Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

17 dager siden fødsel, min andre. Amming med førstemann gikk kjempebra, men nå sliter jeg sånn! Har hatt besøk av helsesøster for å prøve å rette på sugetaket til lillemor, men uten hell. Problemet er at underleppa ikke vil brette seg utover. Har prøvd noen ganger å hjelpe til, men de få gangene jeg har fått ut underleppa på ungen, synker overleppa inn. Har måttet gå over til å gi mm på flaske fordi jeg har sittet og ammet og hylt av smerte. Satt og grudde meg til hver gang ungen skulle våkne, så fant ut at jeg bare måtte ha en ammepause før jeg og ungen ble fullstendig uvenner. Så nå pumper jeg i veg, og får dårlig samvittighet for den flaska... Hvordan kan jeg få henne til å suge riktig. Har prøvd ut alle råd fra ammehjelpen, men er snart i ferd med å gi opp. Hvor lenge tror dere jeg må vente før hun klarer å gape høyt nok? Eller har jeg allerede ødelagt alt ved å gi flaske?

Vær så snill å hjelp meg! Håper noen har lignende erfaringer...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei

 

Det minner meg litt om de utfordringene man møter med premature barn. De gaper ikke høyt nok å man får ikke et riktig tak.

Selv om du gir flaske er ikke alt ødelagt. Prøv å stimuler refleksen med å snu seg etter maten. Stryk henne på kinnet fra munnviken og utover. Da hender det at de gaper et lite øyeblikk.

På apoteket får du slike brystkopper som kan minne litt om flaskesmokk, denne er det flere premature barn som klarer bedre å amme med. Regner med at det gjelder for fullbårne barn også.

 

Håper det går bedre for dere, synes du er veldig flink som ikke gir opp. Men pumper deg istede. Datteren din er heldig som har en mamma med stå på vilje.

:)

 

Klem

 

Du må gjerne stemme også:

https://lagring.online.no/sections/competition/view.php?id=13&sortby=votes#3590

Skrevet

Tusen takk alleminesmå. Flere med lignende erfaringer please?

Skrevet

jeg bruker sånne ammeskjold.. det funker bra for oss:) hun er prematur så vi har brukt det fra dag en

Skrevet

Du har ikke ødelagt alt ved å gi flaske. Synes du skal se om det er en ammehjelp som kan komme til deg for å se hvordan hun suger. Jeg ville ikke begynt med ammeskjold før ammehjelpen har vært hos deg, ammeskjold kan føre til at melkeproduksjonen minker, så det burde være siste utvei...

 

Har du prøvd å dra henne i haka slik at underleppa faller ut? Hvis hun tar den inn igjen så kan du gjenta det. Hun vil fort forstå.

 

Får hun ordentlig tak i puppen? Prøv å legg dere ned, eller andre ammestillinger.

 

I mellomtiden ville jeg gitt mm på sprøye eller kopp, så hun ikke blir sugeforvirret.

Skrevet

Hei,

Det er 13 dager sin min KS fødsel og vi har hatt store problemer med ammingen. I begynnelsen ville hun ikke ta brystet i det hele tatt og måtte få masse hjelp på barsel med å få i gang produksjon. Vi startet med å pumpe og gi i kopp. Holdt på å gi opp hele greia. Var skikkelig fortvilet. Når jeg kom hjem så bestemte jeg meg for å prøve å gi flaske m mm i stedet for i kopp. Følte meg også skikkelig udugelig da, men nå har det heldigvis løsnet. Jeg gir litt flaske først, tar oss god tid og koser masse og legger henne til. Da gaper hun masse og tar skikkelig tak. Jeg pumper også litt først, sånn at det er lettere for henne å suge ut melk. Flasken ble ihvertfall redningen for min amming.

Går fremdeles litt opp og ned, men flere og flere måltider er rene ammemåltider.

 

Jeg var ikke forberedt på at det skulle så vanskelig Hadde nok litt idyll bilde av amming fra før. Men ungen min skal ha morsmelk- koste hva det koste vil :-)

 

Jeg har også blitt veldig sår og har kjøpt lanolin salve på apoteket. Den gjør underverker. Ønsker deg lykke til og håper virkelig du får det til

Skrevet

Åh, disse ordene var akkurat det jeg trengte nå, tusen takk! Har hatt en tung dag i dag, føler meg så mislykka når det ikke går dette her. Biter tennene sammen, og prøver å la vesla få litt pupp, men må ty til flaska støtt og stadig. Håper det ikke er innbilning, men tror kanskje hun har litt bedre tak nå enn tidligere, så jeg føler egentlig ikke at flaska har forvirret henne noe særlig så langt. Så jeg lever fortsatt i håpet, det er jo så greit å alltid ha maten tilgjengelig dersom ammingen fungerer. Men først og fremst husker jeg dette som en kosestund med forrige mann, og dette savner jeg sånn nå. Takk til dere som tar dere tid til å svare!!

Skrevet

du kan også ringe en ammehjelper og spørre om hun kan komme å besøke deg, sitte med deg gjennom en amming kanskje hun ser at du kan rette på teknikken. ofte er det bare en liten justering som skal til. Hvis baby henger i puppen kan en jo også bli sår, vigtig at mage er mot din mage og i høyde med puppen. Håper det går seg til. Sjøl var eg sår i en mnd så det tar jo tid å herde brystene! lykke til!

Skrevet

Min baby har lignende problem og er 1 mnd i dag.

Tunga opp i ganen på sykehuset, ammeskjold gjorde at han skjønte at tunga måtte ned i munnen for at mat skulle komme inn. Etter et par dager ble jeg fryktelig sår og brystvortene blir helt hvite (blodårene trekker seg sammen pga. smerte?). I tillegg fikk jeg små væskefylte vannblemmer ytterst.

 

Babyen gikk først opp i vekt, så ned og under percentilkurven til helsesøster. Fikk da vite at jeg maks skulle la ham ligge 20 minutter ved hver pupp (lettelse!!!). Så etter 14 dager med smerter og amminger som varte 1-1,5 time begynte jeg med flaske og litt mme. Har pumpet hele tiden og gir så mye mm som mulig. Første 60 ml på flaske slukte ham, og da skjønte jeg at han gråt fordi han ikke fikk i seg nok mat ved puppen pga. dårlig teknikk.

Jeg grudde meg også til ungen våknet, helt til jeg visste at jeg kunne gjøre ham mett med flaska.

 

Jeg tror mitt problem er at han strever med å gape høyt nok. Resultatet er at han suger så hardt på brystvorta mi at den får leppestiftfasong - vondt!

 

Jeg var også sikker på at nå var løpet kjørt mtp ammingen, men det har faktisk snudd litt. Han tar nå puppen om han er opplagt (dvs. er litt trøtt, ikke rekker å skrike seg opp, ikke har luft i magen eller dersom puppen er full av melk).

Det virker som om han blir sliten av å die, så nå gir jeg pupp først og så flaske som belønning. Jeg har faktisk klart å amme ham mett med pupp (det tar ca 30 minutter, dvs. ca halvparten på hver side) et par ganger de siste dagene.

Han hylte veldig dersom han ble tilbudt puppen like etter at flaska ble introdusert, men han er nå mer glad i puppen og vil gjerne ha den. (Kanskje han skjønner at han blir mett fordi det alltid kommer en flaske til slutt som han ikke må streve sånn med?)

Det er oftere nå jeg som må koble ham fra fordi jeg ikke orker mer smertefull feilsuging.

 

Så jeg tenker som følger: tid ved puppen er trening for lillegutt. Jeg fokuserer på at hver dag er det alltid en eller kanskje to amminger som ikke går så aller verst. Tenker ikke på flaska som et problem, den er bare et hjelpemiddel til han lærer seg teknikken.

 

Jeg jobber med følgende: sitter alltid når jeg ammer ham (det eneste jeg får til, liggende klarer jeg ikke å gi ham puppen riktig enda). Mage mot mage. Kiler ham på nesa eller overleppa med brystvorta. Kobler ham til når han gaper "høyt". Presser rumpa hans inn mot magen min og prøver å få ham til å strekke i nakken for å kunne gape høyt nok. Gutten min har tendens til å krølle seg sammen når han blir sliten, da bøyer han nakken og drar mer i brystvorta. Da begynner smerten og brystvorta ser mer og mer flat ut (leppestiftfasong).

 

Håper dette kan være til hjelp for noen! Jeg har ikke tenkt å gi meg :-D

Skrevet

Håper du ikke har gitt opp ennå!

Som du vet, er amming som fungerer virkelig bra - for babyen, deg, tidsbesparende? mm. Jeg følte at jeg fikk "livet tilbake" når mine barn endelig behersket ammingen. Jeg fikk mye mer tid, overskudd mm.

 

Begge mine barn har slitt med amming - dessverre.

Den første brukte 4 uker før hun fikk det til. Jeg pumpet meg og gav flske, men lot henne kose med brystet i senga etter mating iallefall et par tre ganger pr dag. Og en dag skjedde underet: Hun fikk til å amme. Først på det ene brystet og etter et par dager på begge. Da var det heldigvis slutt på pumping, sterilisering ol.

Jeg husker ennå stresses ved å pumpe meg på badet nattestider, og håpe å komme "på forskudd" med ekstra melk i kjøleskapet. Jeg fikk masse hjelp på barsel, men selv ikke ekspertene lyktes i å få henne til å amme.

 

Den andre fikk heller ikke til å amme. Jeg lot han prøve, og hadde masse smerter pga. at han hadde feil teknikk mm. Jeg gråt; av smerter og for babyen som strevde og strevde; Ofte i en halv time - uten å gi opp. Jeg ville at han skulle klare ammingen, og etter noen dager greide han å ta det ene brystet. Det andre pumpet jeg og frøs ned melka. Og når han ikke var veldig sulten lot jeg ha prøve på det brystet også, iallefall et par ganger pr dag. Etter ca. to uker greide han å ta det også.

 

Så svaret på dine spørsmål:

Jeg tror vel igrunn ikke det bare har med gaping å gjøre, men heller at babyen ikke har "knekket koden" for amming. Mange babyer sliter, men jeg synes ikke dette snakkes og informeres noe særlig om.

 

Flaske vil trolig ikke "ødelegge" noe, med mitt barn gikk det iallefall bra å amme etter 4 uker med flaske.

 

Håper det ordner seg! Prøv å vær så rolig og optimistisk som du kan.

Tenk at barnet ditt vil greie seg bra - uansett.

 

Skrevet

dette var vilt.... jeg ville inn å legge inn et innlegg her nå om amme problemet mitt... da jeg leste ditt innlegg ble jeg litt overraska... tenkte at jeg kan ikke lage et identisk innlegg.... det var virkeli som jeg sku skrevet d selv.... jeg er så sår og HIMLA lei.... jeg biter tenna hardt sammen hver gang jeg ammer fordi d er så vondt... lillemann er snart 4 uker gammel...

det stikker og prikker og har blitt ømt alt sammen nå... har vært i tvil også om jeg nå også har fått sopp fordi det stikker og gjør så uendelig vondt etter amming også... Lillegutt klarer heller ikke brette underleppa ut... han gaper veldi høyt fram til puppen kommer i munnen. da trekker han seg ut, han vil ikke ha så mye pupp i munnen.. vet ikke hvor mange ganger jeg prøver å legge han til, men han nekter... han gir seg IKKE!

dette er himla frustrerende og jeg tenker sååååå at dette orker jeg bare ikke mer, for jeg gruer meg til hvert måltid. dette er bare ikke koselig.. Men så vil je såååå gjerne få d til, det er jo derfor jeg bare ikke har gitt meg enda,....

Skrevet

Kjære dere snille jenter som gir meg moralsk støtte! Her går det fortsatt opp og ned, er superoptimist den ene dagen fordi jeg synes jenta mi begynner å få det til, og så sitter jeg bare og griner dagen etter fordi jeg er så sår. I dag har hun klart å die kjempefint på ene siden, mens hun har totalt spist opp brystvorta på andre siden, auau! Må bare si at mye av grunnen til at jeg ikke har gitt opp enda, er at dere jenter har kommet med gode ord, og det er godt å se at det fortsatt er håp når jeg leser om dere som har lykkes etter mye smerte og slit:) Er bare så utrolig sliten av denne pumpinga, det tar enormt med tid (jeg har ikke dobbeltpumpe), men jeg gir det fortsatt noen uker til, det er jo verdt det hvis det ender godt... Og om jeg må gi opp har hun iallfall fått noen uker med mm. Håper det går bra med dere andre slitere, håper dere kan oppdatere meg på hvordan det går med dere, vi trenger jo hverandre i disse tider! Stå på!! Klem fra meg!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...