What to do....?

[Anonym bruker]

Dette skriver jeg egentlig i ren frustrasjon... men jeg er også utrolig usikker på hva jeg skal gjøre..

Jeg har to flotte gutter med en mann som gikk fra oss for et år siden. For meg virket det som om han egentlig hadde mer lyst til å leve ungkarslivet enn være en familiemann.(dvs mye festing, og borte flere dager av gangen, sur og sint om jeg spør hvor han er.) Ett år etter kommer han tilbake, og sier han har funnet ut hva som betyr noe i livet hans. Han frir, lover bot og bedring, og det virket virkelig som om han hadde forandret seg, og jeg var utrolig lykkelig. Helt til jeg sa ja til frieriet og vi blir gravide. DA begynner han akkurat som før. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg orker ikke gjennomgå dette en gang til. Nå har han vært borte siden lørdag, og i dag er det onsdag. Når jeg ringer og spør om han kommer snart(han har sagt han skal komme hver dag siden søndagsmorgen) så blir han sint og sier at han ikke orker noe mas og at han ikke bor sammen med meg enda!)

Men dersom jeg sier til ham at jeg får kalde føtter pga oppførselen hans nå, så vet jeg at han kommer til å nekte å ha noe med barna å gjøre for å være vanskelig mot meg, Jeg føler meg utrolig dum og lurt, men vet heldigvis at jeg ikke er den eneste her som har gjort dette..Er dette noe å få et barn til inn i ?

[Anonym bruker]

faren til min datter vil ikke se henne en gang,men hun har det veldig fint..kanskje du en gang finner en god mann som kan være pappa til dine små gull? tenk heller på hva du føler for babyen,drit faren deira han hørtes ut som en drittsekk..du er glad i han selfølgelig tok du han tilbake når han lovet at alt skulle bli betre:) men nå er det på tide å spenne han på hodet ut!!! blir sint..at noen kan oppføre seg slik???

[Anonym bruker]

Tusen takk for oppmuntrende og støttende ord:)

Ja, det er noe rart med enkelte mannfolk...:S

Flott å høre at jenta di har det bra uten far:)

....men jeg synes det er så dumt at gutta er vant til å ha ham, og plutselig er han borte i perioder...da spør de om han ikke er glad i oss lenger...og på en måte kan det kanskje virke verre for dem....? Det er sannelig ikke lett:S Jeg vet heller ikke om jeg makter å ta meg av et barn til alene, så jeg tror jeg bestiller meg time til lege for en samtale...

Klem til deg som svarte og til jenta di:)

 

[Anonym bruker]

det er tøfft å ta seg av 3 barn alene:) det er enda tøffere å gå høygravid å passe på to små barn, men du hadde sikkert klart det..eg har giftet meg med verdens mest fantastiske mann som er oppriktig glad i min datter, han er så stolt over henne og like glad i henne som sine egne barn..så hun har en pappa.det biologiske eller om et barn har en eller to foreldre har ingenting å si så lenge et barn opplever kjærlighet:) du kan også være mamma og pappa for ungene til du finner en go mann.) mannen din hørest ikke ut som noe bra forbilde for dine barn...kanskje både du og ungene har det best uten? forstår godt viss du tar abort,men ville bare at du skulle se det fra en anna synsvinkel og se fram i tid..kanskje dette ordner seg til det beste selv om du beholder...det er vanskelig å tenke klart i slike situasjoner:) lyke til.)

[Anonym bruker]

Jeg blir nok trebarnsmor:)

Om far endrer seg eller ikke, så klarer jeg meg fint om jeg må se meg nødt til å gå fra han... dette skal gå

takk for ordene:)