Min fødselshistorie! (samme som skravle og veeeeeeldig lang)

[Sessa ruger igjen...]

22. juli, 10 dager på overtid, var vi på kontroll på sykehuset. Jeg ymtet frempå om ikke jordmor kunne ta en titt og se om det begynte å bli klart for fødsel der nede og eventuelt strippe meg. ”Kan jeg vel! Jeg kan sette noen nåler på deg også om du vil det!” Jeg takket ja og ble derfor sittende i 20 minutter med en nål i hodet, to i hendene, en rett over skambenet, to i knærne og to i føttene, og lytte til hjerteslagene til lillegutt. Etterpå strippet jordmoren meg og det var ikke akkurat behagelig. Hun kunne fortelle at det ikke var helt utflatet (?) enda og at jeg hadde to cm åpning.

 

Etter sykehusbesøket følte jeg meg i grunnen ikke noe annerledes og tenkte ”Ja, ja, det var nå uansett verdt forsøket!”. Jeg sovnet på sofaen til barne-tv og det var nok lurt, for lite visste jeg om hva natten skulle bringe.

 

Utover kvelden følte jeg at jeg hadde litt mensmurringer, men jeg var litt redd for at det kanskje bare var noe jeg innbilte meg. I 22:30 tiden begynte jeg likevel å tenke at det muligens var rier jeg hadde. Hadde tak i magen ca hvert 10.minutt, men det var langt fra vondt. Ved midnatt gikk vi og la oss og jeg fikk en rie som jeg måtte stoppe opp og puste meg gjennom. Mannen min sa: ”Så pass?” og skjønte at ting kanskje var i gang. Jeg torde ikke helt å håpe på noe og var i hvert fall forberedt på at dette kom til å ta tid. Gikk jo 35 timer fra første rie sist gang.

 

Vi la oss og jeg forsatte å få rier. De ble vondere og kom med 7 minutters mellomrom ca. Allerede kl ett var det sånn at jeg måtte konsentrere meg skikkelig hver gang de kom og de varte da i 1,5 minutt. I to tiden (tror jeg) ringte jeg føden og spurte om det var noe jeg kunne ta for å få sove, for jeg var jo innstilt på at dette kom til å ta tid. Jordmor sa at det var det ikke og at jeg nok var skikkelig i gang. Jeg sa at jeg regnet med å komme inn i løpet av neste dag…

Litt over 3 våknet mannen av at jeg sto på knærne i senga og pustet meg gjennom riene. Han spurte hvor lenge det var mellom hver og jeg sa at det var 6 minutter kanskje og at de varte i 1,5 minutt. Da han skjønte hvor vondt jeg hadde, spratt han opp og sa at det nok ikke var så altfor lenge før vi burde dra og at jeg skulle ringe mamma og pappa for de måtte jo ta seg av frøkna. Jeg ringte, og mamma og pappa kom vel rundt kvart på 4 eller noe… Da hadde vi kledd på oss og jeg hadde pakket det siste mellom riene. Riene var da plutselig veldig tette men ikke så vonde lenger. Kl 3:57 ringte vi føden og 4:05 bar det av sted. Jeg prøvde å holde motet oppe ved å tøyse i bilen, men på de 10 minuttene det tar til sykehuset så hadde jeg vel 3-4 rier.

 

Vel fremme på sykehuset ble vi møtt av en jordmor i det jeg fikk en ny rie. Hun så at jeg hadde vondt og jeg ble tatt inn på undersøkelsesrommet og lagt på registrering. Hun sjekket åpning og kunne konstantere at jeg hadde hele 2 cm åpning… Vent nå litt, det hadde jeg jo tidligere i dag også…. Hmmm… ”Ja, dere bor jo ikke så langt unna. Jeg skal gi deg noe smertestillende også får vi se hva vi gjør.” Jeg fikk en liten pille i pompen (alltid gøy når jordmor tar seg til rette der foran mannen). Så gikk hun ut av rommet og helvete begynte. Jeg fikk rie etter rie nesten uten pause. Fire stykker på rappen. De var så vonde at jeg ikke klarte å begrense meg og jeg måtte støtte meg i veggen mens jeg lå og skrek i smerte. Da jordmor kom inn igjen og fikk høre og se hvor ille det plutselig var så sa hun: ”Nei, nå har du så vondt så nå tror jeg faktisk vi får finne en fødestue.” Jeg fikk klyster og måtte prøve å gjøre mitt på en altfor lav do mens riene kom tett. Jeg satt og støttet meg mot veggene og pustet og okket meg om hverandre.

 

Vel inne på fødestua kom jeg meg opp i senga og begynte å puste lystgass. Denne gangen fikk jeg effekt av den med en gang (kjente ingenting sist). Jeg merket at jeg ble helt fjern og jeg syntes egentlig at det var litt ekkelt, men jeg kjente jo at det hjalp. Jeg klarte ikke åpne øynene, men det kan vel så gjerne ha vært pga smertene som av gassen. Jordmor bestilte epidural og anestesilegen var der nesten med en gang. Jordmor satte veneflon i hånda mi og jeg kjente at jeg fikk litt panikk, for da hadde jeg jo ingen hånd til over til å holde mannen i, måtte jo holde på lystgassen. Hun sjekket også åpningen og fortalte at jeg nå hadde 4 cm åpning.

 

Anestesilegen kom ville ha meg over på siden, men jeg klarte ikke røre på meg. ”Joda, det klarer du!” svarte jordmor og anestesilegen i kor. ”Nei, det er fysisk umulig!” svarte jeg. I løpet av neste rie kjente jeg at jeg helt ubevist begynte å presse. ”Nå vasker jeg deg litt på ryggen og så må du ligge helt stille selv om du får rie for nå skal jeg sette epiduralen!” Ny rie kom og jeg ropte inn i masken ”JEG HAR PRESSETRANG!!” ”Hva sa hun,” spurte jordmor. Mannen tolket og så skjedde alt veldig fort! Anestesi legen gjorde ikke mer men sa at hun ble i rommet om det var behov for henne. Tror det kom en jordmor til inn i rommet og de fikk satt på fotstøtter. Nå hadde jeg full åpning, og den hadde kommet på kun ti minutter. Jeg tror jeg pressa tre ganger, i løpet av ti minutter. Hodet bare poppet ut, så poppet skuldrene og plutselig var det over og Linus lå på brystet mitt!

 

Han ble født 5:56 den 23.juli, i underkant av to timer etter at vi ankom sykehuset, veide 3500 og var 52 cm.

 

Nå er han i overkant av en uke, han sover godt og spiser godt og har allerede tatt igjen fødselsvekten og lagt på seg 200 g. Storesøster er knall stolt og kjempe flink og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med tilværelsen enn det jeg er akkurat nå!

[Loppelill]

Så gøy å lese. Tusen takk for at du ville dele det med oss!

[Scorpiogi]

Hørtes ut som det gikk fort ja!! ) Kjempemoro å lese(og litt skummelt...hehe) Heldig du er som er ferdig uansett

[Mersa og gutta <3]

Får tårer i øya jeg! Gleder meg sånn!

 

Fin fødsel du har hatt altså!

[Kuredu]

Ååååå - det hørtes ut som en herlig fødsel! Jeg ble helt rørt til tårer her jeg...."snufs".

 

Begynner å forstå at det snart er min tur, og det er både spennende og skummelt. Forrige fødsel gikk rimelig fort, så er spent på hvor lang tid denne tar. Håper jeg bare ikke undervurderer tiden slik at jeg ender opp med å føde hjemme eller noe - det har jeg ikke lyst til!

 

Ha en flott ferie nå da.......

[Ceci og prinsen.]

Flott historie :-) sitter her og smiler, jeg :-)

- Kjenner igjen følelsen over skuffende 2 cm bare, til tross for ondt-ondt! Men jammen gikk det fort herfra til full åpning på deg denne gangen! :-)

Takk for at du delte historien med oss!

[LilleMalin♀♂♂]

Gratulerer så mye! Det var fint å lese at det kan gå raskt også! Jeg hadde en lang fødsel med Emily og har meldt meg på en kjapp fin en nå

Håper du er i form nå og koser deg med dine fine små

[dumme mamma]

Leste med spenning. Gruer meg til min tur. Fikk ingen smertestillende sist, og hadde 4t. fra første ri til AL kom sist, lurer på om jeg rekker sykehuset jeg, når jeg ser hvor mye kortere din ble ;-)