kan 2,5 mnd baby ¨få "uvaner"???

[BS-april]

har ei lita jente på 2,5 mnd som skriker hver gang hun skal sove. og det er ganske intens skriking. det virker som om hun vil at vi skal bære henne til hun sovner, noe vi ikke ønsker å "venne" henne til. vi ønsker at hun skal sove i vogna og prøver dette. Kan hun nå bli "vent" til feks at vi går med henne til hu sovner????????

[mai mammaen til to]

ja absolutt. min lille på ca 2.5 mnd har hele tiden vært flink til å legge seg om kvelden. eg har vært opptatt av at han skal lære seg å sovne selv..men så var vi på hytten noen dager og da ble rutinene forandret. han sovnet på fanget til oss (reiste med farfar og resten av familien..så var mange som ville dille og dulle) og sov is engen med oss hele natten...

 

da vi kom hjem og jeg skulle legge han bare HYLTE han... det har han gjort mange dager nå.. så i går så la jeg han fint i sengen sin.. han hylte vel en time..jeg gikk selvsagt ikke vekk fra han. løftet han opp og koste til han roet seg. la han ned igjen. sang, vugget på han, srøk på han, satt på uroen osv.. han hylte så besatt til slutt at jeg la han i vår seng til slutt. .klarte ikke å høre mer grining. da sovnet han fort...

 

i kveld var han kjempe flink. jeg tok han med på rommet for å legge han. prøvde å amme han men han hadde fått mat ikke så lenge før så han var nok ikke sulten. da jeg reiste meg og han så sengen HYLTE han til igjen.. huff tenkte jeg. påan igjen. men jeg må bare ta kampen tenkte jeg.. la han i sengen sin og han hylte.jeg tok han opp og roet han. så la jeg han ned og la armen over magen hans og vugget på han mens jeg sang samme sangen om og om igjen... 5 min etterpå sov han.. det er nå 30 min siden og han sover enda.. jippi..

 

så klart vil babyen bli bært på.. det er jo det beste de vet.. jeg gjorde akkurat det med storesøsteren og vi har slitt i laaaaaaang tid med å få henne til å legge seg på kvelden... så denne gangen skulle vi være flinkere fra begynnelsen av...

 

 

[Bergene]

Jag ville ikke latt babyen ligge alene og grine for å lære h*n å sove alene. Og i alle fall ikke en så liten baby! De som anbefaler grinekurer og slikt sier jo også at babyen bør være minst 6 mnd.

 

Dessuten om du får hun til å sove alene nå kan fort slike ting snu når de er så små. Plutselig et par mnd. senere trenger hun hjelp for å finne søvnen igjen.

 

De aller aller fleste så små babyer trenger hjelp til å finne søvnen. Jeg ser på dette som noe helt naturlig. De kommer fra magen hvor de er vant til kroppskontakt og gynging døgnet rundt. Også vips når de er ute av magen forventer mange at de skal klare å legges våken og alene å sovne inn.

 

Nei jeg ville gynget, båret, ammet eller hva som helst annet for å hjulpe babyen til å føle seg trygg sånn at h*n klarer å slappe av og sove. De sovner selv når de er modne for det!

[Mamma til 2 prinser:)]

Gutten min på 3 mnd er helt lik som din....begynner å gråte hver gang han blir trøtt..jeg legger han i vognen og tar han ut og han bare hylgriner....men jeg må ta han opp og gå med han til han er veldig veldig trøtt og da når jeg legger han ned igjen så sovner han....men han må være veldig trøtt...utrolig slitsomt egentlig,for han er jo sånn når vi er ute også men sånn får det være tenker jeg...vil ikke at han skal gråte seg i søvn så bærer han til han er trøtt nok og legger han:)

 

Det blir nok bedre etterhvert...

[Kosemamma´n]

Lillesnuppa vår er slik når hun er overtrøtt, så prøver å få lagt henne før det skjer. Når uhellet er ute bruker vi en bamse med hjertelyd som roer henne ganske bra. Ikke alltid bare den hjelper, som i kveld... Har stått og strøket henne forsiktig over panna, og nedover øynene slik at de sakte men sikkert har glidd igjen. Veldig effektivt på små som ikke vil lukke øynene for å sove. Få noen til å gjøre det på deg, så kjenner du hvor avslappende det er

[mai mammaen til to]

fru lykkelig

 

vet ikke helt om du referer litt til meg der som lar mini gråte.... jeg er er iallefall helt enig i at man ikke lar en så liten baby ligge å gråte alene. men så lenge mammaen står rett ved siden av og stryker på han, synger for han, holder han i hånden så går det greit syns jeg. mini her slutter å gråte med engang han taes opp så han har jo ikke vondt noen steder liksom...

 

 

[Bunnies by night]

De første tre månedene gikk jeg og var hysterisk redd for at babyen vår skulle få "uvaner" som skulle bli vanskelige å bli kvitt. Han klarte ikke å sove av seg selv, han måtte ammes i søvn, han ville ikke ligge i vogn etc., men jeg valgte å følge morsinstinktet mitt og overse kloke råd fra svigermor/mamma om å jobbe med å få inn rutiner. I vårt tilfelle viste det seg å være til det beste. Uken får han fyllte tre mnd var det han selv som begynte å sovne av seg selv, fikk til og med fast kveldsrutine der han sovnet for kvelden klokken 1900 og sov til klokken 0400 for å få litt nattmatt og deretter sovnet igjen.

 

Så gjør det DU føler er det riktige, ja babyer kan sikker bli "vent" til forskjellige ting, men er ikke sikkert dere trenger å "avvenne", dessuten så er det ikke alltid det er så vanskelig å "avvenne" dem heller:)

[Supertea]

Min begynner også å sutre når han blir trøtt. Da legger jeg ham og gir ham smokken, stryker han på kinnet og sier 'nå er du trøtt lille venn, sove litt nå' eller noe i den duren. Da føler han seg trygg og sovner med en gang.

 

Han er 3,5 måneder nå, og denne rutinen har kommet helt av seg selv. Jeg er sterkt i mot gråtekurer og ønsker ikke å la barnet mitt ligge og gråte i det hele tatt, derfor har han alltid blitt trøstet med en gang han gråter. Er det nødvendig tar jeg ham opp, men jeg har prøvd å være flink til å gi smokk og sitte ved siden av og holde hånden, synge etc først, for å se om det hjelper. Men som sagt, jeg lar ham ALDRI ligge og gråte. Har lest et sted at spedbarn aldri skal ligge alene og gråte mer enn fem minutter. De gråter alltid for en grunn, og det å ønske trøst/nærhet er en like god grunn som å ha vondt eller være sulten. Aner ikke hvor jeg leste det, men jeg syntes det hørtes veldig fornuftig ut, og det har fungert supert her i huset. Småen er kjempelett å legge, både på dagen og kvelden. Virker som han liker å sove og føler seg trygg med det. Jeg tror sutringen bare er et signal til meg om at han vil ha hjelp til å sovne

[Supertea]

Glemte forresten å si at jeg har gått masse med ham på armen, samt latt ham sovne ved brystet, på fanget og i sengen min. Han har ikke fått noen uvaner av det, snarere tvert i mot. Jo større han har blitt jo enklere har det blitt å få ham til å sovne av seg selv i sin egen seng/kurv.

[knærten71]

Jeg tenker: ja hun kan få en "uvane" for det er vel det du er redd for, men når barn er så små har de bare gråt som siste løsning å kommunisere med deg.Men hva gjør det om du bærer litt? Gråten kan bety "

jeg er ikke så trøtt akkurat nå, vil ikke være alene, for varmt, sovetoget mitt gikk istad for du var for sen og masse andre ting.Det er jo gjennom å dekke behovet hele tiden, at du blir kjent og lærer å skjelne de forskjellige gråtelydene fra hverandre.

Siden hun er så ung ville jeg heller prøvd å finne hennes biologiske tid for legging istedenfor å sette et tidspunkt for henne. Også finne ut om hun blir for overtrøtt og derfor gråter osv.Ofte når barnet bikker tre mnd begynner det mer å rette seg etter vår tid kl 7, 8, 9 om kvelden.

Et tips til når barnet er så lite er å gjøre soveplassen trang med håndduker som pølse rundt hodet og nede med føttene. Føles ofte tryggt.

Jeg synes ikke du skal være redd for å bære, være nær osv. Anbefaler bæring i mei tai,slynge osv på det sterkeste hvis barnet ditt ønsker nærhet. Det har ikke hatt noe å si på leggetidene til mine og andre jeg vet som bærer