rehabiliteringspenger gir ikke grunnlag for foreldrepenger - noe så urettferdig

[Anonym bruker]

snart så jeg skriver et brev til helse- og omsorgsministeren og sier min mening - for det er så sinnsykt urettferdig.

Når til og med arbeidsledighetstrygd/dagpenger gir grunnlag for permisjon og foreldrepenger, da blir jeg litt matt (ikke noe kritikk til dere som er arb.ledige)....

det jeg skal frem til er at; veldig mange IVF pasienter er sykmeldte i mer enn 52 uker ila 3 år, og da mister man retten til foreldrepenger.

Selv har jeg jobbet ved siden av skolen siden jeg var 14 år, og alt var planlagt - jeg skulle ha en god jobb, hus, bil, være gift og hele pakka - før jeg fikk barn. Har nå jobbet vettet av meg i over 16 år og når tiden er inne for barn, så får man vite at kroppen ikke er klar for å bli gravid fordi man er for overarbeidet, og man må trappe ned. Noe jeg prøver og prøver, men det funket ikke - ikke før jeg "gikk på en smell" og kroppen stoppet det hele selv. Jeg ble sykmeldt pga overarbeidelse og måtte ta det med ro. Etter en stund begynner jeg å jobbe normalt og vi bestemmer oss for å prøve AIH, noe som mislykkes da jeg selvfølgelig måtte legge gulver i den perioden, så det festet seg aldri. Kort fortalt - når man ønsker seg barn og er klar for det, nei da får man det ikke.

Så blir man med tiden en av mange som står i køen for prøverør.

Endelig lykkes man og man føler at "yes, der satt den......" - så skjer det som ingen har gjort meg oppmerksom på, jeg blir hyperstimulert og havner på sykehus, blir sykmeldt og dette tar lang tid - umulig for meg å komme meg tilbake i jobb. Tiden renner ut og enden på visa er at jeg er gått over tiden, dvs jeg har vært sykmeldt i mer enn 52 uker de siste tre årene, og må da over på rehabiliteringspenger.

Som sagt så tror jeg veldig mange IVF pasienter er i den båsen, nettopp fordi man bruker til, mange trenger flere forsøk og det er en stor påkjennelse for kroppen både fysisk og ikke minst psykisk - det som føles så urettferdig er at når man er sykmeldt, noe "alle på en måte" kan være...så får man fullt betalt. Går man over på rehabilitering, som i mine øyne bare er en videre sykmelding, må man søke hver 3. mnd og man må være under behandling, altså er det "strengere krav" når man går på rehabilitering enn når man har en vanlig sykmelding - mens rehabilitering IKKE gir grunnlag for sykepenger.

Dette er så sinnsykt urettferdig.

Selv har jeg da jobbet i 16 år for å tjene godt til den dagen jeg skal gå ut i permsisjon, istedenfor så ender jeg i en slik situasjon, ufrivillig, hvor jeg mister retten til både permisjon og foreldrepenger.

Det føles som "nok et slag i tryne" - ikke nok med at jeg føler at jeg blir "straffet" ved å ikke bli gravid fordi jeg er overarbeidet, men jeg blir også "straffet" fordi jeg har blitt syk og derfor mister retten til permisjon og foreldrepenger - til tross for at jeg er et arbeidsjern og føler at jeg virkelig har gjort mitt for å fortjene en permisjon den dagen jeg faktisk blir mor.

Tanken var faktisk å da ta ett års permsisjon og ett års friår, for å være mest mulig sammen med den lille mens den er liten - og la jobb være jobb - men nå er alt snudd på hue, bare pga at disse reglene er så sinnsykt urettferdige.

Til og med de som studerer (fortsatt ikke meningen å tråkke på noen) får gjort om lån til stipend og får permisjon - noe jeg faktisk ikke trodde - før nå.

Åh, jeg blir så lei meg, ja for det er faktisk det jeg blir - sint og lei meg.

Her har jeg bare prøvd å være pliktoppfyllende og flink, ta ansvar og tjene mine penger frem til den store dagen - også går alt i vasken - æsj.

Joda, la nå penger være penger og jobb være jobb - men det er faktisk pengene vi lever av, som skaffer oss mat på bordet og som dekker utgiftene våre. Det er ikke det at jeg trenger så himla mye av dem, men engangsstønaden varer ikke så lenge når man er avhengig av to inntekter, har huslån og faste utgifter - engangsstønaden er beregnet til innkjøp av utstyr til babyen, og selvom man kjøper mye brukt - så dekkes resten kun til ett par mnd med låneavdrag og det man vanligvis har av utgifter - så da er det bare å kaste seg ut igjen i arbeidslivet da, 2-3 mnd etter fødselen, noe jeg må si er veldig skremmende.

Hvordan i all verden skal jeg klare å sette bort den lille, som er så ekstremt liten, når hun bare er 3 mnd gammel - jeg tror aldri i verden at jeg klarer det.

Joda, det finnes løsninger som det å refinansiere, endre lån og levestil (nå er ikke den så veldig lukseriøs fra før av) - og det blir nok det vi må - finne alternative løsninger, iallefall de første 6 mnd, for jeg kunne tenke meg å amme det første halve året, om jeg får det til.

Men i verste fall, så må jeg bare ut igjen i arb.livet - må man, så må man.

- men jeg må si det frister å sende et brev til høyere hold, forklare dette (noe de sikkert har hørt hundre ganger før) - og gjøre et forsøk, iallefall når sykepenger, studier, dagpenger og slikt gir grunnlag - så hvorfor skulle ikke da rehabilitering gi det samme grunnlaget????

 

Vel vel.........det hadde vært verdt et forsøk kanskje? Det er jo bare å ta penn og papir fatt - den som intet våger, intet vinner!!!

[Gjest]

Ja, det er dårlig gjort, for som IVF pasient havner man fort i gruppen med rehabiliteringspenger. Noe som er veldig urettferdig.

[Anonym bruker]

Du hadde også rett på foreldrepenger de første 52 ukene. Det at du sammenligner det med rehabiliteringspenger som man i norge er så heldige å få i tilegg til 52 uker sykepenger er vel ikke rett. Hvor lenge mener du staten skal betale deg penger ?

 

Ikke trenger du sette ungen bort heller. Du kan være hjemme med engangsstønaden i de 3+6 ukene og så kan far være hjemme mens du begyner å jobbe.

[Gjest]

Til anonym

 

Tror du man går på rehabiliteringspenger fordi man er frisk du eller? Skulle mer enn gjerne jobbet jeg, om jeg var frisk nok til det - alt høres så jævla enkelt ut for deg, men jeg skjønner at du ikke er noen IVF pasient akkurat. Ting er ikke så enkelt som i din lille verden, skjønner du. At staten skal betale når jeg faktisk er syk/sengeliggende synes jeg faktisk bare er rett og rimelig, når man har betalt skatt i mange, mange år - og jobbet både 150%-200% stiling......... Ja jeg kan være hjemme med engangsstønad og jeg snakket ikke bare for meg selv - men dette har departementet skjønt, så fra 2009 får man foreldrepenger av rehabiliteringspenger, yrkesrettet attføring og tidsbegrenset uførestønad.

Neste gang du svarer på et innlegg bør du spare deg for spydighetene dine, du kan såre noen som faktisk ikke fortjener det.

Tenk deg om før du bare spytter ut.........

[Anonym bruker]

Herregud far kan vel ikke amme,. Han har heller ikke rett på foreldrepenger når mor ikke har det.

[Guttemamma75]

Jo pappaen kan ta ut foreldrepenger i 29/39 uker så lenge han har opparbeidet rett til det og så lenge mammaen går ut i fulltidsstudier eller minst 75% jobb.. Amme kan han ikke men gi flaske kan han... Ingen ideell løsning kanskje når barnet er så lite, men i nøden spiser fanden fluer.....