Dette ser ut til å bli en vane for meg

[Anonym bruker]

Jeg merker at de mørke tankene kommer snikende på meg igjen. Prøver å tenke positivt, men akkurat nå virker ALT slitsomt. Alt er så tungt og vanskelig.

Forrige gang jeg var gravid havnet jeg i en dyp depresjon de første 4 månedene. Det er usikkert for meg om det var svangerskapsdepresjon eller "vanlig" depresjon. Slet mye før jeg ble gravid, men havnet virkelig i kjelleren etterpå. Jeg kunne tilbringe en hel dag i sengen og grine som et lite barn.

Nå har de vonde, ubehagelige drømmene begynt igjen, og jeg gruer meg så fælt til månedene som kommer.

 

Hva skal jeg gjøre? Noen med erfaring? (Er 6 uker på vei...)

[Anonym bruker]

Klarer du å oppsøke hjelp? Amathea f.eks? Eller en lege? Noen å snakke med bare... det er grusomt å føle seg deprimert under svangerskapet, jeg var det selv, og er det nå også (etter barnet er født).. jeg greide ikke si ifra tidsnok, og depresjonen spiste seg innpå meg, og her sitter jeg nå... Ta tak i det mens du kan, det er god sjanse for at du får bukt med disse vonde følelsene dine, og kan avverge en depresjon.

Det er forferdelig vondt å slite sånn, skulle ønske jeg kunne gitt deg en klem, hadde nemlig trengt en selv...

 

Håper det ordner seg for deg... Ønsker deg lykke til...

Klemmer fra meg...

[Anonym bruker]

Takk for koselig svar!

Jeg prøver stadig å formidle hva jeg tenker og føler til samboeren min, men han kan jo ikke hjelpe meg, han. Vi snakker om alt mulig, men jeg klarer liksom ikke å sette ord på tankene mine.

Jeg har vurdert lege, men jeg har dessverre veldig dårlig erfaring med leger og depresjoner. Er redd for å ikke bli tatt alvorlig.

Det er også et poeng... Vil noen ta meg på alvor hvis det "kun" dreier seg om svangerskapsdepresjon? Er ikke det forventet å gå over? Sist gjorde det heldigvis det, men man kan jo aldri vite... Vil nødig ha det slik igjen, spesielt siden jeg ikke bare har meg selv å tenke på lenger.

 

Jeg gir deg en klem allikevel

[Anonym bruker]

Hei igjen!

 

Ja, depresjoner i forb. med sv.skap og fødsel, eller bare depresjoner generelt SKAL tas alvorlig av lege og helsepersonell. Om så du må sette kniven på strupen din, for hjelp har du rett på!! Jeg er absolutt et tilfelle som kunne vært avverget, men jeg tenkte slik du gjorde... var redd for å ikke bli tatt alvorlig, og holdt heller alt inni meg. Var redd folk skulle si jeg var uegnet som mor og at noen skulle ta barnet fra meg etter fødsel dersom jeg fortalte hvor ille ting virkelig var og er.

Først 5 uker etter fødsel greide jeg åpne meg til min mor (av alle sammen), og vi ble enige om at jeg skulle ta kontakt med legen min. Det gjorde jeg, og derfra fikk jeg ordnet psykolog som jeg nå går fast til. I tillegg har jeg startet opp med medisin.

Kan jo nevne at jeg har slitt med depresjoner tidligere også, og kanskje dermed har vært ekstra utsatt...

 

Men jeg er omtrent 110% sikker på at legen din vil ta deg alvorlig. Depresjoner er ikke noe å kimse av, og en lege burde vite litt om depresjon i sammenheng med graviditet/fødsel og hvor alvorlig det faktisk er. Når det gjelder forventningene om at depr. skal gå over, kan det ta alt fra noen uker til måneder, og faktisk opptil 1 år! Noen sliter enda lengere...

 

Håper bare vi ikke blir en av dem