Dere som har småbarn og dyr. (hund/katt)...

[Mammaen til Turid]

hvor mye lar dere barna få ta på dyret..?

og hvordan reagerer dyret på barnet?

 

vi har en svææær branne av en katt - en av de snilleste vil jeg tro..

og vi har en liten jente på 4mnder..

katten er heldigvis ikke så sjalu lengre, kan være han får noen kick av og til, men da stort sett vil han bare ut...

 

når han ligger på klatrestativet og sover hender det at jeg lar vesla få ta på han og rive han litt i pelsen, det hender halen slår litt, men stort sett takler han det kjempefint (skryter masse av han da..) hender han dytter henne bort med potene, men ikke med klør..

når vesla ligger på gulvet og fjaser og koser seg, hender at han setter seg ned og kikker på henne, snuser litt på beina hennes og tusler bort til soveplassen sin..

 

han har ikke hoppa oppi vugga hennes, den står på vårt soverom med døra åpen stort sett hele dagen.

han har ikke hoppa oppi vogna hennes heller, selv om den står slik at han kan hvis han vil..

det hender han vil sove på teppet hennes i sofaen, men da dytter vi han vekk, han snur rompa til og hopper oppå sofakanten og legger seg der - fremdeles med rompa til.. (han er da snål da.. hehe)

 

flere som har snille dyr..?

[Gjest]

Har to deilige katter

Ingen av dem har vist tegn til aggressivitet mot gutten vår på 4,5 men han eldste er litt snurt av og til fordi fanget mitt stort sett er opptatt hele tiden. Har dårlig samvittighet fordi jeg ikke duller like mye med dem som jeg gjorde før, men samboer'n er kjempeflink til å kose med dem. Nå som det er sommer vil de helst være ute uansett.

Lar småtten få stryke litt på dem når de ligger på klatrestativet sitt. Han skjønner ikke helt hva de er for noe så han er ikke så interessert i å ta på dem ennå.

Eldstepusen hevner seg ved å legge seg på teppet gutten bruker som leketeppe så jeg må stadig vaske det, andre steder ungen sover har de ikke tilgang til.

Har så snille, flinke dyr så.

[❤lille stjerne❤]

Vi har også en katt som er veldig snill og god og ganske vant til barn. Den har den siste tiden måttet bo hos min mor pga problemer med naboens katt, de bare sloss og skadet hverandre hele tiden :-(

Men vi er ofte og hilser på hos mamma og da klapper vesla både katten vår og mammas katt. Vi har øvd på det hele tiden at hun skal klappe forsiktig, ikke lugge eller slå på dem etc og nå er hun 10 mnd og har blitt veldig flink til å klappe dem pent! De er begge veldig fortrolige med henne nå, kommer gjerne bort og hilser på henne og den ene legger seg til og med på ryggen og lar henne klappe. Hun får dog ikke holde på med dem på egenhånd, vi passer alltid på både for hennes skyld og for kattenes. Og kattene har mange steder de kan gå og være i fred for henne, blant annet på kattestativet som er høyt over hennes rekkevidde, på sofakanten og i kattesengen. Akkurat det tror jeg er veldig viktig når det gjelder barn og dyr, dyret må ha steder det vet at det alltid er trygt og får være i fred.

[Gjest]

Har også to herlige katter, har vært litt tegn til sjalusi i begynnelsen når lillegutt var født, men hadde ikke regnet med noe annet da de var min babyer før han ble født (er det fortsatt da, men ikke i like stor grad:-)

Han ene ville gjerne ligge i vognen innimellom, men hadde jo alltid myggnetting over, så han la seg bare ved føttene. Tok han jo vekk da, hun andre ville gjerne ligge i sprinkelsengen hans, men det fikk vi også slutt på. Stort sett enser de ikke babyen, men i det siste har de faktisk kommet bort og koset med ham, så han er nok akseptert nå:-D

Lar også lillegutt ta litt på pelsen på dem, men han er i den perioden hvor han griper tak i alt han kommer over og holder fast, så lar han ikke styre det helt selv:-)

Jeg kommer nok til å passe på når gutten blir eldre, vil ikke han skal dra de i halen og sånn:-) De er så trygge og rolige katter og verdens snilleste mot alt og alle.

[ulydia]

Har ein katt, som er totalt uinteressert i vesla. Han går omveger rundt ho, for å sleppe å ha noko med ho å gjere. Ho, på den andre sida, er veeeeldig interessert i han. Så vi tar ho bort til han av og til, slik at ho kan få sjå litt nærmare på han og ta litt på han. Og viss ho blir for voldsom, springer han vekk!! Aldri vore sjalu, aldri har han lagt seg i seng/vogga/vogn.

[-oOOOStorken AirlineOOOo-]

Vi har en gutt på 8 mnd og en rottweiler, di går helt supert sammen=)

Di er begge veldig nyskjerrige på hverandre, og gutten vår liker å få klappe og kose med henne, noe hun absolutt ikke har noe i mot=)

hun har aldri vist noe tegn på å ville ham vondt, men vi lar dem aldri være alene uten tilsyn!

tror dem kommer til å bli venner for livet=)

[pilutt1]

Vi har verdens snilleste schæfer, han lar vesle-jenta få dra han i ørene,kjenne på værhårene hans,og hun syns det er veldig artig å legge ansiktet sitt oppå snuten hans,for da vet hun at det kommer en sleik...og blir han lei,så går han bare unna. Kunne ikke vært snillere han altså. Men uansett;de er aldri alene i samme rom uten tilsyn. Ikke det at jeg tror at det kan skje noe,men unødendig å ta sjansen på det.

[MajjaHarToVakre♥♥]

Vi har ei gordon setter tispe på 2 år, som koser masse med Leah! Og Leah er også kjempeglad i dyr! Hun ler masse hvis hun får kose og hvis noen snuser på henne. (Pappa har også hund, og katter. Stor stas!!)

Leah har "lugget" henne litt i ørene noen ganger. Stort sett sitter hun helt i ro, og går hvis hun blir lei. En gang peip hun litt, og måtte komme ut til meg for litt trøst, men var kjapt tilbake til vesla som lå å ventet:P

 

Så det blir nok mye moro i årene fremover! Men samme som over, de er ikke ubevoktet alene. Man kan aldri stole 100% på ett dyr, jeg tør ihvertfall det.