Grensesetting for en 2 åring...?

[Iben guttemamma <3]

Jeg er fersk i mamma-rollen, har aldri hatt en 2 åring før Så jeg lurer veldig på dette med oppdragelse og grensesetting.

 

Vår 2 åring er snill som dagen er lang, har en lillebror på 6 mnd som han leker med og er så glad i. Men han prøver seg... Kaster mat, stikker av når vi roper, tegner i sofeen, kaster leker på andre og slike ting. Han vet han ikke får låv, og vi sier nei på en rolig men bestemt måte. I det siste har han blitt sint og sur når han får slike "nei, slik gjør man ikke" og legger seg på gulvet å hyler. Hva gjør man da?

Jeg overser han, og etterhvert kommer han for å få klem, og da er alt i orden igjen.

 

han er ofte utålmodig, og kan bli sint hvis brødskivene f.eks ikke blir lagt på tallerkenen riktig. Hvor mye skal han få styre?

 

Han har også en vane å legge seg greit i sin egen seng, for så å våkna kl 23 ca får så å komme inn i vår seng og sover der om natta. Har gjort det siden lillebror kom til, og vi har godtatt det. Er redd han ikke skal føle seg trygg og elsket om vi nekter han det.... litt domt kanskje Hva mener dere?

[Anonym bruker]

Jeg tror du/dere skal finne ut av de grensene dere ønsker å ha og ikke høre for mye på andre. Lån evt. noen bøker på biblioteket og få noen tips om hva fagfolk mener, men følg magefølesen såfremt denne IKKE innebærer å kjefte, begrense og ydmyke barna. Men det fikk jeg absolutt ikke inntrykk av at dere gjør! :-)

 

"Nei" betyr nei og det må dere bare følge opp, hvis ikke lærer han jo at "nei" kan bety "kanskje"... og da har dere det gående. Jeg ville ikke stresset for mye med å reagere når han slår seg vrang - men der er maaange veldig uenige med meg dessverre. Vår taktikk er vel samme som deres, primært å overse negativ atferd såfremt denne ikke går utover noen andre, og så kan vi rose (men ikke kunstig overdrive dette i det teatralske) mye. Det at han kommer for å få kos etter et raseriutbrudd er vel kanskje hans måte å si at han skjønner at han ikke fikk det som han ville, men at det er greit likevel. Dette kommer til å gå over. Glem ikke at han per definisjon ut fra alder er i nettopp "trassalderen".

 

Jeg ville ikke bekymret meg for å at han er utrygg på å bli elsket. Det vil si, jeg bekymrer meg også og er i tilsvarende situasjon, men tror det er nok å si det høyt hver dag (f.eks. jeg er så glad i guttene mine, dere er de fineste guttene i hele gata) og passe på at den eldste får litt alenetid med mamma og/eller pappa innimellom. Å "bøte på" dårlig samvittighet ved å gjøre sånn eller sånn tror jeg ikke er så lurt. Likevel er det vel greit dersom dere synes det er OK med nattebesøk.

 

 

[Piadi]

Kjempe godt svart!

[Supermamma...eh...vel..]

Det synes jeg også.

Har slitt en del med dette med grenser selv og en veldig aktiv gutt på nå 2 år og 9 mnd. Mitt beste råd i tillegg til det over er å forklare hvorfor han ikke får lov til ting osv. Vær sikker på at du har kontakt. Det er ikke sikkert han skjønner det du sier når du forklarer f.eks. "mamma vil ikke at du skal leke med ditt og datt for da kan det hende at bla bla", men hvis du begynner å legge det til en vane å si det nå, kommer det veldig naturlig etterhvert. Jeg merker at sønnen min lettere aksepterer når jeg forklarer det sånn enn hvis jeg bare sier "nei". Til tider kan det være ganske slitsomt å være veldig pedagogisk, særlig med en på snart tre år som skal klare alt selv og som tester grenser, men i det lange løp føler jeg at det har noe for seg.