Nå er min puppegale sønn brystavvent :)

[♥Innimor & guttaboys♥]

Det gikk over all forventning! Jeg har ikke ammet siden torsdag i forrige uke. Nå sover han til og med hele natta! 2-3 netter har han våknet og da har jeg tatt han opp i senga vår og da har han sovnet i armkroken min og våknet igjen i halv 9 tida!

[♡¯`°•Amelia07 og Mathea09•°´¯♡]

noen tips da...??? jeg trenger virkelig å avvenne min puppegale datter som går og spør etter pupp hele dagen....hehe....)

[Anonym bruker]

tips fra meg, er ikke HI da, men hadde også en puppeGAL gutt, som jeg sluttet å amme når han ble 1 år, fordi jeg selv ikke orket mer.. er gravid på nytt og trengte en pause, i tillegg til at han sov dårlig og det var mye puppemas. Jeg drøyde det og trodde det skulle bli kjempevanskelig, men en dag hadde jeg bare fått nok og bestemte meg for at nå ble det ikke noe mer pupp. I forkant hadde jeg kuttet det ned til kveldspupp og noen ganger nattpupp. Jeg tilbød han flaske med mme i stedet for, og det falt jo ikke i smak siden han ikke er vant til verken flaske eller mme, så første nettene gråt han lenge i sengen mens jeg satt ved siden av og tilbød flasken med jevne mellomrom. Han bare viftet den vekk og gråt videre, dette var spesielt når han våknet om natten da. Til slutt må han ha gitt opp og tok plutselig flasken, drakk en god del og sovnet. Dette gjorde jeg i en ukes tid eller noe, tilbød mme om natten, før jeg byttet det ut med vann da det virket som om det var selve flasken som var erstatningen for puppen, og han er jo uansett for stor for nattmat. På dagtid distraherte jeg han bare med noe annet når han begynte å "finne fram" puppen, så ut av vinduet, skrudde på tv, ga han noe å spise/drikke, morsom leke osv osv. Det tok ikke mer enn 4 dager før det meste av puppemas var borte, dette er to måneder siden og han har nok glemt det forholdet han hadde til puppen. Han kan klype meg nysgjerrig i puppen nå også, men reagerer absolutt ikke som før og gjør ingen tegn til å ville ammes.

Han er veldig glad i tåteflaska si da, så den har nok blitt en erstatning, han får bare melk i den før leggetid.

 

Dette ble litt langt, men hovedtipset mitt var, bestem deg for å slutte om det er det du vil, vær konsekvent og hold ut, fordi det TAR nok kortere tid enn du tror, og er nok også ikke så ille eller vanskelig for noen av dere som du tror.. Etterpå er det glemt, av dere begge - jeg syns det er veldig fint å få ha puppene litt i fred iallfall. Tror han sover litt bedre på natten også pga det!

[mamsentilprinsen]

He,he ,må bare bare kommentere, om det du sier om at det er nok ikke så ille som man tror. vi har trappet ned til kveldspupp og igår skulle den også vekk. Men plutselig ombestemte jeg meg og ville ikke-helt teit altså, sikkert noe hormontull siden jeg er gravid igjen;) Uansett sambo ga seg ikke og når leggetid kom måtte jeg ut og gå tur til han hadde fått lagt småen. Så der gikk jeg da med klump i halsen og måtte ringe venninne for å få trøst. Etter en lang god marsj,ca 40 min, ringte jeg sambo for å sjekke om kysten var klar-joda, vet dere hva han sa eller. " selvfølgelig kan du komme hjem, han sovnet for lenge siden, tok ca 5 min". Ha,ha,ha, da lo jeg lettet, og var stolt over min lille skatt som tydeligvis var blitt større gutt enn jeg hadde innsett;)

 

ps.måtte gå tilbake 40 min også, så ble god treningsøkt det;)

[♡¯`°•Amelia07 og Mathea09•°´¯♡]

men jeg er så svak når hun begynner å gråte...da gråter jeg også....hehe....vi har prøvd før og det ender som regel alltid med at hun skriker til hun kaster opp!!!! uff, det er så ille....så jeg veit ikke hvordan jeg skal klare det altså...hun blir jo strax 18 måneder så det er virkelig på tide å slutte med natt puppen...hehe....)

noen som har noen tips som går uten å gråte da...??? hehe....veit det er umulig, men lov til å håpe da;o)

[♥Innimor & guttaboys♥]

Mamma og pappa hadde gutten fra torsdag til lørdag. Da møttes vi i bursdag. Han ble veldig glad for å se meg. Tittet ned på puppene min og sa: nei nei.... Men ikke noe mer mas om pupp. Mamma og pappa tok han så lørdagsnatta og søndagsnatta og på mandagen tok jeg han med meg hjem igjen.

[camillah 2 små]

Jeg er ingen ekspert, men jeg kan jo si hva som har funka for meg... Hvis tulla har blitt så vant til pupp, må du kanskje regne med litt gråt. Men si til deg selv at hun er god og mett og trøtt, og så lenge hun ikke har bæsja, så trenger hun ikke ny bleie, hun har det HELT FINT! ;o) Jeg sier ikke at du skal la henne gråte så lenge av gangen, så klart. Gå inn til henne med jevne mellomrom og si at det er natt og at hun må sove. Hun blir kanskje sint og vil gråte, men til slutt skjønner hun at hun ikke kan skrike seg til å få pupp lenger. Tenk på at hun kommer til å sove mye bedre når hun kan få sove hele natten.... ;o)

 

Jeg ammer forresten fortsatt litt om dagen, men har slutta med nattpupp for lengst. Jeg trodde kveldspuppen skulle bli vanskelig å bli kvitt, men tulla har ikke protestert en eneste gang.. ;o)

[Anonym bruker]

Hei, jeg skrev lenger opp her om da jeg avvendte sønnen min da han var 1 år. Jeg tror at om det er DU som vil slutte med puppen og ikke henne så må du regne med litt gråt. Jeg får også vondt av sønnen min når han gråter, klarer aldri la han ligge å gråte på rommet sitt alene mer enn noen minutter av gangen. Når han våknet om natten og ville ha pupp satt jeg derfor inne hos han hele tiden mens han gråt, kanskje hadde det tatt kortere tid om jeg ikke gjorde dette, men jeg ville være helt forsikret om at han følte seg trygg. Og som hun sier over her - når du vet at alle behov er dekket og du i tillegg er der og trøster så er det ikke så ille, du VET jo at hun gråter for å uttrykke misnøye med at hun ikke får puppen, det betyr ikke at hun lider. Om du virkelig vil slutte med puppen må du bare tenke sånn, fortsette å overbevise deg om at hun har det bra og er trygg, jeg tilbød flaske i stedet slik at hvis hun var sulten eller tørst skulle hun få noe annet i stedet, dette sluttet vi med når puppen var glemt.