Finnes det noen her som har et barn med ADHD/hyperaktiv osv?

[Anonym bruker]

Jeg kontrollerer ikke barnet mitt. Vi har snart ikke noe liv fordi hun er så vanskelig å ha med å gjøre. Ikke misforstå, hun er veldig snill, utrolig vakker og veldig tidlig ute med alt både motorisk og muntlig(veldig smart). Alikevel så må vi bare innse at det sannsynligvis er noe galt med henne, for hun greier ikke sitte stille i så mye som 1 minutt en gang. Vi kan ikke ha henne med oss ut noe sted, for hun lager scener og nekter å sitte ved bord etc. Når vi kjører bryter hun seg ut av beltet uansett hvor hardt vi strammer, samme i vogn eller sykkelsete. Når hun skal sove må hun ligge fastspent i sele for i det hele tatt greie å falle til ro. Prøver man å ta hene på fanget spreller hun som en gal. Hun liker å kose, og er generøs med klemmer ol. men alt må foregå på hennes premisser.

Dette er bare noen få av mange ting. Før pleide vi å si at hun bare er veldig aktiv, men nå har jeg begynt å tro at det er noe galt med henne.

Jeg er så fortvilt. Selv om jeg elsker henne over alt i verden så greier jeg ikke mer. Hva skal jeg gjøre?

[mathilde]

Hei!

 

Jeg har ikke selv et barn som har det slik, men det høres ut som om dere alle nå er grundig sliten. Hvis barnet ditt er mlm. 1-2 år, er det for tidlig å sette ADHD- diagnosen. Men det er ikke for tidlig å utrede henne! Og den uroen du beskriver, kan faktisk ha mange ulike årsaker annet enn ADHD. Snakk med fastlege eller helsestasjon og be dem hjelpe dere- sånn kan dere ikke fortsette! Masse lykke til!

[Gjest]

Det er riktig som det sies over at det er for tidlig å sette noen ADHD-diagnose på en så liten unge. Det gjøres ikke. Men jeg så et innslag på Puls på NRK, om at de prøvde ut melke- og glutenfri diett på barn som var veldig urolige, og det hadde visst svært positive resultater. Men det er viktig at dette gjøres i samarbeid med lege, for å sikre at barnet får den næringen det trenger. Kanskje det går an å finne det innslaget på NRK? Jeg så det nå i år. Lykke til i alle fall! Når du er så sliten, er det viktig at dere oppsøker hjelp. Helsestasjonen bør også kunne hjelpe i forhold til grensesetting, å være konsekvent osv. Det er jo en krevende alder generelt, og såkalt smarte barn er nok mer intense grensetestere.

[Anonym bruker]

Skulle tro det var min jente på 19 mnd du beskriver. Er helt totalt utslitt selv:-(

[Gjest]

må bare få sagt dette..

 

jeg har ADHD selv.. jeg har gått på medisiner som bare har gjort meg deprimert.. det eneste som hjalp var å kutte ut sukker å prøve å spise så rein mat som mulig.. er helt overlykkelig at jeg fant ut av dette.. er ikke hissig eller noe.. klarer å konsentrere meg.. lese. sitte stille osv osv osv.. alt dette uten bivirkninger..

 

jeg kunne aldri anbefalt medisiner.

[Gjest]

Her kan du lese mer om dietten jeg nevnte:

 

http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.4476897

[Gjest]

Men selve innslaget jeg mente handla om barn som var for små til å få noen diagnose, bør gå an å finne det og.

[Anonym bruker]

Huff, ja har mange gang tenkt d samme. Jenta mi er ikke fyllt 1 år ennå. Og er stor sett spinnvill... Takk gud for at hun ikke kan gå ennå.

Da hun rundet ca. 6 mnd var d som om noen slo på en bryter....

Fra dagen hun var født har hun alltid vært utrolig rolig, skrek ikke før hun var over to mnd (uten om akkurat da hun ble født) sove hele natta fra dag 1. Var så rolig at noen mente hun var unormal rolig.

Men så kom den dagen alt ble nesten helt motsatt.

Klarer ikke sitte i ro på fanget i d hele tatt. Kanskje i noen sek hvis hun ser en morsom reklame eller noe. Å stelle henne er en ren prøvelse. og når jeg skal gi henne mat klarer hun ikke konsentrere seg om maten men skal gjøre alt annet. Ender med at hun får i seg noen skjeer så gir jeg opp. Gidder ikke lure i henne mat. Har gått til ansakffelse av lekegrind da jeg ikke kan slippe henne ut av syne. Er SÅ flink med å finne på ugang. Går heller ikke ann å snakke til henne å si nei. Da flirer hun som bare d, har også forsøk å knipse henne på fingrene eller dra henne i hårluggen hvis hun lugger meg. Men da ler hun bare ennda mer.

Hun har også klart å nesten reve ned en gardin... Og hun er både festa og stroppa i senga men finner henne ofte hoppende i senga.

 

Har d ikke så ille når vi er ute, for da er d så mye å se på, men hun sitter slettes ikke i ro da heller.

Og jeg finner henne ofte stående i stolen sin.

Men jeg sier til meg selv hele tiden, i håp om at jeg har rett... At dette bare er en LAAAAANG fase og kanskje hun vil roe seg etter hvert eller så er hun "bare" veldig aktiv.

Prøver å ikke gi henne noe med sukker i, men svigers blir drittsur og sier unger kan ikke reagere på sukker for d har dem sett på tv.

Men,men håper sårt at dette vil roe seg. Er så trist når ingen vil ha henne på fanget fordi hun er så vil. Og pappaen hennes har vist gitt opp, gidder ikke å prøve noen ting med hennes. Så GUD jeg er sliten nå!!!!!

Men jeg skal være gla at hun er frisk og rask da.

[Gjest]

Men kjære vene sånn er det jo å ha barn! datteren min er også sånn men jeg synes det er helt herlig jeg, for en aktiv og morsom jente jeg har tenker jeg:) Jeg klarer jo ikke holde tritt med henne og må være streng og sette grenser hele tiden(uten at hun hører særlig etter) , men jeg tar det med godt humør. Det trenger ikke være noe galt med barna deres selv om de er aktive, prøv heller å få litt avlastning se litt på dere selv, hva kan dere gjøre annerledes? kanskje dere må finne på flere aktiviteter i hverdagen feks? :)

 

(Og drit nå for gudsskyld i hva svigerforeldrene dine sier om sukker, det er jo ditt barn og du bestemmer hva hun får i seg!)

[Anonym bruker]

Enig med Rosa elefant, det er faktisk sånn det er att ha barn! Har en frisk, blid, våken, observant og VELDIG aktiv jente. Hun får raseriutbrudd men smiler og flørter mye med folk også. Selvfølgelig er det slitsomt ibland, alle har lov å være slitne....men hvis følelsen av att være sliten tar overhand synes jeg man skal søke hjelp. Begynne med å kontakte helsestasjonen.

 

Må bare fortelle att jeg i perioder har vært litt frustrert og sliten over att datteren er så aktiv, har ibland tenkt tanken att jeg skulle ønske hun var litt roligere som mange andre barn. Men siden jeg begynnt å forandre mine tanker/forventninger om henne så synes jeg det går så mye bedre:) Tenk på ditt barns alle positive egenskaper! det er vi voksne som må tilrettelegge hverdagen på best mulig måte. Som rosa elefant sier, hva kan dere gjøre annerledes? Alle mennesker er unike og barnet ditt må aksepteres og elskes for den det er.

 

 

 

 

 

 

 

 

[mams i april]

Det er forskjell på å ha et aktivt barn, og et nærmest ukontrollerbart barn da ! jeg har en meget aktiv jente selv, som "aldri" har gått men løpt fra første stund. Hun sitter meget sjelden frivillig i fanget, og vrir seg alltid ut når hun blir båret. Men når barnet klarer å vri seg ut av sykkelsete og vogn fastspent i seler, og må bli bundet i senga for å roe seg da synes jeg ikke vi skal bagatellisere ! Har stor medfølelse for at dere er sliten. Klart dere trenger støtte og råd !

[Anonym bruker]

Tusen takk til dere som viser forståelse og faktisk forstår at det ikke bare er snakk om å være aktiv! Har flere venninner med aktive barn også, som t.o.m jobber i barnehage, men alle er enige om at det er litt spesielt med min datter. Kan legge til at hun knapt spiser noe som helst, er veldig kresen men i tillegg så har hun problemer med mandlene, de er DIGRE, skal opereres ut om kort tid. jeg har et håp om at det både skal gjøre henne roligere, samtidig som hun vil spise bedre. Jeg merker at hun er lettere å ha med å gjøre når hun spiser bra, men fremdeles er hun i overkant aktiv altså.

Må også legge til at vi er veldig strenge foreldre begge to, og at vi ikke har problem med grensesetting. Det er nok kanskje heller litt i overkant andre veien. I dag ringte jeg helsestasjonen, og hun skulle få komme på torsdag så får vi se om de kan hjelpe oss.

Avlastning er heller ikke et alternativ da jeg ikke har en sjel som kan passe henne desverre. Mannen min reiser en del så jeg er mye alene med henne.

[Gjest]

Jeg har full forståelse for at man er sliten , jeg blir jo det selv mange ganger selv om jeg har god hjelp av mann og barnevakter. At mannen din reiser mye må være tøft! jeg synes bare at det du beskriver høres ut som mitt barn, hun er 13 mnd og helt lik og jeg har aldri tenkt at noe er galt med henne. Håper helsestasjonen kommer med gode råd for at dere klarer å takle henne bedre:) Lykke til, hold oss oppdatert da:)

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 3år. Han var helt hyperaktiv frem til nå! Nå begynner han å bli voksen - og har vokst fra seg dette å være hyper. Det å være aktiv er noe helt annet! Jeg kjenner meg godt igjen med det at "barnet ikke finner roen".

 

Vil bare minne deg på at barn med store mandler gjerne sover veldig lett - og derfor er svært trøtt på dagtid. De har ikke kommet dypt nok i søvn til å fungere normalt på dagtid. Noen barn blir ikke søvninge når de er trøtte, men mer aktive - overtrøtte. Så mulig en operasjon vil hjelpe dere.

 

Vi hadde ikke noe med mandlene....bare en svært urolig gutt. Han begynte å løpe ved 9mnd! Hoppet fra store høyder før 1år - og har aldri grått etter å ha slått seg. Det har han ikke hatt tid til! Men han har vokst det fra seg. Tenkte flere ganger på ADHD...men slik var det ikke.

Nå elsker gutten min å pusle, se på tv, male....gjøre ting hvor man sitter i ro. Samtidig er han aktiv- men ikke hyper.

 

Vi fant ut at min gutt reagerte ved å bli hyper av boller (ekstremt hyper av dette), banan og store mengder av melk.

 

Ellers er mitt tips å rydde huset for ting som kan gå i knas. La henne løpe - og la deg le litt av det. Hva er det veste som kan skje?! En zaccosekk fikk også mitt barn til å sitte stille. Han fant en spesiell ro der.

Mitt problem var ute blandt folk - alt måtte planlegges. Til tider følte jeg gutten min bare var til bry, men du må huske at hun er bare et lite barn.

De fleste andre ser også det. Det gjør ingenting om hun løper og hyler i butikken.

 

Lykke til!