Sliter psykisk etter fødsel, 5mnd siden...............

[mars-2008]

Da jeg skulle føde for første gang for 5 mnd siden var jeg veldig nervøs. Fikk samtale på sykehuset for å "roe" meg ned. Dette vart skreve i journalen min.

Men da jeg skulle føde, følte jeg og min mann oss forlatt..

Det var fult på føden, men man skulle no tro at man blir tatt vare på.

Å sitte igjen med den følelsen i etterkant er helt forferdelig. Når man har SÅ store smerter i så lang tid

Har søkt hjelp for å få "komme" gjennom dette her

Noen som har noen gode ord og komme til meg? Trenger litt trøst

[vimsa;)]

så forferdelig å være alene (uten jordmor) når det står på som værst. synes du skal ta kontakt med sykehuset igjen å få snakket med en jordmor som jobber der. kanskje det kan hjelpe litt å gå igjennom journalen og få en forklaring på hvorfor det ble som det ble. Det er jo veldig viktig å få bearbeidet så sterke opplevelser.

 

jeg hadde veldig fødselsangst men fødte på abc på ullevål og var faktisk så heldig å få samme jordmora som fulgte meg opp i svangerskapet under fødselen.

fikk samtale etter fødselen, som hjalp veldig. var godt å få støtte på at det hadde vært vondt og jævlig..

 

føler veldig med deg. vet ikke hva jeg ville gjort hvis jeg hadde kommet i den situasjonen som deg. må ha føltes veldig utrygt.

 

hvis det hjelper noe synes jeg du er tøff jeg. både som kom deg gjennom og som prøver å nøste opp i følelsene nå i etterkant.

 

[Noah+Gabriel-mamma]

Enig med vimsa over her. Ta kontakt med sykehuset. Men jeg synes du har kommet langt allerede i anerkjennelse av problemet. Du tør å si at ikke alt er som det skal, og da er du kommet et stykke på vei. Mange som svarer at alt går bra når folk spør.........Har du hatt hjemmebesøk etter fødsel av helsesøster, eller vært på helsestasjon for veiing? Da spør de som regel om fødselsopplevelsen, og det går jo an å ta kontakt med både helsesøster og fastlege dersom du føler for å få oppfølging av fagpersonell. Det er vikig å prate om opplevelsen. De beste ordene jeg fikk av jordmor var at det var naturlig å bli deprimert etter en fødsel, for det er tross alt et av livets mest traumatiske opplevelser. Det ER stor omveltning både fysisk, psykisk og sosialt, men det betyr ikke at det ikke skal oppleves som positivt for det.

 

Lykke til:)

[mars-2008]

Tusen takk for fine svar:) fikk samtale med jordmoren på barsell, men alle er jo helt i "koma" etter en fødsel. Har informert HS om at ting er som det er. Er så redd for at det skal gå utover dattera vår.Men HS sier at hun har det VELDIG bra. Utvikler seg godt er imøtekommende med blikket og smiler godt:) Det er min største frykt, at hun skal merke noe

Har heldigvis god støtte fra mannen min

[Noah+Gabriel-mamma]

Flott å høre at datteren din har det bra. Men det er vel kansje DU som trenger å snakke med noen?

[Mariellem]

Hei.

Fikk selv min første for snart 5 mnd siden. Hadde ikke angst før fødselen, men etter at jeg hadde født var det ingen som snakket med meg (ingen hadde tid til meg). Første samtalen jeg overhode fikk på sykehuset var kvelden før jeg egentlig skulle reise hjem. Jeg fødte på en lørdag og jeg skulle egentlig hjem tirsdags morgen, men fikk bli til onsdag i håp om at de skulle få tid til meg.

 

Spurte flere ganger om å få kateter, men de kom aldri.. (før mandag kveld) så forstår godt følelsen din av å bli forlatt. Synes selv det var utrolig skummelt å være alene med en så liten uten å vite noe som helst. Vi var oppe hver natt for jeg hadde problemer med ammingen så han sov ikke noe særlig om natten, men allikevel fikk jeg ikke noe hjelp.

 

En stund etter at vi kom hjem fikk vi besøk av en helsesøster som var veldig forståelsesfull og lett å prate med. Hun skulle ta det opp med sykehuset.

Anbefaler deg virkelig å ta det opp med helsesøster, forhåpentligvis blir det da bedre for de som kommer etter oss.

Men hva var du nervøs for før du skulle føde? smertene eller det å komme på et sykehus å bli overlatt til andre?

send meg gjerne en pm hvis du vil snakke =)

[HelenFlores]

Det er trist at du måtte oppleve det slik å gjennomgå en fødsel, håper du snart får den hjelpen du trenger. Nå vet jeg ikke hvor du bor, men her i Bergen er det i allefall noe som heter Barne og Familie Teamet som en kan kontakte om en trenger støtte, non å snakke med osv om det skulle gå lang tid før du får komme til hos psykolog. Jeg har fått masse god støtte hos dem da jeg har hatt det ganske tøft etter fødselen også.

 

Masse lykke til, og stå på, du er sterk som har kommet deg så langt:)

[lille_Harepus]

Mitt råd er å få snakket igjenom fødselen på sykehuset med noen som var der. For min del hjalp det meg selv veldig og få snakke med overlegen som tok i mot meg da jeg kom. Vi snakket igjenom fødselen og jeg la fram ting jeg var misfornøyd med som hun tok til ettererttning.

 

Av egne erfaringer utviklet jeg Post traumatisk stresslidelse etter en veldig dramatisk fødsel. Og det begynte ikke før 3-4 måneder etter fødsel. Det hjelper å snakke om ting, søk hjelp med en gang. For min del hjelper det å sette ord på ting. Ofte er det helt normale føleser en sitter igjen med etter noe sikt, og hvertfall jeg trengte bekreftlse på at hvordan jeg hadde det var helt normalt!

 

Hvet det ikke føles sånn nå, men det blir bedre. Sender en stor klem