte gjentar av hverandre?

er det noe positivt og med at hun er størst? jeg er så redd at hun skal bli "glemt bort" siden hun er størst å de tenker hun må klare seg mer enn 1 åringene. hun er jo liten enda selvom hun er stor

Får vel alle disse følelsene fordi hun plent nekter å gå i barnehagen,fra vi går ut døra hjemme begynner hun å nekte, gråter og krampholder seg fast når jeg skal levere henne! er kansje mer trist for meg dette

[mammarit]

Hei!

Min gutt blir også størst på sin avdeling nå etter å ha vært nesten minst i et helt år. Har tenkt at det er litt dumt, i og med at han antagelig 'lærer' mest ved å se på de større ungene. Men jeg har valgt å akseptere situasjonen, de kommer tross alt til å veksle mellom å være størst og minst mange ganger gjennom oppveksten. Kan jo hende de vokser på å være størst også. (ihverfall selvfølelsen) Når det gjelder språk så er min erfaring at det ikke er så mye å hente i barnehagen, ordforrådet sitt har han fått her hjemme ved at vi gjentar omtrent alt han sier, gjør alt for å prøve og forstå det han sier og snakker med han hele tida om det jeg/vi gjør. Før ferien syntes jeg omtrent ikke at han kunne si noen ting, og etter 4 uker hjemme sammen med oss snakker han i setninger og kan masse. Synes du skal snakke med barnehagen om dine tanker. Spesielt det at hun ikke vil i bhg må du prøve å finne ut om det er en spesiell årsak til det, eller bare at hun synes hjemme er best? Har du tid til å bli en stund før du går og se litt hva som skjer og leke med henne og de andre ungene.

Tror det er veldig bra for barna at vi voksne er interessert i hva de driver med i barnehagen sin, kanskje hun synes det blir mer positivt da?

Jeg var forøvrig redd for at han skulle bli glemt bort i fjor når han ikke kunne snakke, og det tok jeg opp med avdelingsleder. Viktig at de kjenner våre bekymringer! Håper dere får et fint barnehageår, lykke til!

[Bålle84+j06+nooni161010]

tusen takk:) jeg har også merket at hun snakker mye mer nå i sommerferien når hun har vært hjemme i 5 uker. Tror nok at hun helst vil være hjemme med meg, selv om hun er lei seg når jeg leverer, så sier de at det har gått veldig bra å at hun er glad og fornøyd. å det tror jeg også på, er bare så vondt å ikke være sammen med henne når hun helst vil det.

Jeg føler litt at de "presser" meg ut når jeg skal levere, men det er kansje fordi at det ikke blir bedre om jeg er der, for hun henger bare på meg og gråter, kansje det er best å gjøre den prosessen så kort som mulig.når jeg henter tar jeg meg god tid til å se hva hun vil vise meg osv:)

Tenker litt på om hun føler seg utrygg/eller trygg...det har vært veldig masse flytting det første året i bhg, vært i 2 midlertidlige bhg, det var i april hun begynte på denne avdelingen med helt nye voksne og barn på en helt annen plass. så sånn egentlig er det velg like greit at hun slipper å bytte enda en gang nå.