Hva er du mest redd for med vanlig fødsel?

[Anonym bruker]

Jeg er redd for å revne eller bli klippet, og kanskje bli sydd av en student som ikke har peiling.

Eller at mannen min skal se alt som kommer ut og besvime og derfor må sykepleiere hjelpe ham i stedet for meg.

Og kanskje når han ser det som kommer ut, får han aldri lyst på sex mer..

Og at jeg skal bli løs etterpå, og sexlivet vil ikke fungere som normalt.

Få urinlekasjer etterpå..

At navlestrengen skal snurre seg rundt babyens hode når jeg føder.

At jeg ikke får epidural

At epiduralen ikke virker eller at anesti lege ikke har tid til å hjelpe

 

[Anonym bruker]

jeg var også livredd=) men gikk så bra, selvom ble litt komplikasjoner da babyen satte seg fast i bekkenet, men ble klippet, og sydd veldig bra av en dyktig lege=) kjente ikke ble klippet. kjæresten redd for blod, men var tøff og veldig flink under hele fødselen. navlestrengen var to ganger rundt babyens hode, uten at det var noe problem.

fikk epidural, og den fungerte som bare det, var nærmest smertefri=)

det går veldig bra!

 

fødte en nydelig sønn fo 5 uker siden!

[Anonym bruker]

Jeg er mest redd for å ikke takle smertene.

Også skal jeg ærlig innrømme at jeg er redd jeg ikke lengre blir like fin nedentil:/ Derfor skal jeg ta keisersnitt denne gangen også

[Anonym bruker]

Hei.. jeg vil si at jeg sliter litt med den samme engstelse som deg. Er også redd for disse tingene.. :S

[big mama]

Redd for at jeg skal bli sint av smertene og slå til noen eller kjefte dem huden full. Ser for meg skikkelig slåsskamp på fødestua

[svirrehodet]

jeg gruer meg veldig til smertene, til å sette epidural, om epiduralen virker, hvordan barnet har det, klarer han fødselen? klarer jeg fødselen?

og selvfølgelig hvordan jeg blir der nede etterpå.. om det blir som å kaste en pølse gjennom en tunnel, for å beskrive det billedlig...ehem..

[Anonym bruker]

..jeg måtte komme med et innspill til det siste poenget her:

 

Jeg fødte for halvannet år siden og er totalt overrasket over at sex-livet er bedre enn før jeg fikk barn!!

Altså; da snakker jeg dessverre ikke om hyppighet - men om kvalitet. Jeg er blitt trangere OG mer følsom enn før jeg fikk barn. Snakker om bonus-gode:)

 

Hilsen en som ble positivt overrasket over hele fødselsopplevelsen (jeg var bl.a helt hysterisk opptatt av redselen for å revne, noe jeg gjentok som et mantra på fødestuen, men det gikk altså kjempebra), men som husker alle bekymringene i forkant....

[svirrehodet]

åå, så flott!! dette er ting som hjelper på istedet for folk som sier det er helvete, grue seg til neste gang osv, MEN det er jo verdt det.. slike ting hjelper veldig lite... vi er jo klar over at det er verdt det, ellers hadde man jo ikke gjennomført det:) solskinnshistorier, JATAKK!!:)

[Anonym bruker]

Jeg er aller mest redd for at jeg at jeg skal overbevise meg selv om at jeg virkelig skal føde normalt, men så blir det haste-ks likevel, sånn som sist!

[Anonym bruker]

Jeg er redd for at jeg skal frike ut pga smertene, og at det skal bli et angsthelvete som varer i flere timer.

 

Jeg er også redd for at jeg ikke skal tåle anstrengelsen og at jeg skal få hjerneblødning av hele greia.

 

Urinlekasje i ettertid hadde betydd døden for mitt sosiale liv da jeg allerede har angst for ikke å rekke frem til toalett i tide.

 

Jeg har fått plass på Gaia-prosjektet til Ullevål og håper at dette kan hjelpe litt på fødselsangsten min, men slik det er akkurat nå så klarer jeg ikke å nyte et sekund av svangerskapet fordi jeg er så redd for å føde.

[Anonym bruker]

er også redd for å føde... har panikk for å revne/klippes o.l...

er også redd for at når fødselen er i gang så er det INGEN vei tilbake, at jeg skal bli livredd og freake ut... vil ha epidural, men får alle det??

[mooch]

Jeg er mest redd for at jeg eller babyen eller begge to skal dø, eller at jeg/ babyen eller begge to skal få varige skader.

 

Er også livredd for vakum og tang pga bruken av dette forrige gang, som endte med at sønnen min lå en uke på intensiven og jeg ikke fungerte normalt på mange uker.

[FayNani]

jeg er også livredd for å dø eller at babyen skal dø.. Er heldigvis ikke redd for smerten enda, men det kommer vel det også.. har 3 uker igjen til termin og prøver å forbedrede meg så godt som mulig, men det er jo ikke lett.. Det eneste jeg tenker er at legene i dag er så ufattelig flinke og vet hva de gjør (og de gjør det opp til fler ganger daglig) så det kommer nok til å ga kjempe bra uansett hvor ille det følels akkurat der og da:)

[Anonym bruker]

Hei! Jeg vil bare berolige dere litt rundt dette med å få epidural. Jeg har fått det, og syns ikke det var vondt å sette den i det hele tatt. Har vel kanskje litt med å gjøre at jeg var veldig sliten, så da gjorde det meg liksom ingenting. Men ting blir iallefall MYE bedre etterpå!!

[Anonym bruker]

Hvis jeg skal ha en vanlig fødsel igjen, er jeg mest redd for å bli oversett. Type "Jasså, har du rier du, her har du en Paracet opp i baken og gå hjem og sov", når fødselen er godt i gang. Og den evige "Joda, dette klarer du så bra så", når jeg ikke klarer det i det hele tatt, og ender opp med å slåss med gubben fordi jeg er så ute av meg.

 

Bortsett fra det er jeg ikke redd for noe. Sexlivet vet jeg fungerer, har hatt flere barn før og det gjør absolutt ingen forskjell (kanskje litt på det estetiske, mht skjedeåpning og pupper, men null og niks på nytelse, både for mannen og meg!)