Gå til innhold

Skuffa over svigermor...Eller er jeg kravstor?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei..

 

Poden fylte 1 år for en mnd siden og i den anledning kom det jo noen bursdagsgaver... Jeg hadde på forhånd gitt noen hint her og der om hva vi ønsket oss til veslegutt. Gikk mye på klær, uteklær, barnehageting osv... Vi trenger virkelig det... Av mine foreldre får han regnsett og leker, av svigerfar får han en grabb (?) til den store leketraktoren sin, pluss matboks og drikkeflaske... Så kommer det beste... Av svigermor får han ei sølvteskje!!! Og that`s it!!!!!!!!!!!! Ja, sikker fint med sølv og alt det derre, men #U()%=!#%. Jeg ble nesten på gråten. Hun sa selv at det var så greit med sølv, for da visste hun alltid hva hun skulle handle!!! Jeg sa ingenting annet enn tusen takk, men hvis han "bare" får i sølvskje til jul også, så tror jeg nesten jeg må si noe. Jeg synes det er smålig av henne rett og slett. Er litt irritert på svigermor fra før, så dette gjør jo ikke saken noe bedre (hehe). Til sammenligning så fikk han også sølvskje fra sin oldemor, men der fikk han også 200 kr utenom til klær:) Hva er det med disse sølvskjeene? Det tar innmari mange år å samle opp bestikk til 6,8 eller 12 personer når man bare får to i året... Og hun skal kjøpe selv, til hun dør, sa hun, for da har hun alltid kontroll på hva han har fått!!!!!!!!!:S arg....

 

Er jeg kravstor eller har jeg grunn til å være litt irritert på den dama der?

Skrevet

Altså... Jeg mener at det er så mye vi trenger til veslegutt. Så mange ting han kan ha glede og nytte av...I stede for samlebestikk i sølv liksom...

Skrevet

Siden du spør: Du er definitivt for kravstor :) Hvorfor i all verden plager det deg sånn at du blir på gråten? Hvorfor er det smålig å gi ham sølvskjeer? Hun synes det er fint å ha, mange i hennes generasjon gjør det.

 

Min ekssvigermor syns det var helt utrolig at jeg ikke sparte på en bestemt serie sølv, for da måtte hun finne på noe nytt hver gang jeg hadde bursdag eller det var jul :D De var rett og slett veldig opptatt av sølvtøy i gamle dager!

 

Det tar mange år å samle opp mange nok sølvskjeer til å servere kaffe og kaker med, men kjære deg, jenta mi, han skal ikke flytte hjemmefra ennå! Han er bare ett år! Jeg har en masse sølvskjeer som jeg fikk av en venninne av familien, brukte dem i dåpen til sønnen min. Av farmor fikk jeg femti eller hundre kroner. Hun var jo ikke noe mindre glad i meg selv om jeg ikke fikk dyre gaver. Er det det du er redd for? At svigermor ikke er glad nok i gutten din?

 

Han har jo fått nyttige ting av de tre andre besteforeldrene (Gutten har FIRE TILSTEDEVÆRENDE BESTEFORELDRE! REALITY CHECK! DERE HAR DET VELDIG BRA!), og du må jo forvente å ta ansvar for å kjøpe det nyttige selv. Faktisk.

 

Det finnes problemer og det finnes ting vi irriterer oss unødig over. Jeg tror det ville vært særdeles uklokt av deg å ta opp dette med svigermor som et såkalt problem.

Skrevet

Ser den... Og jeg/vi har bestemt oss for å ikke nevne noe om dette til svigermor. Både jeg og min mann har et anstrengt og rart forhold til henne og dette bestikket var nok bare dråpen som fikk glasset til å renne over. Ja, det er fint å samle på noe som som barnet kan ha nytte av når det blir eldre, men jeg er ikke vant til dette med sølvbestikk selv. Kanskje vi skal la han få bruke bestikket (skjeene) av og til... Kanskje han kan pusse sølvtøyet sitt selv også når han blir litt eldre (hihi)...

 

Vi har råd til å kjøpe det sønnen vår trenger, så folk må egentlig kjøpe det dem vil, men når man spør om hva barnet ønsker seg så kommer vi jo også med forslag da... Men, men ...

 

Skrevet

En sølvskje koster faktisk ca 200 kr og mer, så det er en verdifull gave gutten din har fått. Du er for kravstor, siden du spør.

Skrevet

Jeg synes faktisk det er litt sært å gi sølvskje i gave til en ettåring. Hvilken glede har han av den? Jeg håper folk heller gir sønnen min gaver han har nytte/glede av der og da, som klær, leker osv.

Tror forresten ikke at en 15 år gammel gutt vil sette særlig stor pris på sølvtøy heller...

Så hvis HI er kravstor, er vel jeg og det...

Skrevet

arrrrghhhh gud så kværolante dere er... dere vet ikke bakgrunn historia hennes.. å for alt dere vet er svigermora ei HEKS, det er nok en grund til at hun skriver dette, hun sa jo at det var dråpen.

jeg skjønner godt hva du mener, min svigermor er sånn at hun gjør

fks. slike ting på trass, det vet jeg med 100% sikkerhet for det har sønnen hennes sagt!

 

Å by the way.. forloveden min har skuffene fulle av sølvtøy, å han er så forbannet på det dær sølvtøyet at han sier han sprekker snart.

Han har alltid fått det samme fra familien, å han syns det er kjempe kjedelig å tenke tilbake på alle årene han pakka opp gaver å han visste hva han fikk... han sa spesielt da han var liten var han på gråten da han fikk det samme om å om igjen... I dont blame him

skjønner han godt jeg!

 

Å han er ikke utakknemmlig, bare lei av det samme...

tilog med den dag i dag får han en serie med glass som alle gir han, å snart får han fatene... osv.. vi har så mye fat og glass at jeg lurer på hvor vi skal gjøre av alt..

derfor foretrekker jeg at folk ønsker seg ting, godt å vite at man kan gi noe som en kanskje ikke har fra før av :)

 

 

Skrevet

Du sier det bra da hun ønsker kontoll til hun dør. Meget spesiellt spør du meg.

 

Vi har hatt vårt med svigers, men det hjelper å si i fra. Så snakk med mannen din om dine følelser og tanker. Det er han som bør formiddle dette videre. Er han ikke enig, så for du tenke over saken er mitt råd. Hun for leve i den tro om at sølv er det smarteste å gi til en 1 åring.

 

Selv hadde jeg verdens beste besteforeldre. Men min mor syntes de var brysomme og at de blandet seg mye. Hun var alene og hadde dårlig råd. Jeg fikk nesten alle klær av dem fra jeg var 1-3 år, men ikke på bursdagen. På selve dagen var det noe jeg virkelig ønsket meg. Husker fremdelse 3 årsdagen da jeg pakket opp en kjempe stor dukkevogn. Utrolig! Da de ble gammle pleiet jeg dem så mye jeg kunne.

 

Mine foreldre er i dag glad for alt de gav meg av varme og omtanke.

 

Selv ønsker jeg at besteforeldrene skal finne sin egen rolle. Er vi uenige gir vi beskjed så godt vi kan. Mannen må ta dialogen med sine egne forledre. Vi sliter litt der at han viker. Det er kjipt men begynner å bli bedre til glede for alle!

 

Lykke til.

Skrevet

Jeg hadde ikke vært skuffet over gaven, men jeg hadde sagt i fra til svigermor. Jeg hadde sagt at vi ikke ønsker å samle sølvbestikk til gutten vår og at det ikke er vanlig lenger å samle på sølvbestikk. Jeg ville sagt at vi setter stor pris på omtanken, men at vi i fremtiden ikke ønsker sølvbestikk lenger. Lykke til! Håper dere slipper sølvbestikk resten av barndommen hans!!

Skrevet

Hvis du tar det så tungt opp at hun kjøper andre ting enn det du skulle ønske hun gjorde, er kanskje dette en vei å gå. Jeg syns det er drøyt at du blander deg inn i hva hun skal gi av gaver, men hvis ikke klarer å skjerpe deg og kommer til å gå og ergre deg over det hver bursdag og jul, går det kanskje an å si det på en pen måte. Begynn med å si at du vet om mange som har fått sølvrøy av eldre slektninger, og at du skjønner at det er en måte å gi noe varig på, og at det er en veldig fin tanke.

 

Min svigermor dynger oss ned i gaver - klær i farger jeg ikke liker, glorete, selvlysende plastikkdill og billige søpleleker i haugevis. Jeg bare rydder det vekk. Jeg har ikke kastet noe ennå, men jeg har en pen samling på loftet. Det fins nok av andre ting å hisse seg opp over, i hvert fall når det gjelder min svigermor, og det fins grenser for hvor mange ting man kan si ifra om og tro at man fortsatt skal ha et levelig forhold. Pick your battles, for å si det sånn. Hvis dette IKKE er det verste svigermoren din gjør, syns jeg du skal leve med sølvskjeene og heller ta opp de verre tingene på en pen måte.

Skrevet

jeg visste ikke atdet var plikt for andre enn foreldrene å kjøpe det barnet trenger av utsyr. Selvfølgelig er det lov å komme med forslag, men å nesten begynne å grine når mor ikke får det HUN vil, er vel lit drøyt? Hva med å spørre om de vil være med å spleise på en konkret ting neste gang? og får dere et nei, så må dere bare godta det. Min svigermor og jeg har en falsk tone fordi vi ikke klarer hverandre. Jeg har virkelig ingenting til overs for henne og måten hun er på, men hun er likevel farmor til mitt barn. Da han ble født var vel hun den eneste som ikke hadde gave, men klager jeg? Hun møtte opp og er glad i barnebarnet sitt på sin måte. Selv om din svigermor er forferdelig på andre måter, så er dette smålig av deg. jeg har skuffen full av skjeer fra jul og bursdager opp igjenom som jeg aldri bruker. men det var det jeg fikk av tantene mine. Setter du deg ned og griner hvis du får noe annet enn det du ønsker deg av vennene dine til din bursdag? ja, jeg synes du er kravstor og utrolig umoden over å bli opprørt over noe sånt. tenk på de som ikke får noe i det hele tatt? Det finnes faktisk noen av de i Norge også. Så tenk litt over hva du krever, og sier!

Skrevet

En ting til. Hva med dåp/navnfest? Her var det både sølv og gullkors, sølvgaffel og skje. En venn av oss gav en kniv,type bundaskniv, som han mest sannsynelig ikke får bruk for. men det var en helt utrolig fin gave! (Og dyr! koster ca 2000) Farmor og mannen gav 500 kr, det var det de hadde råd til. men dømmer ikke de for det. Skal jeg gå og kreve inn mer penger fordi det var KUN det han fikk av de? (HI skrev kun en sølvskje) Hvis du ike har et godt forhold til svigermor fra før, så tror jeg ikke det hjelper at du kritiserer gavene hun gir.

Skrevet

Det er jo frivillig å gi gaver så jeg mener man skal tenke at det er tanken som teller. Har selv fått mange gaver som jeg ikke ville valgt selv, men det er sannelig ikke enkelt å gi bort gaver heller.

Skrevet

HAHA det slår ikke hva jenta her fikk av min sviger mor, en tynn bommulsjakke (ikke bar merke el noe). . . . . . .

Hun fikk så mye fint av alle,men da vi åpnet den pakken måtte jeg nesten le.. jaja

 

Skrevet

Ja, du er kravstor og har ingen grunn til å være irritert på dama pga at hun velger å gi sitt barnebarn sølvskjeer i gave.

 

Min bestemor (barnas oldemor) har gitt sølvskjeer i bursdagsgave til hver bursdag. (Et vanlig sett er 6). Jeg fikk selv sølvskjeer fra mine gudforeldre. Det er et veldig hyggelig minne om de som har gitt gaven, og kjempefint å ta frem til jul osv nå.

 

Så lenge det ikke er slik at dere ikke har råd til å skaffe ungen det han trenger, så synes jeg absolutt dere skal takke pent for gaven, pusse dem og oppbevare dem pent til han blir gammel nok til å ta det med seg hjemmefra.

Skrevet

Det er ikke vanlig lenger å samle på sølvbestikk??? For noe tull, det er da veldig vanlig!

Skrevet

Hva i all verden er galt med en tynn bommulsjakke? Den kan vel brukes? Og hvilken rolle spiller merket?

 

Hjelpe meg!

Skrevet

Jeg har faktisk bedt om å få sølvskjeer til mine små, jeg, så det kjøper mine foreldre hvert år til gutten og jenta mi. Jeg har alltid fått sølvtøy selv, og er veldig glad for det den dag i dag, for nå kan jeg servere med sølv når vi har middags- og kaffebesøk. Om ditt barn velger å ikke bruke dette når han blir stor, kan han levere inn (og få 75% av verdien tror jeg, om ikke i penger, så i innbytte mot noe annet)

Men jeg ville mye heller hatt noe slikt fra en farmor enn noe klær som han kan bruke i max et halvt år. Forøvrig så koster det 350 kr eller noe sånt for sølvskjeer.

Skrevet

Tok meg ikke tid til å lese alle svara, så vet ikke om noen har samme menign som meg.. Uansett:

 

Jeg mener at hva folk gir i gave er opp til dem, og sølvtøy er noe som varer i alle år. Noe barna har glede av når de blir voksne.

MEN foreslå kanskje at hun kan kjøpe en liten ting han blir glad for der og da også. For per dags dato vet han ikke å sette pris på ei sølvskje. Og om et år eller to vil han kanskje tro han ikke får gaver fra denne bestemoren fordi han ikke legger merke til sølvskjeen. En liten bil eller bamse til 50 kr er alt som skal til;)

Skjønner at det er mye gutten deres trenger akkurat nå. men hun har jo sagt ifra at sølv er det hun kommer til å kjøpe, så da får dere heller legge av litt ekstra penger, og ikke forvente fornuftige bruksting av henne.

  • 1 måned senere...
Skrevet

Synes du er kravstor, ja! Folk må få velge selv hva de vil gi i gave. ja, man kan ønske, men ikke kreve....

Skrevet

Svigermor samler på sølvtøy til barnabarna og det synes jeg er kjempekos. Er jo et minne som kan gå i arv i generasjoner. Kjøper en liten leke også. Og det er vel ikke foreldrene som bestemmer hva barna skal like som voksen? Husk at det som du mener er en heks av en svigermor, er en kjær bestemor for barna! Og vi mødre har ingen rett til å komme mellom besteforeldre og barn.

Er jo heller ikke slektninger som skal holde våre barn med klær og utstyr. Venninnen min krever spleiselag hver gang barna trenger noe. Vogn, sko, ski osv. Provoserer både meg og andre.

Mine foreldre kjøper heller ikke kostbare gaver, men småleker som barna setter pris på. Småbarn tenker jo ikke på hva gaven koster. Og det burde ikke foreldrene heller!

Skrevet

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått på inlegget ditt, så kan hende dette er blitt sakt før.

 

Aller først:

Ja, jeg synes du er kravstor! En sølvskje koster 300-350 kr. Så jeg synes ikke det er smålig å gi dette i gave. Jeg fikk selv sølvskjer i oppveksen, satte ikke alltid like stor pris på dem der og da, men er glade i dem nå. Tiljul og bursdager får man så mye annet også - barnet vil glede seg over alt det andre uansett. Sølv er en varig gave, og et fint minne for ettertiden.

Mine erfaringer med min svigermor er å gi konkrete ønsker. Nå er jeg så heldig at jeg har en svigermor som strikker, og har ønsket strikkegensere (og selv funnet mønsteret) til jul og bursdager til mine to gutter.

Om du virkelig ikek vil ha sølv, bør du si fra på en fin måte. Men en gave til ca 300 kr synes jeg som sakt ikke er smålig.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...