Alt bra med ungen, men likevell deppa...

[Anonym bruker]

Har ønsket meg barn lenge. Vært sammen med kjæresten i over fem år. Har jobb, hus, bil og alt det dær.

Vært på UL og alt var bra med ungen.

Fikk til og med høre at det var ei jente, kjempebra det

 

Men... hvorfor er jeg ikke mer lykkelig?

Er det flere som føler det slik?

 

Regner med at alt forrandrer seg i deg barnet blir født men... jeg burde jo være glad og fornøyd nå?

 

Føler meg skikkelig egoistisk i forhold til alle de som ikke kan få barn eller er gravide med "syke" barn men...

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver!

 

Har hatt et rolig, idyllisk og stabilt forhold i 4 år.

Babyen var planlagt og sterkt ønsket av oss begge, men for hver uke som har gått i dette svangerskapet har jeg blitt mer og mer likegyldig og føler ingenting for den lille jenta som skal komme:(

 

En forferdelig situasjon å være i, jeg har ikke engang våget å fortelle det til samboeren min fordi jeg skammer meg sånn!

Forstår ikke hva som feiler meg..

[Anonym bruker]

Ja, jeg og føler meg likegyldig. Ekkelt. Håper det forrandrer seg.

Snakker mye om baby og greier sånn at ikke samboern skal merke noe men... hjelper ingenting.

[Reiki 73]

Jeg tror det er typiske svangerskapsdepresjoner dere sliter med. si det til legen deres, viktig å få hjelp.

Jeg har også hatt det sånn en periode, men kjenner at nå slipper det snart taket. er i uke 35

Sist svangerskap fikk jeg fødselsdepresjoner. skikkelig kjipt, men det går over.

Hormonene som styrer oss nå.

Noen blir helt forelsket i ungen med det samme den kommer ut, andre trenger litt tid. begge deler er normalt.