Gå til innhold

April: Livet er ikke lett for tiden :-) (litt sytring)


Anbefalte innlegg

Jeg har nå kommet inni den 14. uke av svangerskapet. Magen vokser, bekkenet ømt. Eldste er litt for massete og sytrete om dagen, minste er bare trøtt og vil være på fange om ettermiddagen, da vil eldeste også. Det kan bli krangel mellom dem allerede... De leker og hopper oppå meg enkelte ganger og magen min har fått noen ordentlig spark fra begge to (selvfølgelig ikke med vilje). Som 3. gangs, kjenner jeg voksesmerter (at livmoren vokser) ekstra godt. Det kommer som sterk menssmerter... Humøret svinger noe voldsomt også, tar til tårer for ingenting.

 

Nok klage for en dag, :-D Jeg er jo heldig som blir gravid så lett, og jeg fikk se spiren i magen igår på sykehuset (ble henvist pga. blødning og smerter), og den viftet til meg. Og jeg må innrømme at jeg har en flink mann som bidra så godt han kan, så jeg skal ikke klage! Bare en liten oppdatering fra meg :-)

Fortsetter under...

Du får en klem fra meg også - og jeg vet veldig godt hvordan du har det. Ligger her og er kvalm og fæl, føler meg som en haug med crap (alt lukter jo enten jeg er ren eller skitten), orker knapt leke med Matilde (for hun lukter så rart??!?) og selv om hun ikke har noen å være sjalu med ennå får jeg mer enn nok mange ganger. Mannen min har plutselig fått eneansvar for hus og heim og er nok drittlei om dagen (vært sykemeldt i snart en mnd), og jeg ligger på sofaen og ser rotet tårne seg opp rundt meg uten at jeg orker å gjøre noe med det (og ikke kan jeg mase på stakkars gubben heller som er møkksliten når klokka er åtte etter å ha underholdt en trassig 3åring).

 

men så koselig med et lite vink fra mini i magen da! Fått vite hva kjønn h*n er også, eller er det hemmelig? Ennå 2mnd til jeg skal til ul, selvom vi har fått en sneakpeek på tidlig ul i uke 7. Bare en liten ertebelg som ennå ikke hadde fått luffer å vifte med, hehe.

 

Lykke til Mamma til nora og emma - det blri bra etterhvert :o)

Takk for klemmene, Expat og Yaddaline!! Føler meg bedre allerede :D

 

Yaddaline, kvalmen går over etter hvert, det er sikkert! Jeg var og kvalm denne gangen, og merker at den slapp tak litt etter hvert fra uke 12... Nå føler jeg bare at jeg kan være uggen sånn av og til. Du må jo bare ta hensyn til formen din i de første tre mnd. De aller fleste blir jo bedre og mer energisk etter de 3 første mnd. Jeg har lært å ikke "se" rotene, helt til mannen min ikke orke mer og rydder, hehe... Det er jo han som vasker toalettene, støvsuger, lager mat osv., mens jeg underholder ungene og tar klesvask :-)

 

Har ikke fått vite kjønn ennå. Ikke fordi jeg ikke ønsker å vite, men fordi han som tok UL på sykehuset igår hadde tydeligvis dårlig tid! Jeg ventet 30 min for å komme inn, og hele undersøkelse inkl. samtale og UL varte vel mindre enn 10 min. Han var og veldig "hard hendte", så det hele var veldig ubehagelig for meg... Jeg kunne ikke si noe for han tok jo meg inn som akutt pasient. Ble aldri fortalt hva han så etter i underlivet siden jeg blødd og hadde smerter, han bare "rota" til der nede og til slutt en innvendig UL. Jeg ventet i flere 10 sek (føles som en evighet) før jeg endelig spurte om han så noenting for han hadde skjermen mot ham, jeg kunne ikke se en ting! (Jeg var der ALENE) Var jo forbredt på det verste, så de sekundene var bare så ubehagelig! Da snudde han skjermen mot meg, og sa her vinket babyen til deg, der er hode, hender, hjerte. Og plutselig så var han ferdig og sa at jeg kunne kle på meg! Han fortalte meg at det så bra ut,men ennå kan jeg oppleve abort(??!). Jeg spurte om ikke risikoen er lav siden de første 12 ukene er over. Jo, sa han, men abort-risikoen vil jo alltid være der. Spurte om jeg skulle ta det med ro, tenker mest på hjemme. Han oppfattet som om jeg spurte om sykemelding, og sa at det hjelper lite, for skjer det en abort er det ingenting jeg eller han kunne gjøre, å holde meg i ro som ved sykemelding ville ikke hjelpe på!! Så dermed orket jeg ikke å stille flere spørsmål! Var så forvirret og med blandende følelser på slutten at jeg rett og slett ikke orket å si noe til ham. Var vel og bare glad for spiren i magen min, at h"n er i magen min ennå og er frisk!

 

Uff, dette ble veldig lang... Ville bare få det ut av meg.

Uff, det var en ubehagelig undersøkelse, spesielt med tanke på bekymringene i forkant også - ikke rart mange av oss damer kan bli litt hysteriske for abortfrykten når man får sånne beskjeder... Kan jo trøste deg litt med det jeg har lest gang på gang inne på bim med at har man sett/hørt hjertet banke etter uke 8 så øker sjansene betraktelig for at det kan gå galt (selv om den seff aldri blir lik null).

 

Jepp jeg gleder meg til det går over. Forrige gang holdet det taket helt til uke 20 så jeg forbereder meg på det verste. Til gjengjeld ble jeg ganske energisk etter det (selv om jeg aldri gikk opp i min fulle stilling igjen på jobb pga kynnere og bekkenvondt), så jeg håper graviditeten fra sånn ca september og utover blir bra :o)

Du mener vel "at har man sett/hørt hjertet banker etter uke 8 så MINKER sjansene betraktelig for at det kan gå galt, ;-) hehe...

 

Lykke til videre! Håper du slipper å vente helt til uke 20...

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...