100 % sikker?

[Let's hear it for the boys!]

Jeg ser her inne at mange råder om at man må være 100% sikker

[Let's hear it for the boys!]

Trykka litt fort der... hehe.

 

Mange mener at man må være 100% sikker før man tar abort, og det er jeg helt enig i. På den andre siden argumenteres det for at man må være 100% sikker på at man vil ha barn før man velger å beholde det. For meg blir dette helt feil! Jeg ble gravid i fjor, og det kom som et stort sjokk. Forholdet til barnefaren var ikke optimalt på den tiden, og jeg hadde en "vanskelig livssituasjon." Jeg var aldri i tvil om jeg skulle beholde det eller ei, men jeg følte meg selvfølgelig ikke 100% klar for det! Det fine med et svangerskap er at følelsene vokser i takt med magen. Etterhvert som månedene gikk, ble jeg mer og mer klar. På slutten føltes det som det alltid hadde vært meningen at jeg skulle ha barn (og tro meg; jeg har tidligere uttalt at jeg ikke kan fordra barn og hadde absolutt ingen planer om å noengang sifte familie!).

 

Poenget mitt er at det er ingen nødvendighet å være 100% sikker før man beholder. Kroppen vår er et fantastisk beredskap, og på et eller annet vis BLIR du sikker

 

Bare for å ha sagt det, dette var inget angrep på de som velger å ta abort, det er opp til hver enkelt. Jeg følte bare jeg måtte rette en liten kommentar

[Gjest]

Hei!

 

Ja, det var et bra innlegg. Jeg må si meg enig i det du sier. Jeg mener også at det er viktig å være helt sikker hvis en skal ta abort, og gjøre det av egen fri vilje. Om en skal beholde et barn, blir det annerledes. Det ordner seg jo for de fleste som beholder, selv om situasjonen kan se mørk ut i starten.