Hva gjør jeg nå???

[md71#mamma#]

Jeg er 37 år, og har nettopp funnet ut at jeg er gravid med mitt fjerde barn! Eldste er 18 i august, har en som er 15 (to gutter), og en liten prinsesse som fyller 3 i november. Forrige gang jeg var gravid husker jeg bare som vond og vanskelig. Jeg mistet mamma`n min rett før jeg visste om at jeg skulle ha barn. Hun var bare 52, og det var helt uventet. De neste 3 mnd var fryktelig, i tilllegg til meg selv, graviditeten og sorgen min, måtte jeg ta meg av min far. Han var helt knust og drakk hver dag. Han måtte passes og følges opp hver dag. 3 mnd etter mamma, døde også han. Resten av svangerskapet og tiden frem til for 2-3 mnd siden, har jeg hatt store problemer med depresjon og brukt antidepressiva. Endelig følte jeg at livet mitt begynte og ta form. Jeg ble selvstendig næringsdrivende i fjor, og det var deilig og kunne være midtpunkt i sitt eget liv for første gang siden jeg var barn selv. Forrige uke oppdaget jeg at jeg altså er gravid. Samboeren min er kjempeglad og ønsker seg virkelig dette barnet. Jeg er kjempe-redd for og havne i depresjonen igjen. Føler at jeg mister kontrollen over følelsene, og er redd for om jeg er psykisk klar for og gå gjennom dette igjen. Takker for meninger og gode råd.......

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Jeg ble gravid med nr 2 ett år etter at min bror døde. Han ble bare like over 40 år. Døde uventet av alkoholrelaterte skader, selv om han var idrettsmann. I begynnelsen av svangerskapet mitt fikk vi vite at svigermor var uhelbredelig syk av kreft. Jeg fødte mitt andre barn når svigermor ble begravet.

 

Etter dette måtte jeg til psykolog, fordi jeg fikk det for meg at jeg var den neste som skulle dø. Etter råd fra legen kjøpte jeg en bok, "livet er et usikkert prosjekt" (den bør du lese), som jeg fant mye glede og trøst i. Etter 4-5 besøk hos psykologen følte jeg at jeg ikke trengte profesjonell hjelp lenger, og medikamenter trengte jeg ikke. Men den dag i dag nekter jeg å fly, jeg tror det blir min død...

 

Vårt tredje barn kom til ca 4 år etter svigermors død, og nå er gleden over babyen større enn sorgen over de vi ikke har med oss lenger.Savn etter de døde vil du imidlertid alltid ha..

 

Du havner neppe i depresjoner igjen fordi om du går gravid og føder, tvert i mot kan du bli deprimert om du tar abort. Med en mann som støtter deg fullt ut, og kanskje andre støttepersoner rundt deg, så er barn en stor velsignelse å få. Er du likevel engstelig, så syns jeg du skal få behandling hos psykolog, og da heller samtaler enn piller.

 

beste hilsen Anonym denne gang