Dikt til et brudepar. Noen som har et fint?

[Tullemor.]

Jeg trenger tips til et fint dikt til to som skla gifte seg. Har du et på lur?

[minst]

Dette printet vi ut på fint papir og rammet inn og ga sammen med gaven til noen venner av oss

 

 

Profeten om Ekteskapet:

Dere var født sammen og skal være sammen for bestandig.

Dere skal være sammen når dødens hvite vinger legger seg over deres dager.

Dere skal til og med være sammen i Guds tause minne.

Men la det være avstand i deres samvær,

Og la himmelens vinder danse mellom dere.

 

Elsk hverandre, men gjør ikke kjærligheten til et bånd:

La den heller være et bevegelig hav mellom deres sjelers kyster.

Fyll hverandres begre, men drikk ikke av ett beger.

Gi hverandre av deres brød, men spis ikke av det samme brødet.

Syng og dans og vær glade, men la den andre få være alene,

Slik strengene i en lutt er adskilte, selv om de skjelver i den

samme musikken.

 

Gi deres hjerter, men ikke i den andres varetekt.

For bare Livets hånd kan holde om deres hjerter.

Og stå sammen, men ikke altfor nær hverandre:

For templets pilarer står adskilte,

Og eketreet og sypressen vokser ikke i hverandres skygger.

 

- Kahlil Gibran (oversatt av Helge Hagerup)

[*Rutletutt*]

Dette stod inni kortet jeg kjøpte til et brudepar i dag;o)

 

Hva er et ekteskap?

En meningsfylt drøm

som starter der og da

i samme øyeblikk som du

av hjertet gir ditt "ja".

Det er løfter og håp

i livets omelett

to hjerter og to liv

slått sammen til ett.

 

En vidunderlig blanding

av latter og tårer

tilgivelse for ord

som i øyeblikket sårer.

 

Det er å si "Jeg elsker deg".

[benki]

Dette leste jeg for min brpr da han giftet seg...

 

Ta vare på draumen

 

Ta vare på draumen

om nærleik og varme

i haustkalde dagar

når kjærleiken frys.

Steng kvardagen ute,

ta tid for kvarandre

med blomar på bordet

og levande lys.

 

La draumen få vengjer,

løft augo mot himlen,

om stjernene sloknar,

Guds smil varer ved.

Han ønskjer å gje dykk

ei lukkeleg framtid,

ein kjærleik som varer

når sola går ned.

 

I draumen de vever

med sølvblanke trådar,

hugs også å smetta

dei mørkare inn.

Strø blomsterbukettar

i mønsteret dykkar,

gje ros til kvarandre

med takksame sinn.

 

Ta vare på draumen,

på alt som er vakkert,

bak regntunge skyer

er himmelen blå.

 

[Odine!]

Prestekraveland

 

Nå vil jeg finne meg en mann

og dra til prestekraveland.

Der vil jeg be

en vennlig fe:

Å, gjør oss bitte, bitte små,

så både han

og jeg går an

i Prestekraveland.

 

Og når vi er blitt ganske små,

tar jeg en marikåpe på

med gule bånd.

Og hånd i hånd

går vi i gresset, han og jeg,

der kjerringrokk

og mauretråkk

er kjempetrær og vei.

 

Der hviler sommerfuglen tørt

i klokkeblomstens blomsterskjørt,

imens en bi

som flyr forbi

kan skremme hjertet opp i én.

Det er en gul

fortrollet fugl

med seks uhyre ben.

 

Og blader svaier mot det blå

med svære, svarte udyr på.

en edderkopp

har festet opp

gardiner i et silkestrå.

den ligger sur

og tykk på lur,

umettelig og grå.

 

Ja, farer lurer overalt.

Og vi blir kanskje overfalt.

snart sklir vi mot

en blomsterfot,

snart må vi plaske i en foss

fra kløveren den røveren

som heller dugg på oss.

 

Men vi skal bygge oss et hus

i Prestekraveskogens sus,

en bungalow

av grønne strå,

og en allé av løvetann

skal vise vei

til ham og meg

i Prestekraveland.

 

Inger Hagerup