reaksjoner..

[Hippomama]

jeg lurer på 2 ting...

hvordan fortalte dere BF og foreldre at dere var gravide, og hvordan reagerte de?

litt spennende å se hvilke reaksjoner man kanskje kan vente seg...hehe

[mosmo]

hei

jeg sa det til barne far med en gang han tok det veldig fint

 

jeg har ikke tørt ennå å si det til mine foreldre men håper de tar det pent...

får bare krysse fingrene

[GuttenMin09 ♥ Jentebaby i 2012]

BF var der når eg testet positivt =) Vi hadde jo planlagt å bli gravide så da er deet vel og normalt tenker eg =) Han gleder seg mye han og

 

Mor mi reagerte med "er det sant?" hun smilte som berre det og syns dette kom til å bli spennende.. Far min sa "jaajaa", trur ikkje han bryr seg så mye, eller så berre liker han det ikke:P .. menmen

 

Må berre si kossen svigerfar reagerte og:P hehe :

"så dere har ikke lert å gjør det uten å lage unger" hehe:D Suns d var så løye:P

[Mamma mjaua]

jeg og han hadde vært sammen i litt over 2 år da jeg ringte han og sa jeg hadde positiv graviditetstest. han ble så sjokket (var ikke planlagt, jeg gikk på ppiller), at han ikke klarte å tro på meg. dagen etter kom han til meg, så testet jeg foran han, først da gik kdte opp for han. så sa han at han kom til å støtte meg uansett valget jeg tok (abort/beholde). dette var 20. desember. 1. februar flyttet vi sammen. nå er det en uke igjen til termin og han gleder seg til å bli pappa, men 6. juni ble det dessverre slutt mellom oss, og han fant seg en ny dame etter litt over 2 uker, men de gjorde det slutt på lørdag. nå er han på dealern med en ny, men men... han gleder seg fortsatt til å bli pappa da selvom han hopper fra dame til dame:P

[Mamma mjaua]

grunnen til at jeg dro opp at han gjorde det slutt med meg, ble på dealern med en ny samme dag, fikk seg ny dame etter 2 uker, gjort det slutt etter en mnd med henne og på dealern med en ny nå samme dag som bruddet, er at det nok er en reaksjon på at han ikke er klar for å bli far, selvom han prøver å overbevise meg om at han gleder seg:P

[Hippomama]

ja, kan være det ja...hørtes logisk ut

[Hippomama]

dytter

[MammanTilKjetil]

BF reagerte ikke noe særlig.. men så har han en x som sa hun var gravid hele tiden og liksom "mistet" det når hun fikk mensen. de var sammen 3 mnd og hun "mista" unger 3 ganger.. regn ut mens-matten selv=P så tror ikke han tok det så seriøst..

 

mamma satte seg ned og begynte å gråte med meg.. men hun sa at det var mitt valg og det var kun jeg som bestemte men at hun og pappa skulle hjelpe meg med å ta valget hvis jeg syntes det var vanskelig. altså di ville fortelle meg hva jeg valgte hvis jeg valgte enten det ene eller det andre.

 

synes foreldrene mine har vært min største støtte. etter jeg fortalte jeg var gravid hadde mamma funnet ut hvordan vi kunne gjøre det hvis jeg ville beholdeslik at jeg ikke skulle tet valg utifra penger, mitt forhold til faren eller bosted. og nå jeg bestemte meg var de veldig glade for meg, selv om jeg var livredd. men de ga meg en følelse av at alt kom til å gå så bra. nå har de fiksa opp 3 rom til meg så jeg og babyen skal ha for oss selv.

 

 

[Hormonelle Frikadelle]

Min reaksjon var den verste! Jeg gråt og reiv meg i håret og tenkte at nå er livet mitt over, var helt hysterisk! Hehe. Jeg ringte til kjæresten min og gråt og ropte og skalv og klarte å klapre fram at jeg var gravid. Jeg forventet den samme reaksjonen fra ham, men han sa bare " Nei, så hyggelig. Det var da fanastisk." og han fortalte at han faktisk hadde snakt med bestevenninnen sin om at han skulle fortelle meg at han ville at vi skulle prøve å få barn. Så det var jo perfekt. =) Og mine foreldre ble overlykkelige, og det gjorde også resten av familien. Og faren hans gråt av lykke, og moren ble helt ekstatisk. Så jeg fikk glimrende reaksjoner, på tross av frykten for å få negative. Så det kunne ikke vært bedre.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Samboeren min tvingte meg til å tisse på 10 tester, for det kunne jo være en fabrikkfeil, det er jo liksom "ingen" som blir gravid i første pp! Hehe..

 

Min mor ble kjempe glad:-)

Min far var litt morsom, han spurte så fint om hvordan jeg hadde klart det?! Stakkars, han var litt forfjamset da... Hehe..

[Månefeen ♥]

Testet tidlig en morgen, mens han enda lå i sengen. Fikk en svak positiv strek, så måtte ha en bekreftelse av BF. Han bekreftet streken, og gikk å la seg igjen. Jeg sto der litt paff, og veldig glad Så gikk jeg inn å satte meg på sengen, "jaaa... du skal bli pappa, ingen fler reaksjoner??" Husker ikke helt herfra, men jeg la meg ned ved siden av han så bare smilte vi. Tok oss noen uker å forstå at det er baby på vei, lykkerusen kom sakte men sikkert.

 

Alle besteforeldre har blitt veldig glad og gleder seg masse de og!! Min mor og far fikk vite det med en gang. BF's far sa han hadde ant det og ble ikke overrasket. BF's mor skal få vite det snart (vi har ikke så mye kontakt med henne).

[thea - M har gull i gulping]

Bf ble sjokkert og det var mye fram og tilbake om han ville ha noe med det å gjøre, det gikk ikke mange dager før det ble slutt..

mamma og søskene mine ble skuffa, men alle sa at dette var mitt valg og de skulle støtte meg uansett..

så bestemte jeg meg for å ha det og da begynte de å glede seg..

bf har kommet seg veldig på bare et par uker, det er slutt fortsatt, men vi for se etterhvert:) mamma har tatt helt av, hun har skaffet dåpskjole og barnevogn. hehe:) hun er søt da<3

det er veldig koslig, men det er fortsatt veldig tidlig, jeg er kun 10 uker og 4 dager på vei:)

 

men jeg gleder meg masse og håper at det går bra med lille nurket i magen..

lykke til og gratulerer til alle

 

[Gjest]

BF1 reagerte helt greit. Vi ble enige om å beholde, men så ble han litt vrang og begynte å si at han ikke trodde det var hans barn og ikke ville ha noe med det å gjøre før vi fant ut hvem som var faren (pga mitt utroskap).

BF2 sa bare "åja.." når jeg sa at kunne være hans barn.

 

Mamma og pappa spurte med en gang om jeg skulle beholde, og da jeg sa ja, sa de at de ville støtte meg uansett hva jeg gjorde, og at de visste at jeg ville takle morsrollen utrolig bra.

 

Da jeg ble gravid med nr. 2 relativt kjapt etter jeg fødte nr. 1 fortalte jeg det til BF med en gang og han (en annen enn de to andre) begynte å gråte, og visste ikke hva han skulle gjøre. Jeg selv tok det veldig rolig og pent, og var helt klar på at jeg skulle beholde uansett om han ville stille opp eller ikke. Og sånn ble det, og han stiller opp selv om vi ikke er kjærester.

 

Mamma og pappa var veldig tvilsomme, og mente at det ble for tøft med to små barn så tett etterhverandre, og rådet meg til abort. Jeg ble selvfølgelig veldig sint, men nå tror jeg de gleder seg til barnebarn nr. 2 kommer.