Tryne_ nr.3 på vei Skrevet 23. juli 2008 #1 Skrevet 23. juli 2008 var på fam. selskap på mannen min sin side i dag. Jeg kvir meg alltid på forhånd til å gå på slikt, livredd for at noen skal komme å si de er gravid, elelr at de begynner å si til meg at vi må se til å sette i gang osv..... På forhand tenkte jeg at det var sikkert noen som kom til å si de var gravid, å ganske riktig. jeg satt å ante fred og ingen fare, lutselig reiser hun ene sei opp, JEG ER GRAVID!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!. Alle gratulerte henne, å jeg satt der å kjempet mot tårene. det var grusomt. Jeg sa nesten ikke ett ord resten av kvelden. tilsluttt laget jeg en unskyldning for å gå. denne kvelden var møkka, alle snakket om dette rundt hode på meg. Til og med en person som visste om mitt problem tok opp baby snakking med henne hele tiden mens jeg satt i nærheten. liveter å blir urettferdig, jeg hater å gå i slikt
Golliat Skrevet 23. juli 2008 #2 Skrevet 23. juli 2008 Kjære deg! Jeg vet det ikke er en trøst,, men må si det,, jeg har det akkurat som deg.. hele tiden. jobber på en bedrift med bare damer,,hold deg fast,,3 stykker har fødet ,,,og 5stykker er nå gravide på jobben.. og jeg har prøvd i 1,5 år med 6 forsøk.. uten å være i nærheten... av å klare det.. jeg vet så altfor godt hvordan du har det... klemmer i kø.. håper det hjelper litt... klemz
Eggkoker'n Skrevet 23. juli 2008 #3 Skrevet 23. juli 2008 Jeg vet hvordan det er... Har selv ei datter på 10 , så burde ikke klage... Har to mislykka icsi forsøk bak meg , og mannen vil ikke ta et til nå ( kanskje senere,kanskje ikke) , og å høre om folk som blir overraskende gravid eller skal ta abort , er helt for jævlig.... Pms'n og alle hormoner som finnes i kroppen min tar av i hvertfall en gang pr mnd, for jeg vet at klokka mi tikker ut etterhvert ( blir snart 32). - Men , nå det er sagt , stå på , prøv å drit i alle andre , og tenk , eller ikke overtenk ;p , på dere... Tror det ordner seg for de fleste, bare de holder ut , og kan spare/punge ut nok
Tryne_ nr.3 på vei Skrevet 24. juli 2008 Forfatter #4 Skrevet 24. juli 2008 Takk begge to., Godt det er noen som er litt i samme situasjon. Som dg eggkokkeren så tikker klokken min også, selv om jeg bare er 22 år. Det er frustrerende og vanskelig å takkle.
Golliat Skrevet 24. juli 2008 #5 Skrevet 24. juli 2008 KJære jenter! Ikke la klokka begynne å tikke når dere "bare er " er 22 år.. Det er for tidlig,, Klem 37år ig Golliat
Tryne_ nr.3 på vei Skrevet 24. juli 2008 Forfatter #6 Skrevet 24. juli 2008 jeg mente det seriøst;) Jeg har vert i begynnende overgangsalder siden jeg var 18 år. Ingen kan si hvorfor dette har skjedd. Nå skal jeg til endokrionolog for å se om de finner ut av denne kompliserte situasjonene, har en del hormonforstyrrelser. jeg har nesten ikke flere egg igjen, så her tikker klokken som bare det
Golliat Skrevet 24. juli 2008 #7 Skrevet 24. juli 2008 Hei Du! Sorry,,viste ikke det .. vi er litt i samme båt da,,selv om jeg ikke er i "overgangs"alderen.. så er jeg ikke noe stor klekker nei,,, Ha en god dag,, og til slutt så lykke s vi!!!
Tryne_ nr.3 på vei Skrevet 24. juli 2008 Forfatter #8 Skrevet 24. juli 2008 nei, det er ikke alle som har fått det med seg;) Fikk beskjed som 18 åring at jeg aldri kom til å bli mamma. jeg gav ikke opp, etter to år hadde jeg klarte det. Men for at jeg skal klare det så krever det litt egeninnsats. Forandrer mye av kostholdet jeg spiser, tar en del urter og kosttilskudd, går til akupunktur osv... dette er veldig viktig fordi det er det eneste som kan senke min FSH verdi. Du må ha lykke til du også
gullet og eg Skrevet 24. juli 2008 #9 Skrevet 24. juli 2008 du fortjener en klem skjønner hvordan du har det. Jeg kan nesten bli på gråten bare av å se en barnevogn... Egentlig vil jeg helst holde meg langt unna alle situasjoner som det kan bli snakk om babyer og graviditet. Frykter hele tiden at noen jeg kjenner skal fortelle at de er gravide. Men prøver å holde motet oppe. Som deg så tikker denne klokka noe voldsomt, og det verste er å vite at det er ikke sikkert det er noe å gjøre. Uansett vil dette ta tid, og jeg blir snart 32 så jeg har ikke god tid! Ha en fin dag!
♣ Christiane ♣ Skrevet 24. juli 2008 #10 Skrevet 24. juli 2008 Hei Tryne. Helt enig i den overskriften der du, måtte jo le da selv om det egentlig ikke finns noe moro i dette. Har nå hatt 3 icsi + en frys , alle mislykket og prøvde i over 4 år før vi begynte på prøverør. 6 år uten et jævla blått kryss.... Lillebroren min skal bli pappa om en måned og nå har jammen lillesøsteren min blitt gravid også. Hurra og faen ta på samme tidspunkt kan du si... Har 5 stk i bareselpermisjon på jobb og hun som sitter ved siden av meg er selvfølgelig gravid uten å ha prøvd engang. Det bare skjedde liksom( hater den setningen der) Men nå er det nytt frys i august, fungerer ikke det er det ny icsi på riksen i okt/nov. Har gått privat foreløpig, men har ikke råd til det lenger . Skjønner at du blir stresset for du er i en ganske spesiell situasjon til å være 22 år. men har allikevel troen på det skal du vite. Ikke gi deg, er bare å satse videre. Vi har tross alt ingenting å tape( bortsett fra vår mentale helse, hehe) og alt å vinne. Stor klem.
Eggkoker'n Skrevet 24. juli 2008 #12 Skrevet 24. juli 2008 36 er jo ikke noen alder d.nissen Grunnen til at jeg stresser egentlig , er at jeg vet at om noen få år kan vi ikke bruke det offentlige i forsøkene,pga alder,pluss at jeg vet at sjansene synker jo gamlere en blir... Tenkte på å kjøpe noe menopur,gonal e.l av andre for å se om det gikk hjemme uten legehjelp, bare for å få flere egg, så de få cellene mannen min har,skulle komme frem... - Men hvem lurer jeg egentlig , når jeg har satt inn to befruktede egg to ganger , uten et eneste positivt resultat....? Har holdt på og prøvd i 5 år nå , og det går meg så for jævlig på nerva at jeg kan ikke forklare det engang ! Håper andre lykkes bedre enn det jeg har gjort i hvertfall... Varmt er det og , over 35 grader i stua , holder på å stryke med her jo, og det hjeper på humøret,- not...!
øynesomtinntallerkner Skrevet 24. juli 2008 #13 Skrevet 24. juli 2008 For det første må jeg gjøre det klart at jeg er utrolig heldig og fikk en gutt v ICSI i november, så jeg skal overhodet ikke klage, og jeg er så takknemlig for det. Men ha så inderlig lyst på en til før det er for sent, kjenner jeg er så redd for å miste lille skatten min, en vet jo aldri hva som kan skje...mulig det er en syk tanke men jeg tenker nå sånn uansett. Om så hadde skjedd hadde jeg rett og slett dødd tror jeg. Så nå er jeg raskt på vei mot de 37, og det er faktisk snart alarmklokke, selv om jeg føler meg som en fjortis i haue innimellom he he... Eh, det jeg skulle spør om ja, hva er menopur og gonal??JEg har aldri gørt om det. Ny her på forumet
Tryne_ nr.3 på vei Skrevet 24. juli 2008 Forfatter #14 Skrevet 24. juli 2008 Takk alle sammen. dere er fantastiske. det er dumt det finnes folk i samme situasjon, men samtidig godt fordi man er vertfall ikke alene.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå