Fosterdiagnostikk

[Anonym bruker]

Er det noen her som har vært gjennom fosterdiagnostikk pga høy alder (over 37)? Kan noen fortelle meg hvordan løpet var, hva dere måtte gjennom og hvilke svar dere satt igjen med etterpå?

 

Opplevde dere det som en trygghet, eller skapte det mer usikkerhet?

[Anonym bruker]

hei, jeg har vært gjennom fosterdiagnostikk på Aker, ble litt skuffet over at all info kom via en film og at vi måtte bestemme oss rett etter filmen hva vi ville gå for.. duo eller fostervannsprøve. Vi hadde bestemt oss for fostervannsprøve for å være 100% sikker, men uansett syntes jeg tiden ble litt knapp.... Tiden etter fostervannsprøven var den tøffeste for oss, maven begynte å vokse og vi hadde ikke fått resultat. Men vi hadde diskutert masse i forkant og var fast bestem på hva vi ville gjøre vis noe var galt..Lykke til uansett, men vær psykisk forberedt på at ukene kan være tøffe. Vi var utrolige heldige, og venter en kromoson frik sønn i begynnelsen av Nov. Lykke til uansett hva dere velger husk det er kun dere som kan velge. og alle andre må bare respektere deres valg.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for info. Duo-prøve; er det blodprøver? Går det ikke an å få gjennomført begge deler? Og hva er mest sikkert?

[Anonym bruker]

Hei igjen, jeg fikk forståelsen for at man måtte velge enten eller...

og det er helt klart kun fostervannsprøven som er 100% sikker. Kan man leve med den lille % etter duo testen om at det kan være noe feil velger man det, vis man ønsker å være helt sikker går man får fostervannspørven og med den risiko det medfører... det er jo en viss fare for abort når man tar prøven men jeg føler at i Norge er de så proffe at jeg stolte på legene, selv om det i realiteten er en liten risiko. Men jeg vurderte risikoen mindre enn usikkerheten med duotesten... Duo testen er kun blodprøve og UL... uansett ønsker jeg deg lykke til med valget, det er en tøff tid du er i møte men prøv å tenk på at i de alle fleste tilfeller går det jo bra...

[Karina68]

Fvp er 100% sikkert , duotest er en kombinsasjon av ul og blodprøve- er 90% sikkert. Vi valgte fvp pga av usikkerheten med duo- samme liten sannsynlighet man får oppgitt for avvik- så tar de jo feil i 10 av 100 tilfeller.Abortrisikoen ved fvp er nå minimal- på Ullevål er den under 1 promille (sa de når jeg var der)- det er landsgjennomsnittet som er 0,5-1%. Vil du vite sikkert- ta fvp!

[Anonym bruker]

Jeg har valgt duo test etter veiledning på Ullevål. Tok blodprøven for to uker siden og skal til UL i morgen. Dersom risikoen viser seg å være stor etter disse prøvene får jeg tilbud om fostervannsprøve. De sa også at dersom jeg ikke klarte å slå meg til ro med resultatet på duotesten selv om det var "bra" ville jeg kunne få fostervannsprøve uansett. Synes det er så lenge å vente på fostervannsprøve. Velger man å avbryte etter denne må man faktisk føde fordi man kan ha kommet nesten 20 uker på vei.De sa også at sikkerheten ved duotest nå er nærmere 95%, ikke 90%. Mitt valg henger nok sammen med at jeg bare såvidt kvalifiserer til å få utført diagnostikken, dersom jeg hadde vært 45+ hadde jeg kanskje valgt annerledes siden risikoen er større for at noe kan være galt. Lykke til med ditt valg.

[Anonym bruker]

Veldig greit å vite at man kan få begge deler. Jeg synes også det er lenge å vente på fostervannsprøve, og så i verste fall evt. måtte ta den belastningen å føde et dødt barn. Så jeg skal be om det samme som deg!

 

Mannen min og jeg er enige om at vi vil fjerne dersom det er noe galt med barnet. Høres kanskje kynisk og bastant ut, men det har med andre forhold i familien å gjøre. Vi har stor belastning fra før, og vil heller fjerne enn å bære frem et barn som vil trenge mye ekstra oppfølging ut over det normale.

[Oktobermari]

Vi valgte å ta duotest fordi det var mest ufarlig, men i ettertid angrer jeg på at vi ikke bare kjørte på med fostervannsprøve med en gang siden det tar mange uker før du får et svar. Vi fikk veldig gode prognoser etter UL og så sank de såpass etter blodprøva at vi fikk tilbud om fostervannsprøve, og siden det er vårt første barn og vi fikk litt panikk, valgte vi å gjennomføre fostervannsprøve i uke 17. Vi fikk et midlertidig superraskt svar allerede samme uke som utelukket trisomi 13, 18 og 21, det vil si de alvorligste feilene, og gleden sto i taket. Sjokket ble derfor stort da vi i uke 20 fikk vite at barnet vårt faktisk hadde et kromosomavvik, nemlig tre X-kromosomer istedenfor to, og i vårt første møte med Ullevål fikk vi et klart inntrykk av at det var grunn god nok til å avbryte svangerskapet, men at vi måtte bestemme oss i løpet av den samme uka, dvs i løpet av fire dager. Det var helt jævlige dager, men vi forsto forholdsvis raskt at dette kromosomavviket er ekstremt mildt, og hvis vi ikke visste om det, kunne vi rett og slett ikke ha oppdaget det. Så vi bestemte oss for å beholde, men vi kunne altså ha endt opp med å avbryte svangerskapet så sent som i 22. eller 23, uke, og det er brutalt sent.

Jeg synes legen på genetisk avdeling var så ullen at hun skremte oss unødig mye og fikk situasjonen til å fortone seg langt verre enn den egentlig var. Vi er ressurssterke og oppegående personer som kaster oss over det som er av informasjonskilder for å kunne basere avgjørelser på et så solid grunnlag som mulig, og det var i møte med senteret som har med alle typer kromosomavvik på Østlandet å gjøre, Frambu, at vi følte at vi fikk balansert og nøktern informasjon om situasjonen og endelig kunne slå oss til ro med at vi kom til å ta en avgjørelse som var riktig for oss og ikke minst barnet.

Legen og sykepleieren som utførte fostervannsprøven var veldig omsorgsfulle og ga god informasjon da de (omsider) skjønte at vi var helt ute av oss av redsel for å utløse abort ved prøven. Tallene de opererer med er 1,5 % risiko for å utløse spontanabort, og de bygger på tall de har samlet inn over flere år, også eldre tall fra da de hadde dårligere utstyr, tykkere nåler og ikke kunne følge med på UL-bilde mens de utførte prøven, så dagens reelle tall er lavere.

Sett i lys av våre erfaringer, vil jeg altså anbefale å ta fostervannsprøve for å kunne få ro i svangerskapet på et så tidlig stadium som mulig.

Nå er vi ca 6 måneder på vei, det er liv og røre i magen og vi er optimister.