Rehabiliteringspenger gir ikke grunnlag for foreldrepenger - det er urettferdig....

[Anonym bruker]

snart så jeg skriver et brev til helse- og omsorgsministeren og sier min mening - for det er så sinnsykt urettferdig.

Når til og med arbeidsledighetstrygd/dagpenger gir grunnlag for permisjon og foreldrepenger, da blir jeg litt matt (ikke noe kritikk til dere som er arb.ledige)....

det jeg skal frem til er at; veldig mange IVF pasienter er sykmeldte i mer enn 52 uker ila 3 år, og da mister man retten til foreldrepenger.

Selv har jeg jobbet ved siden av skolen siden jeg var 14 år, og alt var planlagt - jeg skulle ha en god jobb, hus, bil, være gift og hele pakka - før jeg fikk barn. Har nå jobbet vettet av meg i over 16 år og når tiden er inne for barn, så får man vite at kroppen ikke er klar for å bli gravid fordi man er for overarbeidet, og man må trappe ned. Noe jeg prøver og prøver, men det funket ikke - ikke før jeg "gikk på en smell" og kroppen stoppet det hele selv. Jeg ble sykmeldt pga overarbeidelse og måtte ta det med ro. Etter en stund begynner jeg å jobbe normalt og vi bestemmer oss for å prøve AIH, noe som mislykkes da jeg selvfølgelig måtte legge gulver i den perioden, så det festet seg aldri. Kort fortalt - når man ønsker seg barn og er klar for det, nei da får man det ikke.

Så blir man med tiden en av mange som står i køen for prøverør.

Endelig lykkes man og man føler at "yes, der satt den......" - så skjer det som ingen har gjort meg oppmerksom på, jeg blir hyperstimulert og havner på sykehus, blir sykmeldt og dette tar lang tid - umulig for meg å komme meg tilbake i jobb. Tiden renner ut og enden på visa er at jeg er gått over tiden, dvs jeg har vært sykmeldt i mer enn 52 uker de siste tre årene, og må da over på rehabiliteringspenger.

Som sagt så tror jeg veldig mange IVF pasienter er i den båsen, nettopp fordi man bruker til, mange trenger flere forsøk og det er en stor påkjennelse for kroppen både fysisk og ikke minst psykisk - det som føles så urettferdig er at når man er sykmeldt, noe "alle på en måte" kan være...så får man fullt betalt. Går man over på rehabilitering, som i mine øyne bare er en videre sykmelding, må man søke hver 3. mnd og man må være under behandling, altså er det "strengere krav" når man går på rehabilitering enn når man har en vanlig sykmelding - mens rehabilitering IKKE gir grunnlag for sykepenger.

Dette er så sinnsykt urettferdig.

Selv har jeg da jobbet i 16 år for å tjene godt til den dagen jeg skal gå ut i permsisjon, istedenfor så ender jeg i en slik situasjon, ufrivillig, hvor jeg mister retten til både permisjon og foreldrepenger.

Det føles som "nok et slag i tryne" - ikke nok med at jeg føler at jeg blir "straffet" ved å ikke bli gravid fordi jeg er overarbeidet, men jeg blir også "straffet" fordi jeg har blitt syk og derfor mister retten til permisjon og foreldrepenger - til tross for at jeg er et arbeidsjern og føler at jeg virkelig har gjort mitt for å fortjene en permisjon den dagen jeg faktisk blir mor.

Tanken var faktisk å da ta ett års permsisjon og ett års friår, for å være mest mulig sammen med den lille mens den er liten - og la jobb være jobb - men nå er alt snudd på hue, bare pga at disse reglene er så sinnsykt urettferdige.

Til og med de som studerer (fortsatt ikke meningen å tråkke på noen) får gjort om lån til stipend og får permisjon - noe jeg faktisk ikke trodde - før nå.

Åh, jeg blir så lei meg, ja for det er faktisk det jeg blir - sint og lei meg.

Her har jeg bare prøvd å være pliktoppfyllende og flink, ta ansvar og tjene mine penger frem til den store dagen - også går alt i vasken - æsj.

Joda, la nå penger være penger og jobb være jobb - men det er faktisk pengene vi lever av, som skaffer oss mat på bordet og som dekker utgiftene våre. Det er ikke det at jeg trenger så himla mye av dem, men engangsstønaden varer ikke så lenge når man er avhengig av to inntekter, har huslån og faste utgifter - engangsstønaden er beregnet til innkjøp av utstyr til babyen, og selvom man kjøper mye brukt - så dekkes resten kun til ett par mnd med låneavdrag og det man vanligvis har av utgifter - så da er det bare å kaste seg ut igjen i arbeidslivet da, 2-3 mnd etter fødselen, noe jeg må si er veldig skremmende.

Hvordan i all verden skal jeg klare å sette bort den lille, som er så ekstremt liten, når hun bare er 3 mnd gammel - jeg tror aldri i verden at jeg klarer det.

Joda, det finnes løsninger som det å refinansiere, endre lån og levestil (nå er ikke den så veldig lukseriøs fra før av) - og det blir nok det vi må - finne alternative løsninger, iallefall de første 6 mnd, for jeg kunne tenke meg å amme det første halve året, om jeg får det til.

Men i verste fall, så må jeg bare ut igjen i arb.livet - må man, så må man.

- men jeg må si det frister å sende et brev til høyere hold, forklare dette (noe de sikkert har hørt hundre ganger før) - og gjøre et forsøk, iallefall når sykepenger, studier, dagpenger og slikt gir grunnlag - så hvorfor skulle ikke da rehabilitering gi det samme grunnlaget????

 

Vel vel.........det hadde vært verdt et forsøk kanskje? Det er jo bare å ta penn og papir fatt - den som intet våger, intet vinner!!!

[Herkules]

Du skriver i alle fall bra ! jeg syns du bør skrive brevet. Det er jo nettopp sånn man kan være med på å påvirke. Mulig det ikke hjelper deg, men du kan være med på å endre regelverket med tiden og hjelpe andre.

 

Jeg skjønner deg veldig godt, det er vanskelig å forstå hvorfor det er slik. Jeg har også hørt at det er forslag eller i alle fall snakk fra noen om at dette bør endres.

Er det ikke også muligheter for rettigheter om man klarer å oppta behandling/rehab. etter fødselen Muligheter til å fortsatt motta rehab. penger?

 

Lykke til med baby og jobb situasjon!

 

[Anonym bruker]

eh jo, takk takk......(rødmer) koselig å høre det. Joda jeg har mye på hjertet og vet at jeg kanskje burde skrive et brev for å hjelpe - jeg har også hørt at denne saken har vært opp eller er til drøfting eller noe slikt, men at den ballen nå ligger litt død. Det har jo vært litt utskiftninger av disse ministerene også, den siste tiden.

 

Joda det er også muligheter for at man kan motta rehab.penger etter fødsel, men jeg for mitt vedkommende vet ikke hvordan det blir - må jo bare se om plagene er de samme, eller om de rett og slett hadde en sammenheng med hormoner/IVF og svangerskapet, jeg har en følelse av det - og at jeg da blir frisk igjen. Noe som selvfølgelig er mitt høyeste ønske, helt klart. Ikke noe er som å være frisk og rask, jobbe normalt og ikke ha plager av noe slag.

Men det er nå slik at det er disse pengene som gir meg mat på bordet og som dekker regningene mine/våre - så jeg er like avhengig av dem etter fødsel som før, og jeg må si at lysten på å jobbe normalt med en baby hengende i puppen i tide og utide, den er ikke så stor. Vil helst av alt være hjemme iallefall det første halve året, om mulig.

Vel vel...........uansett må man bare gjøre det beste ut av situasjonen og ta det som det kommer.

- så får jeg håpe at det kommer en endring av lovverket, om ikke for min egen del, så for de neste "sliter'nes" del ) for urettferdig synes jeg det er, åkkesom ;o)

[frk-fryd]

Det er utrolig urettferdig hvor tilfeldig det er med permisjon og fødselspenger. Har ei venninne som ble arbeidsledig før perm. Hun fikk IKKE heller fødselspenger eller permisjon fordi hun ikke hadde jobbet 6 av de 10 siste mnd før fødselen, bare 5. Hun fikk bare engangsstønaden.

 

Skjønner utrolig godt at du er frustrert. din situasjon er eksta irriterende fordi du ble sykemeldt også på grunn av forsøkene på å bli gravid. og så ender du opp uten rett til permisjon.

 

Bare en ting. Har far til barnet rett til fødselspenger? Han kan få hele permisjonsperioden inkludert mors reserverte uker fordi du ikke fyller kravene for å ha rett til permisjon. Det er også logisk at det kan bli nødvendig med en periode på rehabiliteringspenger etter fødselen for deg. Hormonene ordner seg ikke magisk rett etter fødselen, og dersom du ammer, fører det sine egne hormoner og plager med seg. Fordelen er at det ikke vil berøre fars rett til permisjon, slik at dere begge i så tilfelle kan være hjemme.

[Anonym bruker]

joda, far har rett til egen permisjon - så han kan ta ut 29 uker 100 % eller 39 uker 80 % MEN får bare 62% av lønnen den normale lønnen sin, samt at mor/jeg ikke kan gå på reh.penger når far har permisjon. Jeg kan vrære arb.ledig og få dagpenger av NAV samtidlig som han har permisjon, men ikke ha reh.penger - dette sa hun veldig klart i fra, hun på trygdekontoret. Hvis jeg er for syk til å ta meg av barnet mitt, kan far være hjemme og noen slikt - men det tror jeg ikke at jeg er, ikke for syk til å passe mitt eget barn.

Uansett skal jeg være hjemme til nyttår, så får tiden vise. Far har vurdert tidskonto, altså det å fordele tiden sin på tre år. Han må da ha startet innen barnets uke 12.

[Prins08&Prins10&?12.1pp]

Jeg har også vurdert tanke på å sende et brev. Dette er helt tulletet. Jeg fikk brev den1,8,08 om at jeg nå står uten penger. Pga at jeg ikke fyller kravene til rehabpenger lengerer. Har søkt om yrekesrettet og fått avslag,klaget på avslaget så vi få se hvordan det går.

Min sambo skal ha gradert permisjon i 29uker fra 1januar 2009. Da ha skal jobbe 2 dager i uka. Enten så begynne jeg å studere eller så må jeg finne meg en jobb. Da jeg har tenkt til å amme,så må ev min sambo komme på jobben med barnet så jeg får gjort det. Så det ordner seg jo alltids selv om det ikka alltid blir som man vil.

Man har jo heller ikke krav på dagpener etter å ha gått på rehabiliteringspenger. Det var i allefall det de sa til meg.

DRITT...

[Anonym bruker]

Hei

 

Joda du kan gå på dagpenger etter rehabiliteringspenger. Jeg kommer til å melde meg hos NAV så fort jeg har født, slik at jeg iallefall får dagpenger (inntekten er jo noe lavere, men bedre enn ikke noe) - da må man bare være aktiv arb.søker. Tenkte også å melde meg inn i et vikarbyrå, slik at jeg kan jobbe litt her og litt der. De har selvfølgelig valgt å legge ned jobben min, etter at jeg ble svanger - så da blir jeg arb.ledig etter fødsel. Surt å se hvor lite som gikk som planlagt. Her har jeg jobbet i hele 21 år og aldri vært syk, alt var lagt til rette og planlagt, så blir man syk i forbindelse med graviditeten og mister rettighetene - og så blir jeg i tillegg arb.ledig for første gang i mitt liv. Ikke en ting som går som planlagt. Men men.......far skal ta ut full permisjon, men jeg skal også være hjemme mest mulig, men melde meg hos NAV så snart reh.pengene opphører.

 

Man kan ikke motta reh.penger samtidig som far tar permisjon, men man kan motta dagpenger og være hjemme, samtidig som far har permisjon - fikk beskjed om at da var man arb.søker og kunne få oppdrag når som helst (det var forskjellen).

Står man i et vikarbyrå kan man tross alt si nei til de oppdragene man ikke ønsker å ta (da tenker jeg om reiseveien er utrolig lang, eller slikt..)

Meld deg til NAV så fort som mulig etter fødsel.........

 

Eh nå lurer jeg på en ting......har du jobbet kun 5 mnd totalt, eller var det 5 av de siste 10 mnd før fødsel bare? (kan være derfor du ikke fyller kravene til dagpenger???jeg vet ikke)

[Anonym bruker]

*dytter*

[Anonym bruker]

jeg skrev at jeg har jobbet i over 16 år, og det ble litt lite....skriveleif fra min side...skulle være 21 år faktisk.