Kjæresten har forlatt meg i 7.uke.

[Anonym bruker]

Fikk beskjed om at jeg måtte gå videre med svangerskapet uten han ved min side, fordi han ikke vil ha barn.

Jeg er i 7.uke. Jeg skal beholde. Abort er utelukket i og med at jeg har mistet ønskede babyer to ganger tidligere. Hvor er logikken hans???

Heldigvis har jeg god støtte fra venner, kolleger og familie. Jeg vet jeg greier dette alene. Er litt vemodig at mannen jeg er så glad i, viser seg å være et svin men...c'est la vie.

[Anonym bruker]

Huff! Det var leit å høre...

Kan ikke si annet enn: Kos deg med graviditeten og barnet, og lykke til! Du klarer deg supert uten en slik mann:-)

 

[Gjest]

Det er tydelig at dette ikke var en planlagt graviditet?? I så fall må jeg si jeg sjønner han litt også.....

[Anonym bruker]

Nei, ikke planlagt. Men han har vært meget interessert i å ligge med meg, og veldig interessert i å erklære at han elsker meg...så da forventer jeg at han i det minste kan gjøre en innsats sammen med meg for å få ting til å fungere. Jeg ser nemlig ikke sammenhengen av å si: Jeg skal og vil ta ansvaret for dette, men du må gå veien alene. Det gir ingen mening. Jeg mener ansvaret også bør omfatte meg. Han har et jævla ansvar ovenfor MEG også.

[Gjest]

han virker jo litt naiv da som ikke forstår at det kan bli barn av å ha sex uten prevansjon.. da burde han jo ta følgene..

 

for han burde jo ikke stole på at alle vil ta abort fordi han vil det..

 

 

[Anonym bruker]

Eksen hans ble gravid to ganger på et halvt år, hun tok abort på flekken begge gangene. Han trodde sikkert jeg var lik henne....vet ikke jeg.

[Gjest]

da er jo han idiot. visste du dette før du lå med han? at hankrever aborter i hytt og pine uten å bry seg om prevansjon. han burde jo være tålig forberedt har han gått igjennom dette før..

 

sånne folk er faktisk bare late

[Miss Misantrop]

Kjære HI,

For det første har jeg ikke annet en empati med deg. Forferdelig situasjon. Du virker sterk og jeg håper du får masse støtte fra folk rundt deg under svangerskapet. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke tok abort. Et lite barn er laget. Det at din kjære tar liv av sine barn i hytt og gevær sier jo litt om han. Skamme seg dypt og indelig håper jeg han endag gjør. Jeg er helt sikker på at det er en grunn til at Gud har lagt barnet i kvinnens mage for å avgjøre om den skal få leve eller dø. Mannen virker etter mitt skjønn helt ukompetent til dette. (Etter å ha lest diverse abortdebatter og alenemordebatter osv) Jeg har litt tro på denne linjen i sangen Bjørn Afselius er kjent for; Man øver seg og langsomt blir man bedre på å forstå, forskjellen mellom sannhet og løgner.

Det kommer lysere dager, det kommer nye prinser som blir til frosker om du kysser dem. Og midt oppe i allt dette har du fått et barn som du vil elske over allt på jord og som vil elske deg tilbake. Ingen mann i dette land er verdt mere en det.

 

Lykke til.

[Miss Misantrop]

For et kvinne syn du har Nejsda....

Er så glad for at jeg ikke behøver å omgås deg.

[Elisa ♥2 barnsmor♥]

Hei HI

 

Jeg fikk samme beskjeden i 7.uke. Er nå i 18 uke, og har det veldig bra. Savner han fremdeles og håper han kommer tilbake, men gjonnom sommeren jobbet jeg meg gjennom følelser og tanker, og vet nå at jeg klarer dette alene om han ikke kommer!

 

Vær tøff, dette går bra!

Hormoner, tanker og følelser stabiliserer seg også litt når du kommer lengre i svangerskapet ditt.

 

Med fare for å høres "helt på viddene ut", jeg har og funnet mye støtte gjennom dert vanskeligste i å ringe klarsynte.

Lykke til!

[!!!!]

Spiller ingen rolle hva du finner støtte i Elisa. Det er flott at du har funnet en nøkkel for å mestre hverdagen. Ikke helt få kvinner som tror de har det perfekte parforholdet, med det perfekte planlagte barnet som blir dumpet hardt og brutalt. Så alt for kjepphøye syntes jeg ikke disse planleggerne skulle være. Lykke til videre til deg og HI, kanskje ikke helt den rosa jentedrømmen men flere og flere velger faktisk å få barn alene gjennom diverseklinikker så samfunnet er mere åpent for dette en noen gang.

[Gjest]

For et kvinnesyn jeg har? Ærlig talt, man må tenke litt på de stakkars mannfolka som blir ufrivillige fedre også. Jeg sier ikke at denne dama har lurt ham, men det er nok av de damer som gjør det! da eier jeg overhodet ingen sympati for at de blir forlatt osv...

[Miss Misantrop]

Ja staaaaakar. Det er trist at vi lever i et samfunn der menn blir omtalt og behandlet som om de ikke har noen hjerne. De er vel ikke lettere tilbakestående hele gjengen?

[* StoltMamma <3 <3 *]

Ønsker deg lykke til.. Alt skjer med en mening Kos deg med den lille!!

[* StoltMamma <3 <3 *]

Hvertfall så skjer det meste med en mening, og andre ting er uforklarlige.. Det er uforklarlig hvordan en mann kan gjøre noe slikt! Det sier litt om han! Godt at du er alene da han er sånn, må jeg si!! Masse masse lykke til!!!

[Anonym bruker]

Vel. Vil en ikke ha barn, så får man sørge for seg selv ved å pakke den inn i kondom. Er du klar for sex, vet du også hva du må gjøre for å unngå uønskede barn.

 

Nå blir eksen til HI far. Han velger gjerne ikke å være en deltakende far, noe han nok kommer til å angre på senere i livet.

[Anonym bruker]

Kjære deg, det var trist å høre. Jeg vil råde deg til å ikke ha store forhåpninger om at barnefaren skifter mening, det vil bare gi deg masse såre tanker og vonde tider. Det kan likevel hende at han skifter mening, det får i så fall komme når det kommer.

 

Men jeg tror ikke det riktige er å presse han til å skifte mening. Det må de finne ut av selv. Husk at du har tatt inn over deg graviditeten i mye større grad enn han. Han har kanskje verken sett mage eller ultralyd eller noe, mens du faktisk går og kjenner på ulike symptomer.

 

Vil også legge til at jeg er i samme situasjon, min barnefar sa til meg rundt uke 7 at han ikke var klar å ta på seg dette og at jeg derfor vil bli 100% alene. Det var hardt å få vite, men jeg prøver å tenke positivt slik at ikke fosteret blir påvirket av en trist mor.

[Anonym bruker]

Hei:=)

Jeg fikk samme beskjed i uke 8 for noen år siden og har nå en skjønn liten kar som jeg elsker over alt på jord:=) Her var barnet planlagt men han fikk kalde føtter og stakk. Navn og alt var allerede bestemt.

Jeg vet du går en tøff tid i møte- ingen vits legge skjul på det. Det som er det positive oppi alt det- og faktisk ikke bare en klisje er at det gjør deg kjempesterk. For min egen del vil jeg påstå graviditeten var den verste tiden. Tror jeg skrek meg i seng hver eneste kveld jeg:( Ønsket han tilbake, og var helt fortvilt. Drømmen om den perfekte familien ble jo fort ødelagt for å si det sånn. Likevell merket jeg fort at jeg ikke ønsket medlidenheten til folk rundt meg- holdt med at noen gode venner og familien viste hva som egentlig foregikk. Grunn til dette var nok at jo mer jeg ble bevisst på babyen og ikke ødelagte drømmer- jo mer bevisst ble jeg på at barnet var ønsket og jeg likte ikke at noen syntes synd i meg for at jeg var gravid alene. Full av hormoner ble jeg faktisk sint på folk som trodde/mente jeg hadde det fælt;)

Faren og jeg klarte etterhvert å snakke med hverandre og han kom på besøk nå og da. Han var med på fødsel(noe han ønsket), og selv om jeg enda syns han er litt "dust" angrer jeg ikke på det. Det var en flott opplevelse:=) I ettertid ser jeg jo at faren antagelig har følt for noen ganger å snakke skikkelig til meg for hver gang noe gikk imot meg de 9 mnd kontaktet jeg han og kjeftet. ALT var hans skyld:=)

Idag er gutten over 2 år, faren har desverre enda ikke lært seg prioritere og er derfor bare innom kanskje 1-2 ganger i mnd. Aldri overnatting eller at han tar han med seg- og ikke blir det aktuelt enda heller siden barnet ikke kjenner han egentlig. Jeg har aldri avlastning, men skal ikke klage- liker ikke ha han borte heller;)Han har godt kontakt med begge sider av familien, og jeg syns alt i alt liver er herlig. Såklart er det tunge stunder men etterhvert ser en at de ikke handler om våkennetter eller tenner på gang- men de gangene hvor en føler for å ha noen å dele små og store øyeblikk- første skritt/tann/ord osv.

Selv om alt selvfølgelig er sårt nå håper jeg du klarer etterhvert å se hvor mye dere har igjen for å være venner du og faren. Deling av disse øyeblikk- at du føler du kan sende et bilde eller en melding er faktisk viktige. For barnet sin del er det viktig at dere kan være sammen da det vil gjøre samvær enklere og tryggere for ungen, og det er også lettere få stell på ting som samvær og økonomi om en samarbeider. Økonomisk greier du deg fint og har du ikke utdannelse råder jeg deg til å benytte muligheten etter permisjonen. Jeg var ferdig utdannet men skulle gjerne hatt fleksibiliteten som student de første årene.

Vet ikke om det var så mye hjelp i svaret mitt men vil bare fortelle deg at det ikke blir verre med tiden for å si det sånn;) Idag ville jeg ikke tatt med faren med ei glotang engang hehe! Når en er gravid tror jeg en blir lurt av hormoner men ikke lenge etter fødsel innså jeg hvor feig og idiotisk han var og at han slettes ikke var god nok for oss. Syns han er en smle patetisk og egoistisk og ikke en jeg kunne tenkt meg være sammen med.

Lykke til! Kos deg i graviditeten :=)

[utrolig]

For det første vil jeg gjerne si at du har all min medfølelse og at jeg ønsker deg mye styrke og mot til å gå gjennom dette alene.

På den andre siden er jeg sikker på at du vil mestre det utmerket- høres ut som du er sterk og nettverket rundt deg er inntakt.

Kan bare fortelle deg om venniner som har vært alenemor (planlagt). Disse damene har greid seg kjempefine og på mange måte bedre enn vi som er i et forhold og må etterpå erkjenne at fedrene er mer belastning enn støtte og at det ikke finns det ideelle.

Hvis jeg ville være deg- så ville jeg tatt godt vare på meg selv og barnet og bygget nettverket enda tettere samt forberedt meg på et liv som alenemor. Vet at det er tøfft for øyeblikket ( holder på å gå fra mannen min som ikke vil ha barnet - jeg er også i 7. uke) men stol på deg seg og ikke glem at det kommer lysere tider.

 

[Mjc]

På 9.8.2008 den 19.21, Elisa ♥2 barnsmor♥ skrev:

Hei HI

 

Jeg fikk samme beskjeden i 7.uke. Er nå i 18 uke, og har det veldig bra. Savner han fremdeles og håper han kommer tilbake, men gjonnom sommeren jobbet jeg meg gjennom følelser og tanker, og vet nå at jeg klarer dette alene om han ikke kommer!

 

Vær tøff, dette går bra!

Hormoner, tanker og følelser stabiliserer seg også litt når du kommer lengre i svangerskapet ditt.

 

Med fare for å høres "helt på viddene ut", jeg har og funnet mye støtte gjennom dert vanskeligste i å ringe klarsynte.

Lykke til!

Er du fortsatt aktiv på forum? Interessert i hvordan det gikk med deg?