for 3år siden

[J_25]

fann jeg ut at jeg var gravid.. var ikke sammen med barnefaren og jeg viste at han IKKE kom til å være intressert i ungen... hadde det veldig vanskelig med meg selv, og mye annent tull i livet mitt.. så pratet med mamma og kom frem til at jeg skulle ta abort..

fekk time med legen og de bekreftet at jeg var gravid i 7 veke, og at jeg møte besteme meg fort om jeg ville ta abort. jeg sa at jeg ville det og fekk en time med sykehuset i Ålesund. når jeg kom dit trodde jeg det var den dagen jeg skulle ta abort, men de ville bare undersøke meg.. jeg ble så fortvilet, for møte psyke meg så mye opp før jeg reiste dit. jeg var der med en venninde men følte meg fulstendig forlatt. når han begynte å ta gynologisk ultralyd på meg, kikket han rart på skjermen og såg på meg og spurte meg om jeg hadde "følt" meg gravid. og jeg sa nei, for jeg synnest det var litt merkelig, for jeg hadde "følt" det med min datter.

 

han såg bare en tom livmor, så jeg lurte på om både testen og legen hadde feil. men det hadde de ikke, for at det hadde vert en unge der såg de. men nå var der ingenting. jeg forstod ingenting, før jeg hadde jo ikke blødd eller noe. det eneste som jeg hadde kjennt var noe stikking i den ene siden. da sa legen at de møte ta haste abort på meg, for ungen låg utenfor livmoren min.

jeg fekk fullstendig panikk, og hu "venninden" som var sammen med meg bare reiste fra meg... når de begynte å trille meg ned begynte jeg bare å gråte. gråt når jeg sovnet og gråt når jeg våknet... vet ikke hvorfor, men jeg ble hellt tom. fekk dårlig samvittighet, og alt bare raste rundt meg. skrev meg ut fra sykehuset klokka 12 på natta på eget ansvar og reiste hjem til mamma.

fekk beskjed om at det kunne hende at de ikke fekk med seg alt, så kunne være en risiko for at jeg kom til å blø noe voldsomt enten utvendig eller innvendig.. hellt forferdelig...

 

det er 3år siden nå, men tenker på det. spesiellt nå som jeg og min samboer skal prøve å få barn. er livredd for at vist jeg blir gravid at det skal havne utenfor livmoren igjen.....

[Miss Misantrop]

Det er ikke til å kimse av å bli gravid utenfor livmoren, nei! Det kan skape store indre blødninger man kan dø av og selvfølgelig ødelegge muligheten for senere å bli gravid. Et barn utenfor livmoren er aldri levedyktig. Du fikk heldigvis hjelp tidlig, takket være at du hadde tenkt å ta en provosert abort. Det later ikke til at det statistisk er noe større sjans for at det skjer igjen med noen som har gjennomgått en graviditet utenfor livmoren en gang, en at det skjer med en ny kvinne, så jeg hadde nok senket skulderne hvis jeg var deg. Men for sikkerhetsskyld kan du jo ta privat ultralyd i uke 6 til 8 slik at du kan få nattero.

Lykke til med prøvingen.