tips fra dere erfarne til oss førstegangs fødende.

[Meg og Bobby]

det virker som på de fleste her at mange allerede fikk en ultralyd ganske tidlig i svangerskapet.

er dette vanlig?

 

dette blir mitt første barn og jeg vil gjøre alt jeg kan for at barnet mitt blir friskt. jeg føler at legen min ikke er helt med på løpet så etter tips herfra skal jeg få tak i jordmor.

 

er det noen andre erfaringer som dere føler er viktig å formidle videre til oss fellow gravide? :-)

[Elisa ♥2 barnsmor♥]

Nyt graviditeten, og ta livet med ro! Det er bare denne gangen du ikke har andre små i tillegg.

 

Når kroppen ber om pause, trenger den pause! (fra jobb, husarbeid etc..)

 

Husk å forberede deg (mentalt) til tiden etter fødsel og, ikke bare ha fødsel som "målet"

 

Bli kjent med andre i samme situasjon, del bekymringer og gleder.

 

Jeg angrer VELDIG på at jeg ikke tok Lamazekurs eller lignende sist. Stolte på at denne urkvinnen alle snakket om ville titte frem ved fødsel og at under guiding av erfaren jordmor ville alt gå så fint. Ingen urkvinne kom frem hos meg, kun en vettskremt jentunge (var 23 år og gift, ikke tenåring) dukket opp. Resultatet var at jeg ble mer en "tilskuer" med ekstreme smerter, i stedet for å "eie" min egen fødsel. Denne gangen vet jeg heldigvis hva jeg går til.

 

Lykke til!

[venterpådeg:-)]

Følte meg så truffet av overskrifta;-)

Eg har hatt ein tidleg ul, men hadde ikkje d med første. Med barn nr to fekk eg blødning i v 12, og beskjed m legen om at d var abort. Vart sendt på sj.hus for ul og utskraping, men der var ein liten baby- med eit hjerte som slo:-) Dei fekk stoppa blødninga intravanøst og fekk løfteforbud og 100% sj.mld. Alt gjekk fint, men då eg fekk mageverk i v 12 denne gangen- kom panikken (sjølv om det ikkje var blødning denne gangen). Tenk om det same skjedde igjen- og kan det gå bra to gangar? Lettare hysterisk fekk eg ultralyd og fekk sjå at alt var bra. Føler nesten at eg vert meir hysterisk for kvart svangerskap. Kanskje det er alderen..??

Det beste rådet eg kan gi er å nyte graviditeten- og ikkje slit deg ut. Lykke til vidare:-)

[flypapir]

En ting jeg ikke ante at kunne skje, men som skjedde meg da jeg fødte var at morkaka ikke kom ut av seg selv... Den måtte derfor fjernes manuelt(!). Ble lagt i narkose og en lege stakk inn handa og tok den ut.... Ekkelt å tenke på, men kjente jo ingen ting.

 

En annen ting jeg også skulle ønske at jeg hadde vært mer forberedt på var hvor vanskelig amming faktisk er for mange, spesielt de første ukene. Det er ikke alle som opplever at melka kommer flommende og det kan være veldig slitsomt, både fysisk og psykisk.

 

Ellers er det sikkert masse masse som er greit å vite, men det meste varierer jo fra person til person...

 

[Meg og Bobby]

tusen takk. det hjelper masse å få tips og råd fra andre kloke kvinner som har vært i samme situasjon. det er betryggende :-)

 

jeg får bare bite meg i tunga frem til ul og ikke bekymre meg for at det ikke er liv. det er det jo nok.

 

 

[Punktum ;-)]

Jeg vil egentlig ikke komme med så mange tips, for alle svangerskap er forskjellige. Men lytt til kroppen din og ta pauser når du må. Jeg husker da jeg var gravid første gang, og var på butikken for å handle mat. Plutselig ble jeg dønn sliten, og satte meg på et par ølkasser som stod i nærheten. Mange stussa fælt ja, men de så jo tydelig at jeg var gravid da. Hehe. En av de ansatte kom med en kopp vann til meg, og alt var helt ok

 

Jeg ser en annen her nevner amminga, og det var nok det som skremte/sjokkerte meg mest etter at sønnen min var født. Jeg har nemlig en sønn som ikke ville ha. Han ble kjempesinna når jeg la han til brystet. Dermed skulle alle pleierne hjelpe meg og fortelle meg hva jeg skulle gjøre, og da ble jeg både redd og sinna, og ettersom dette da tdeligvis ikke funka for meg og sønnen min, følte jeg meg kjempemisslykka som mor. Alle de andre ammet jo, så hva var galt med meg? Etterhvert snakket jeg med en psykolog som rusla gjennom barselavd. en dag, og fortalte at jeg følte meg misslykka, og hun kunne (heldigvis) fortelle at dette ikke var uvanlig! Dette forteller jeg ikke for å skremme, men for å fortelle at amming kan være "religion" for mange pleiere. hvordan det gikk med sønnen min? Joda, vi gikk over til morsmelserstatning (her finnes mange typer) og han er i dag en høyst levende kar på snart 4 år

 

Jeg vil gi et råd til dere som er førstegangsfødende: Nyt tida som gravid!! De følelsene dere har som førstegangs kommer ikke igjen ved senere svangerskap, for da vet vi gjerne litt mer om hva som skjer.

 

Lykke til damer, og kos dere!! Ta gjerne masse bilder av magen

[Anonym bruker]

Så hyggelig tråd! Og så bra råd :-) Føler ofte at de som har født før blir litt belærende, men her var det jo bare flotte tips om sånne ting man glemmer i en hektisk hverdag. F.eks å ta det med ro. Veldig basic, men man trenger en påminnelse av og til. Takk takk!