Hvordan er din 1 åring?

[lengter daler ned i skjul...]

min gutt er veldig aktiv, sitter ikke i ro mange sekunder om gangen.

 

Han er ikke flink til å sitte å lke selv på gulvet, selv om jeg sitter i sofaen 2 meter unna. da er han mest i sofaen sammen med meg, går rundt bordet, tar alt han ikke får lov til osv.

 

blir ofte sint, skriker og hyler. fordi jeg setter meg i sofaen, fordi jeg siser nei osv.

 

er uintressert i mat når han skal mates, tar noen biter/skjeer og slår seg vrang etter det.

 

er veldig blid innimellom alt.

 

sjarmør og gogutt.

 

mye skriking for ingenting, skriker hvis jeg går noen meter bort, sitter ved beina mine og hyler mens jeg gjør noe på kjøkkenet.

 

er sinnsykt pappadalt, griner etter pappa hele tiden hvis han ikke er i samme rom, roper pappa osv.

 

mulig jeg fokuserer mye på det negative, men synes han er så krevende. jeg er nå gravid og sliten, det spiller sikkert inn.

han kjeder seg nok, men jeg orker ikke å finne på ting.

 

er han en helt normal 1 åring med en utslitt mamma? eller er han et mere krevende barn? og blir det isåfall bedre tro?

 

[flashdancepants]

Glad i folk, og liker å gjøgle. Hun danser til alt som har et snev av rytme. (les: alt fra reklame for mobil-jingler til god musikk, hehe)

Veldig pratsom, og kan mange ord selv om hun ikke bruker alt hun kan så ofte. Synes hun forstår det meste jeg sier til henne.

Eventyrlysten og glad i dyr. Roper entusiastisk til ting hun synes er spennende. Hilser og smiler energisk til de fleste som går forbi.

Liker å putte ting i bokser, og ta dem ut igjen -- organiserer og flytter, rydder og roter tilbake.

 

Liker bøker med bilder. Har såvidt begynt å spise selv, dvs tar skjea med grøt og putter den i munnen når jeg har fyllt den opp.

 

Liker å "kle på seg" ting; tar av og "på" sokker, pakker seg inn i håndkler og gensere, og tar dem av igjen. Gir bort ting som hun vil ha tilbake med en gang.

 

Ganske mammadalt, henger en del i beina mine, men er ikke folkesky.

 

Hadde også en vanskelig periode med henne for noen mnd siden, men jeg tror det var fordi jeg ikke var nok sammen med henne. jeg var jo det, hele dagen til gangs, men ikke ordentlig. Så jeg har blitt flinkere til å ta henne med på ting, sitte med henne på gulvet og leke selv om jeg egentlig burde gjort noe annet (men de oppgavene går jo ingensteder) og vise henne/ snakke om ting. Jeg føler at da jeg ble en mer tilstedeværnede mamma som ser henne på en bedre måte, ble hun et gladere barn.

Men det kan jo også være at hun har blitt noen måneder eldre, og flinkere til å aktivere seg selv. Eller en kombinasjon. Uansett føler jeg med deg, det er ikke oe gøy, men det går over, selv om det er en fattig trøst nå.

[Gjest]

Min 1 åring er veldig aktiv, har ikke ro på seg og sitter aldri helt i ro i mer enn 2-3 sekunder, må liksom bare bevege en arm, en fot eller noe. Han vil være der jeg eller pappaen er hele tiden helst, fotfølger meg inne. Går jeg et sted går han etter. Han kan godt leke for seg selv, men bare der jeg, eller pappaen, er. Sitter jeg i sofaen så kommer han bort også, så vil jeg at han skal leke på gulvet må jeg være på gulvet jeg med, enten sitte meg ned, eller gå rundt og gjøre noe. Noen ganger leker han fint på gulvet alene også en liten stund, somregel etter et måltid, eller han leker med storebrødrene sine dersom de gidder å leke med ham.

 

Han er tidvis ganske sutrete og blir usannsynlig fort sint, har skikkelige og langvarige raserianfall der han bare vræler flere ganger for dagen. Men, han er også veldig mye blid og er utrolig lett å få til å le og smile, tar mye initiativ til tøysing og lek selv, han er litt enten eller ofte, enten veldig blid eller veldig sint/sutrete, hehe...

 

Så er han ekstremt sosial, han misstrives enormt dersom det bare er en voksen med ham, han vil ha mange mennesker rundt seg og helst barn så han er i sitt ess når brødrene er der med ham. Han går til hvem det måtte være og koser med alle og vi opp til enhver som smiler til ham, finnes ikke skeptisk til fremmede i det hele tatt, noe som ikke bare er udelt positivt alltid...

 

Så er han veldig bestemt og viljesterk, klarer med de få ordene han har, lyder og en dirrende pekefinger å forklare veldig tydelig hva han vil og ikke vil, hehe... Og det er MYE han vil eller ikke vil. Han har også et stort talent for å rote ekstremt mye på like ekstremt kort tid. Til min og 3 åringen sin store fortvilelse (3 åringen er en tanke pedantisk av seg). Ute krever han en voksen til å passe på seg absolutt hele tiden, han er lynkjapp og skal klatre på absolutt alt, opp trapper, stiger, steiner osv.

 

Jeg tror nok sønnen din er veldig normal jeg og at du har helt rett i at han nok kjeder seg. Hva med å i det minste sette deg ned på gulvet til han i stede for på sofaen? Eller gå ut mye? Å være mamma ER slitsomt til tider, spsielt når man er gravid (har 3 små barn så dette vet jeg alt om), men man må bare gi litt ekstra likevel og heller ta seg inn igjen på kvelden eller om barnet sover på dagtid. Og du har vel en pappa til barna som kan avlaste litt? Husk på at det ikke er sønnen din sin "feil" at du er gravid og sliten, så bit tennene sammen og prøv å finne på litt mer med ham :-)

 

[AnLin *j07* med januargutt.]

Jeg synes 1-åringen din høres veldig normal ut jeg. Sønnen til ei venninne av meg fikk helt matnekt når han ble rundt året. Alt annet var mye mer interessant.

 

Jenta mi er veldig "klengete" når jeg kommer hjem fra jobb og krabber (på sin måte) bort til meg og vil opp hele tiden. Hun elsker bøker og vil lære nye ord. Peker på ting og spør på sin måte: hva er det? Så lager hun sine egne ord og husker de til neste gang, for eksempel har hun en bamse som heter bobo, ball heter baj, og fugl er pipip og vovov og ja.. Hun er veldig sosial og elsker folk. Smiler og vinker og sjarmerer alle på sin vei. Er aldri sur og grinete med andre folk i nærheten, men kan bli det til gangs med bare oss..Spesielt hvis hun er trett da, selvfølgelig. Hun er en skikkelig skøyer og elsker å få oss til å le og lager grimaser og blåser meg på armen slik at det blir prompelyder..noe som er superstas!

 

De er herlige, men krevende. Tror de liker å være sammen med andre i den alderen og få nye utfordringer. utviklingen går jo fort, så er sikkert lurt å prøve å aktivisere litt selv om det er slitsomt.. Har dere vært i åpen barnehage? Det har ikke vi, men nå skal hun starte i "ordentlig" barnehage om halvannen uke, så.. Blir spennende!

[lengter daler ned i skjul...]

takk for svar! høres ut som jeg har en normal gutt ja. skjønner at det er jeg som ikke har ork nok til å aktivisere han. blir svimmel og uvel så fort jeg anstrenger meg. og jeg kan jo sette meg på gulvet med han men da kommer jeg ikke opp igjen, hehe! har sinnsykt vondt i bekkenet.

men nå er det ikke så lenge til far har 2 ukers ferie, og så begynner kevin i barnehage. og jeg har jo termin 1 oktober. så ting går seg nok til tenker jeg )

[<3 Felicia og Jonathan <3]

jenta mi er stortsett blid.. men har også veldig temperament! akkurat som mamma:) veldig aktiv.. flink til å leke for seg selv, men til tider veldig behov for nærhet.. og det er greit! hun løper rundt og faller ofte å slår seg.. man er ganske utsitt når dagen er over.. men sånn er det å ha småtroll i hus.klarer å kose meg masse selvom jeg er ganske så utslitt til tider!

[Anonym bruker]

Min gutt har akkurat lært seg å røyse seg etter møblene (14 mnder), så nå går dagene til å øve seg på dette. Ofte står han i vinduet (lave vinduskarmer) og roper eller går rundt bordet. Er ordentlig stolt når han går med gåbilen. Det er stas:).

Ellers virker det som han har skodilla. Så snart han finner ett par sko/tøfler så tar han de på henden å kryper rundt med dem. Mammas tøfler får så absolutt ikke være i fred. Ikke bestandig så trivelig når han driver å kryper rundt med ett par svette joggesko på hendene hehe:)..

Dører er også noe han veldig opptatt av, ser han en åpen dør, skuff, lokk osv så er han der å lukker igjen. Er han i nærheten når jeg f.eks skal legge klær i skapet, hente noe i en skuff eller skap så er han der på null komma niks for å lukke igjen.

Er for det meste en blid gutt, som klarer å aktivisere seg selv. Er og har alltid vært en rolig gutt. Er litt skeptisk til andre, og trives best hos mamma.

Er for tiden vanskelig å få i skjemat (grøt og middag), selv om han får spise selv. Rister bare på hodet og sier næ. Prøver jeg å tvinge det i ham blir han rasende. Så det blir mye brødskive på han.

 

Trives ikke så godt ute, da han ikke vil krype på bakken. Trur han synes det er ekkelt på hendene, spesielt om det er litt vått på bakken. Vil helst at mamma skal bære på han da.

 

Er kjempeglad i dyr, spesielt besteforeldrenes katt og hund. Skal få oss katt i løpet av høsten.

 

Det er til tider slitsomt, men samtidig en utrulig morsom alder. Ser utvikling fra dag til dag. Nye oppdagelser hver eneste dag:).

 

-M-