Jeg vil helst bare forsvinne...er så redd..

[Anonym bruker]

Jeg er gravid i uke 30 nå, i uke 24 begynte jeg å få panikk for selve fødselen og tanken på at noe kan gå galt.

 

Jeg har 2 barn fra før av, og jeg ble satt igang på begge fødslene.

Den første gangen gikk jeg 16 dager over tiden, og lå 1 1/2 døgn i fødsel før hun kom. For å få bli ferdig med fødselen de siste timen,e ble jeg satt på drypp og fikk epedural. Da tok det bare 4-5 timer så kom hun.

Det samme skjedde med barn nummer to.

Det eneste som var forskjellen mellom fødselene var at barn nr 2 ble satt i gang i uke 37 og jeg fikk en kraftig allergisk reaksjon på enten epeduralen eller dryppet jeg fikk. Men jeg vet ikke hva jeg reagerte på.

 

Til mandag skal jeg snakke med overlegen på føden for å kartlegge om jeg kan få smertestillende under fødselen..

Sist jeg snakket med henne sa hun, det er jo ditt tredje barn, det er ikke sikkert du trenger å bli satt i gang eller trenger smertestillende... Kan hende dette går kjempe raskt..

Dersom du trenger smertestillende får vi bare prøve oss frem..forsiktig.. og slapp av, vi har medisiner dersom det går galt..

 

Problemet mitt nå er at jeg siden hun sa det har hatt mareritt hver natt.. jeg våkner er livredd, gjennomsvett og får panikkangst når jeg tenker på å føde.

Jeg er redd for å få en ny allergisk reaksjon, noe legen sa at de skulle passe på at jeg i såfall fikk behandling for.. Men jeg er redd for at det skal gå galt likevel.

Har hørt at når man får allergisk rekasjon for andre gang, kan man få det mye mye verre enn første gang, man kan til og med få hjerte stans.. Jeg er redd for meg selv, og ikke minst for å miste barnet om noe går galt.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom dette.. Har lyst til å forsvinne...og når jeg tenker på det og at dagene bare flyr avgårde frem til fødselen, og at tiden går kjempe fort, blir jeg enda mer redd..

 

Finnes det noen som har opplevd det samme... eller har noen råd til meg., Jeg trenger det sårt..

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

Hei ..off fikk litt vondt inni meg når jeg leste dette...... ikke vært i samme situasjon selv, men føler virkelig med deg.

Fødselsforberedende samtaler kan jo hjelpe... å få pratet om denne angsten du nå bærer. Og det du skriver her,, har du jo skrevet så flott.......... du setter veldig forståelige ord på det. så jeg ville rett og slett tatt en utskrift av det du har skrevet her jeg, og slengt i bordet for dem neste gang du kommer, og si: jeg trenger hjelp..... av dere....

Burde ikke være noe iveien for at dere kan skrive en ønskeliste som kan følge med svangerskapspapirene dine, dær du kan laage plan for scenariene som kan komme.

 

Tror alikevel, du har skikkelig hell denne gangen.

Lykke til og har deg i tankene......

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for varme tanker og ord fra deg.

 

Jeg må fortelle deg at jeg gikk til legen og sa i fra at jeg var redd, og hun forstod meg veldig godt. Hun hadde tenkt i gjennom mer enn jeg ante da jeg kom, og time til anestesilege for å planlegge føldselen var allerede i boks. Jeg hadde møte med anestesilege for noen dager siden, da ble det satt opp en egen fødselsplan for meg, hvor jeg faktisk får velge om jeg vil ha planlagt ks eller fødsel. Uansett skal de gi meg en blanding av bedøvelse som er uten tilsettingsstoffer - kun ren marcain. Da er jeg sikret å ikke få allergisk reaksjon, ut fra hva jeg har reagert på før. Uansett om det skulle skje noe er det leger som passer på meg hele tiden, og de vet om og har satt seg inn i hva som har skjedd før. Godt å bli tatt på alvor og føle seg ivaretatt.

 

Etter denne samtalen har jeg klart å glede meg over at jeg er gravid, og at jeg snart skal bli mamma. I dag var jeg å kjøpte babyutstyr, og frydet meg over at jeg snart ha en liten baby i armene mine.

 

Så jeg har hell så langt denne gangen Og det føles herlig.

 

Takk for gode ord fra deg.. og at du tok deg tid til å svare meg.

klem