antideprissiver og medisiner

[bella1984]

Vurderer å gå til legen å få hjelp, da jeg har vært deprimert lenge etter utallige skuffelser og barnløshet. Men hvordan er det å ta antideprissiver under IVF forsøk- er det noe med at man ikke kan blande medisiner?

[elmaaani]

heia vennen!

 

ikke greit å høre at du sliter sånn... vet ikke hvordan det er å blande de men du burde vel helst la være...

 

 

[Nøtt]

Har lurt på det samme. Men uansett så tror jeg vil gjøre mitt beste for å unngå antidepressiva, og prøve "alt annet" først. Man skal helst ikke ta AD når man er gravid iallfall.

 

Leit å høre at du sliter. Kan jeg få spørre om hvor lenge du har vært deprimert og hva du evt. har forsøkt av behandling mot depresjonen?

 

Klem

[bella1984]

Hei

 

Takk for svar Nøtt og Elmaaani..

 

Jeg har vært til samtale med legen min, og hun førte meg over til en psykriatisk sykepleier som jeg snakka med i ca et halvt år- og det hjalp litt. Dette er nå ca 8 mnd siden......

Jeg også tenker at man må prøve alt annet først, så jeg prøver virkelig å holde meg oppe.....men det er ikke så lett! Blir nok så jeg holder ut, for jeg ønsker ikke egentlig å begynne på medisin i denne tiden. Men det er jo greit å vite, dersom det blir verre.

 

Jeg har slitt av og på med mild depresjon i flere år, men når barnløsheten kom på toppen av det hele....ble det virkelig mye verre.....meningen med livet begynner liksom å bl vanskelig å finne. Spesielt når den største drømmen i hele verden var å bli mamma! Jeg føler at det er så vanskelig å være åpen om dette også i forhold til legen, for de har sagt ting som "du er så ung, og har hele livet foran deg- du trenger ikke stresse med barn ennå. Dessuten er vel kanskje ikke dette rette tidspunkt for deg?".

 

For meg spiller det ingen rolle at jeg er bare 24 år....jeg er klar, og jeg vet at jeg og min mann ville bli flotte foreldre og kunne gi all den kjærligheten og omsorgen et barn trenger.Jeg er bare så veldig lei meg, for vi lengter sånn......og det føles tungt.....veldig tungt:(

 

 

 

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Hei Lengter84.

Så leit å se at du sliter sånn.

Barnløshet er vondt,og dette vonde er ikke noe en bare kan legge i fra seg.Det er med deg hele tiden,og dukker opp på de underligste plasser,til de underligste tider.

Men tilbake til det du spør om.Blanding av medisiner.

Jeg har selv ingen egen erfaring med dette,selv om blanding sikkert i utgangspungtet ikke er å foretrekke.Men dette vet legen din best ).

Det som kanskje kan være lurt å tenke igjennom/evt snakke med legen om er følgene av medisinbruken.Jeg håper du forstår at jeg ikke skriver dette for å være ekkel nå,men for at jeg tenker som så at det er lurt at alt er gjennomtenkt ...

Jeg tenker nå på følger for deg i videre prøvesammenheng.

Vil bruk av antidepresiva gjøre det vanskeligere å få godkjent videre forsøk?

Hvordan vil det stille seg med en slik medisinhistorikk om dere vil få adopsjon som en mulighet ?

Som jeg skriver tidligere, dette skriver jeg ikke for at du skal ta det ille opp.

Men for at jeg føler det er viktig at alle tanker er tenkt.og at hver sten er snudd...

Jeg håper virkelig at du får bedre dager fremover,

og at det løser seg for dere.

Ta godt vare på deg selv !

 

Klem fra

[bella1984]

Hei Vilsågjerne

Takk for ditt svar;) Skjønner at du ikke prøver å være ekkel:)

 

Ja det du skriver tenker jeg på hele tiden, vil det hindre oss i få adoptere (noe jeg allerde er veldig redd for)...og kan det bli en stopp i forsøkene.....så derfor har jeg utelukket det for meg selv atter en gang. Dessuten vil jeg aldri gå på medisiner om jeg eventuelt skulle være så heldig å bli gravid.....så å begynne på medisiner nå, er vel som å legge det hele på hylla en god stund- og det er det siste jeg vil. Det er bare det at det føles så håpløst så mange ganger...og da vet jeg bare ikke hva jeg skal gjøre. Tenker nå heller på sykmelding....men er redd for at det vil gjøre vondt verre.

 

Det er så vanskelig å søke hjelp for depresjon, med frykten i bakhodet om at dette vil hindre oss ennå mer i å få hjelp til å få barn.......føler meg ganske så hjelpesløs i blant. Heldigvis går det opp og ned ....og ikke bare ned. Føler meg litt bedre i dag, så jeg må bare fortsette å prøve å holde ut litt lenger.

 

 

[Nøtt]

Kan du ikke kontakte den psykiatriske sykepleieren igjen? Er vel bedre å gå til faste samtaler med ham/henne en periode igjen enn å begynne på medisiner eller bli sykemeldt?

 

Godt å høre at du føler deg litt bedre i dag. Håper det er et tegn på at du er på vei oppover!

[Søskenhåp adopterer]

Hormoner kan også gjøre deg deprimert. Jeg har blitt deprimert av hormonene under IVF behandlingene, og hadde også en mild fødselsdepresjon som satt i en god stund. Ikke spes. morsomt å endelig fått den ungen du har strevd sånn for og så kommer ikke gledesfølelsen... Men nå i ettertid så ser jeg at det faktisk har vært hormonene som har styrt dette. Jeg har også lett for å bli deprimert/ha angst og vet en del om det. Det du må vite er at AD ikke er noen "enkel" løsning uansett, og det er ikke enkelt å slutte med det - det er også en god del bivirkninger og flere blir faktisk ikke mindre deprimert - de skaffer seg bare ett problem til. Jeg tror du må kartlegge hvorfor du er deprimert - hvis det er spesielle episoder som har skjedd i livet ditt nå og dette med barnløsheten så tror jeg ikke medisiner vil "fikse det". Medisiner hjelper best når det er snakk om at depresjonene kommer av en kjemisk ubalanse du har i kroppen - altså noe du ikke kan styre selv og som ikke har noe å gjøre med ting som skjer deg ellers. Jeg kan gi deg et tips som har hjulpet meg - og det er å gå til hypnoterapi, det kan hjelpe deg til å snu litt om på det mentale - de jobber med både det ubevisste og det bevisste. Og - som legen din sier til deg så er du enda veldig ung og har mange mange sjanser - og jeg ville ha styrt unna å begynne på medisiner hvis du skal i gang med IVF av grunner nevnt over her pluss det er jo ikke helt gunstig for fosteret heller.