gravid med høyt sukker

[teddybear]

jeg har hatt det i 1.5 år nå. ikke vrt noe flink, ta kun lantus en gang om dagen. leger sagt jeg ikke kan bli det med høyt sukker. og jeg er høy nå har jeg jammen blitt det, men skal ta det vekk. ikke forberedt og ikke noe stabilt sukker, så det er nok skadd allerede. noen som har tatt abort som er diabetiker.. virker lengere prosess enn de normale. først var hos lege, og nå fikk brev fra sykehuset om en undersøkelse og så blir det en inngreps dato. er ikke sånn når man er frisk.

[Anonym bruker]

Hei hei. Skjønner at du velger det du gjør. Var akkurat gjennom det samme når jeg ble gravid, var redd for at sukkeret hadde vært for høyt, spiren var skadet osv. Jeg valgte da noe annet enn det du velger nå, så vet ikke hvordan det er med diabetikere og det å ta abort. Men så mye mere styr er det ikke da, de skal vel bare se hvor langt du er kommet osv før de tar inngrepet?

 

Jeg hadde høyt blodsukker i noen år. Tok nesten aldri sprøyter osv, ville egentlig være normal og klarte nesten å overbevise meg selv om at jeg trengte ikke å ta så mange sprøyter for det gikk jo bra der og da. Jeg ble jo litt mere sliten, men det var verdt det av en eller annen grunn! Orka ikke, gadd ikke, ville ikke, ble lei osv.

 

Det jeg ville si var, selv om jeg hadde vært veldig uregelmessig i noen år (hatt Hba1c på 18 osv) så klarte jeg å skjerpe meg så fort jeg fikk vite at jeg var gravid, var litt på god vei før jeg ble gravid og. Det gikk ikke lengere bare utover meg selv, men også en liten baby. Kunne ikke ha på samvittigheten at jeg kunne skade noen andre! Jeg klarte å ligge på hba1c på rundet 5,3% (under 6) hele svangerskapet og etterpå har det også gått kjempebra. Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget. Ville bare si at det er andre som har hatt høyt sukker og som det har ordnet seg for. Virker som du er helt sikker i ditt valg, men ikke velg det bare fordi du mener at fosteret er skadet pga ditt blodsukker og ikke det var planlagt å få barnet og derfor kan du ikke. Jeg gjorde det ikke. Har nå en frisk liten tass på 2 1/2 år:)

 

Lykke til! Og du, ikke utsett kroppen din for det du gjør (om du gjør det frivillig). Uansett hva det er som gjør at du velger å ha høyt blodsukker, så er det ikke verdt det i lengden!!! Jeg ville gjort alt for å ha ¨tatt vekk¨de årene som jeg hadde høyt blodsukker! For jeg vet hva jeg kommer til å tenke om/når jeg får komplikasjoner ¨var det verdt å la vær å ta sprøytene, noe som egentlig er sååå enkelt. Hadde jeg sluppet dette om jeg var flink de årene?!¨

 

Ikke meningen å pjatte i vei, bare noe som treffer veeeeldig hos meg.

[teddybear]

Tusen takk for svar ! Ikke noe pjatt synes jeg, bare koselig å få fornuftige svar

[Anonym bruker]

Hei, dette var som om å lese ommeg selv....bortsett fra at jeg ikke er gravid og har ikke tatt sykdommen min alvorlig. Jeg vil veldig gjerne ha barn men er veldig redd for å bli gravid nå som blodsukkeret er så øyt hba1c på 14. Kan jeg spørre hvor gammmel du var da du fikk diabetes og hvor lenge du ga blaffen i det og hvor gammel du var da du ble gravid?

[Line_85]

Hei hei igjen

 

Tenkte jeg kunne signere med mitt eget nick nå, ikke anonym.

Bare å spørrre i vei forresten:)

 

Jeg tror egentlig det er mange diabetikere som har det sånn. Bare synd man sjelden kjenner noe i samme situasjon eller hører om sånne tilfeller.

 

Jeg var 8 år når jeg fikk diabetes, har hatt det i 15 år nå. Ga fullstendig blaffen i ca 4 år+. Tenker du på å gravid nå ? eller tenker du på at du vil ha barn en gang i fremtiden?

 

Jeg var litt ung når jeg ble gravid, ble 20 år det året. Utrolig hvor fort man bestemte seg for at høyt blodsukker skulle man ikke ha. Jeg har aldri i mitt liv målt så mye blodsukker som jeg gjorde når jeg var gravid. Er nok fordi det ikke bare var meg selv det gikk utover, for det var liksom ikke så nøye når det bare var meg. Jeg klarte meg jo! Jeg var også så utrolig heldig at jeg fikk ¨fri fra hverdagen¨, noe som gjorde at jeg bare kunne konsentrere meg om meg selv og blodsukkeret. Da ble det såååå mye lettere. Og vet du hva? etterhvert ble det en vane å ta sprøyta hver gang man skulle spise osv og det sitter igjen enda ( hadde heeelt glemt hvordan det funka jeg). Og herregud så mye energi jeg egentlig hadde og hvor deilig det var å ha regulert blodsukker. Faktisk sove en hel natt uten å tisse konstant. Deilig å ikke være tørst hele tiden og! Men skal innrømme at det fortsatt hender at jeg tar meg en ¨fridag¨...ikke heeelt fridag, men en dag hvor jeg ikke er sååå nøye med sprøyter!

 

Husk at når man er diabetiker og gravid så har man et stort støtteapparat rundt seg som gjør det mye lettere.

 

Ble litt mye denne gangen og, men bare å spørre om ting. Har du hatt diabetes lenge?

 

Klem

 

 

 

[Anonym bruker]

Oj oj dette var veldig godt å lese! Jeg har hatt diabetes i 10år,fikk det da jeg var 17 år. Må si at jeg alltid gar gitt blaffen i sykdommen min..Avbestillte timene mine hos lege og dia sykepleier for jeg visste at prøvene ville avsløre meg,man vil jo alltid være feilfri og den som får til alt ikke sant? Men så blir man eldre og begynner å tenke litt, er gift,og det med barn har vært i bakhodet lenge. Men egentlig har jeg ikke vært klar før nå det siste året, jeg har alltid tenkt at sjansen for at jeg ikke kan få barn er stor fordi jeg har diabetes og ikke tar den alorlig. Senkoplikasjiner osv. Frykten for akkurat det ligger der jo enda fordi jeg ikke har tatt non prøver av nyrene,men jeg har vært til øyelege for første gang på 8år og han fant noen forandringer i øyet. Men han sa også atdette kan bli borte hvis bls blir bedre.Men fastlegen min sier at det da er sjans for at det også er forandringer i nyrene(men kan også være at hun sier det for å skremmemeg,hun er meget spess) Og har man øyeforandringer og nyre problemer er jo gravidietet en risiko.

 

Jeg kjenner meg jo veldig igjen det du skriver om lite energi og våken netter pga av mange tisseturer...er utslitt om morgenen. Humøret svinger jo veldig men nå har jeg hatt det sånn i så mangeår at det er blitt en vane.

 

Jeg skal begynne med lantus nå, har en dia sykepleier jeg går til i tillegg til fastlege.Etter tvang fra mannen min(takk for det, han er den beste) kom jeg meg til legen til slutt. Jeg har nylig snakket med dia sykepleieren min om pumpe, jeg føler nesten det er den eneste løsningen fr at jeg skal få i meg insulin i det hele tatt. Jeg må få alt på plass for sykdommen min før jeg evt kan bli gravid.

 

Har du flere barn? Ville du blitt gravid igjen?

Tusen takk for svar!!

[Kjukka]

Heisann. Kan ikke svare på det du spør om. For jeg har ikke tatt abort pga. diabetesen. Men jeg kjenner meg veldig igjen i alt du skriver, jeg har hatt diabetes siden jeg var 9 år, og er nå 29 år. Så jeg har hatt det i godt og vel 20 år. Hadde en periode i livet, hvor jeg gav totalt faen i hele sykdommen, var ALDRI til legen med det, og de gangene jeg ble tvinga, så skrev jeg opp de gode målingene i den der blodsukkerboka... men legen skjønte jo at de var bullshit, når jeg hadde en HbA1c på 13. Så begynte jeg å få mye følinger en periode, og jeg holdt jo på å skremme vettet av samboeren min (vi hadde akkurat blitt sammen da) med en megaføling, der jeg lå å skreik og fråden stod ut av kjeften på meg. Fikk tilkalt ambulanse og lege, han fikk jo ikke kontakt med meg, stakkar. Så ble jeg henvist av legevaktlegen til en inneleggelse på diabetesavd. på sykehuset i Stavanger, og der ble jeg tilbudt insulinpumpe... Og det må jeg si, etter at jeg fikk den pumpa, så er jeg blitt ett nytt (og bedre) menneske. Jeg måler ikke bs så ofte, men er jevnlig på kontroll og har en grei HbA1c. For 1 1/2 år siden ble jeg gravid også... og det gikk noen uker før jeg kom meg til diabeteslegen (fastlegen min har ingenting med diabetesen min å gjøre), og der ble jeg satt på naziregime med blodsukkermålinger og kontroller på fødepoliklinikken, var på kontroll hver 14. dag frem til uke 30, og hver uke etter det. For 10 mnd. siden fødte jeg ei alldeles nydelig (og helt frisk) datter.

 

Vet ikke helt hva jeg skal skrive ang. din diabetes og det høye blodsukkeret ditt. Men er det slik at om man har veldig høyt blodsukker når man blir gravid, at det er større sjanse for at fosteret blir skada?

[Line_85]

Å få diabetes når man er 17 år er nok vanskelig. Da er man i en periode i livet hvor man kanskje ikke tar imot tips og hjelp. Man er vel egentlig litt ¨udødelig¨. Når man da ikke kommer inn i en god rutine fra start så er det vanskelig å tenke at det kan være anerledes og at hverdagen faktisk kan være enklere og mindre slitsom. Man klarer seg jo sånn som det er nå.

 

Jeg har også vært gjennom noen små forandringer på øyet, men de gikk tilbake når jeg skjerpet meg. Er det noe jeg har skrekk for så er det å miste synet mitt!

Har ikke hørt at forandringer på øyet og problemer med nyrene har en sammenheng, men for å få forandringer på øyet så har man som regel hatt høyt blodsukker en periode. Da kan det jo gå utover nyrene også. Jeg kjenner meg igjen. Hver gang jeg er hos legen og har med urinprøver så er jeg redd...enda.....

 

Jeg har hørt at pumpe løser problemet for mange. Så det er nok en fin begynnelse for deg:) Ville prøvd på det var jeg deg! Personlig så klarer ikke jeg tanken på å bli minnet på diabetesen hele tiden og velger derfor sprøyter i stedet (litt sært av meg, jeg vet;)) Du kan jo også begynne smått: bestemme seg for at man skal ta så og så mange sprøyter i løpet av en dag....så øke det etterhvert. Man må rett og slett bare ta å bite i det sure eple og begynne! Du trenger ikke være en mester med en gang..litt er bedre enn ingenting;)

 

Har ¨bare¨ en liten prins nå, men jeg vil helt klart ha flere barn. Dessverre så er ikke tiden rett for det enda, men vi skal ihvertfall ha et nurk til om 1 år eller 2:) Gleder meg allerede!

 

Klem