Jobb og graviditet, hvordan fungerer det?

[Doxy *mama*]

 

Hvordan fungerer jobben deres sammen med graviditeten? Noen negative el positive opplevelser?

 

Jeg har opplevd at det skulle bli tøffere å få sjefen til å forstå, enn jeg hadde forventet....

[Anonym bruker]

For meg har det vært ett rett og slett helvette.. var utrolig kvalmen og hadde masse sjukemelding fra dag 1 i graviditeten... utolig kjedelig.. og nå i ettertid av kvalmen har bf (som jeg ikke er med lengre) startet med psykisk terror... er litt redd ham til tider..

I dag måtte jeg inn på teppet til sjefen.. off og off.. tårene trillet og klarte ikke se henne i øynene en gang.. er så deprimert =(

 

skal heldigvis bort fra denne plassen om noen månder.. får holde ut til dess..

[Doxy *mama*]

Oi, er du ok? hørtes ikke bra ut.... Jeg startet denne tråden pga at jeg selv ble sint fordi sjefen mente tilrettelegging for meg var alt for mye å be om, og at jeg burde sykemelde meg! Ble mye att og fram, og til slutt snakket jeg med en dame fra hovedkontoret, og viste henne en liste med personlige forslag til tilrettelegging. Hun var mer forståelig, og snakket så med min sjef, og nå krysser jeg fingrene for at problemet er løst.

 

Får du tilrettelagt jobben da?

[Doxy *mama*]

PS: jeg skal og flytte fra bf, av personlige årsaker. Eller, han skal flytte ut, men vi vet ikke når han får muligheten til å finne seg noen plass å bo...

[ÅNA]

Verkeleg leit å høyra både med jobb og brudd i samlivet.

Når det gjeld jobben - arbeidsgiver SKAL tilrettelegga for gravide - i alle fall når ein jobbar i det offentlege. Du kan jo prøva argumentera med at alternativet er full sykemelding, men det beste er jo sjølvsagt om sjefen din høyrer på forslag til tilrettelegging som du trur kan fungera. Aktiv sjukemelding er også eit mulig alternativ (kan då jobba det du klarar og justera på den måten, men det er ikkje alltid så lett i praksis - kjem an på type jobb).

Tilretteleggingstilskudd er også ei ordning sjefen din kan benytta - i alle fall i det offentlege (er usikker på i det private) - er også aktuelt dersom gravide er sjukemeldt over ei viss tid...gjer det økonomisk lettare (for arbeidsgivar) å tilrettelegga for den som treng det.

 

Håpar verkeleg det ordnar seg.

 

Har sjølv sjef som har lang erfaring med gravide ansatte (ho er sjølv mamma til 2 voksne barn), og tilrettelegg dersom det er behov for det - noko eg heldig vis ikkje har hatt behov for så langt.

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Aktiv sykemelding går desverre bare dersom en har prøvd alle andre utveier, eller kommer tilbake etter langtids sykemelding... har villet prøve det jeg også (det er jeg som har det 1 innlegget)

 

Men en kan gå ned i prosent.. at en jobber mindre.

Det er jobben som skal tilrettelegge fysisk ja, og det må du bare forlange dersom det er løft eller slitsomt arbeid =)

 

Var hos min supre lege i dag og fikk sykemelding for de re ukene jeg har vært borte fra jobben nå.. fordi jeg snakket med turnu sist og hun ikke ville skrive ut sykemelding den gang, spurte meg bare om jeg ikke ville prøve litt til, og jeg håper jo på forbedring og sa ja, men slik gikk det ikke. Så nå slipper ejg hvertfall å få trekk i lønnen.

 

Håper du og bf har en så god tid som mulig før han flytter ut da.. du må jo tenke på deg og at ditt humør påvirker den lille.. det har jeg også hørt andre si, og prøver derfor å glede meg av andre småting =)

 

 

[adventsmamma 72]

Ville bare tilføye at hvis tilrettelegging ikke er mulig, kan dere få svangerskapspenger. Da slipper dere å bruke sykepengerettighetene deres, men ellers fungerer det som en sykemelding. Den kan også graderes. Det er jordmor som søker om dette, og sjefen på jobben må skrive under på at tilrettelegging ikke er mulig.

Jeg har hatt denne ordningen i mine to siste svangerskap pga sterk kvalme hele svangerskapet som absolutt ikke lar seg forene med jobben min (er tannlege ).

Til deg som sliter så fælt; så trist! håper du har noen rundt deg som kan støtte og hjelpe deg.

[Doxy *mama*]

Har hatt personalmøte nå, snakket med hovedkontoret som så snakket med min sjef osv. Privat firma/kjede. Jeg skrev faktisk en liste med "krav" og forslag til løsninger, for å vise at jeg virkelig ville jobbe. Tror det var fint for dem...

Nå virker det som det løsner litt, og alle småtingene kan gjøres noe med, slik jeg hele tiden mente. De andre ansatte eg kjempestøttende, og det hjelper

 

Bf har nå funnet plass og bo, og starter gradvis å flytte ut nå. Det er det beste, for både oss og barnet. Kjenner meg nesten lykkeligere allerede Det er bedre å bli lykkelig på hver sin kant først, for så å se om det kan fungere sammen. Først trodde jeg det bare var mine hormoner, men nå er det gått så langt at man skjønner at det er svangerskapsdepresjonen som bare tok over. Og det har påvirket oss begge veldig... Blir bra å få litt frihet til å tenke igjen