engstelig for senabort/fødsel

[Anonym bruker]

Neste uke legges jeg inn på sykehus for sen abort/fødsel. Etter å ha snakket med en sykepleier ved det aktuelle sykehuset i dag, er jeg blitt både engstelig og usikker på hva som kommer til å skje.

 

Sykepleieren sa for det første at det langt fra var å sammenligne med en naturlig fødsel, med tanke på smerter. Men jeg kunne selvfølgelig få smertestillende HVIS jeg hadde behov for det. I tillegg sa hun at jeg ville måtte dele rom med en annen kvinne fordi det er så fullt. Vi skal altså ligge side om side og abortere/føde.

 

Da jeg spurte om jeg villle få tilsyn gjennom aborten/fødselen, svarte sykepleieren at det ikke kom til å være noen til stede, men at jeg kunne kalle på noen HVIS behov.

 

Det hører med til historien at jeg er en av dem som skal avslutte svangerskapet etter å ha fått vite at fosteret har trisomi 21/downs syndrom. Da jeg snakket med sykepleieren i dag, fikk jeg en snikende følelse av å bli behandlet som en annenrangs pasient nettopp på grunn av abortvalget mitt.

 

Er det noen som kan fortelle meg hvordan de opplevde senaborten/fødselen, og at slik jeg beskriver det ovenfor er helt normal prosedyre og ingenting å frykte?

 

[n_baby]

Hvor langt er du på vei da?

[Anonym bruker]

16 uker + 3 dager

[n_baby]

Jeg begynte å svare på innlegget ditt, men det ble veldig personlig for meg og ønsker ikke legge det ut her. Hvis du sender meg en personlig melding, (siden du er anonym, får jeg jo ikke sendt til deg nå) sender jeg svaret til deg personlig.

 

 

[Mortine]

Jeg ser at du har fått svar, det er godt. Hvis du har behov for å "snakke" med en til som har vært i samme situasjon kan du gjerne sende pm til meg.

[Anonym bruker]

Dette høres helt horibelt ut.Dette burde du tatt opp med noen. dama mi og jeg tok senabort pga trisomi 18. En sykdom barnet dør av uansett.

Og hun hadde ikke for å skremme deg men vanlige smerter som en helt vanlig fødsel. vi fikk eget rom og 2 sykepleiere om mottok fosteret. Klart de må være noen tilstede.Blir nesten forbanna av å lese det du skrev. skal ikkje ha det sånn her i helse norge. Det du har vært utsatt for er ikke noen normal prosedyre. SKANDALE vil eg kalle det. du blir jo behandlet som ett dyr som blir plassert vekk i skam. De burde respektert avgjørelsen din uansett hva du bestemte deg for.

Hilsen en som vet hva du går igjennom.

Svar igjen viss du vil vite noe mer.

[Anonym bruker]

Smertene er ikke i nærheten av en fødsel etter fullgått svangerskap! -dette vet man jo ikke med mindre man har hatt en fødsel tidligere så rent smertemessig er det nok adskillig "lettere" for oss som har født tidligere med en senabort.

Jeg kunne få så mye smertestillende jeg ville så er man engstelige for smerten så er det bare å be om mer! -man har nok med den psykiske smerten i slike situasjoner og skal dermed ikke behøve å slite med den fysiske i tillegg.

Tror sykepleieren du snakket med hadde en dårlig dag! -i tillegg så er du sikkert litt nærtaken og oppfatter ting i værste mening, slik har iallefall jeg det.

Vil tro du får god hjelp og støtte hele veien og møte med sosionom i tillegg. Når jeg var gjennom dette hadde jeg en person som bare fulgte meg på dagvakt. På ettermiddagen/kveld er det langt mindre bemanning på sykehuset så da ble det mer løping mellom men de var på pletten umiddelbart når jeg trakk i snoren. I tillegg så var jo samboeren med hele veien.

Man vet aldri hva som skjer på et sykehus med akutt-tilfeller ol slik at jeg ble liggende 2-3 timer å vente på å komme inn på kirurgen etter selve aborten (trengte utskrapning), anestesi-legen var opptatt andre steder. Dette kan selvfølgelig skje og er ergelig når du ligger og venter men i det store og hele har jeg forståelse for at det skjer!

Dette går sikkert bra!